Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser opplever dere har best og værst miljø, og hvorfor? Og er dere fornøyd med deres eget rasemiljø? Synes det kunne vært interssant og høre meningene til folk :)

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så k

Jeg er så fryktelig glad i miljøet at jeg har meldt meg ut

Skrevet

Jeg har Breton (gr 7, stående fuglehund) som er en liten rase. Jeg er aktiv i klubben og synes miljøet er hyggelig, sosialt og inkluderende. Selvsagt er det noen uenigheter innimellom men jeg er veldig glad i klubben og trives.

  • Like 1
Skrevet

Det finnes de verste og de beste innen samtlige av de rasemiljøene jeg har vært innom. Derfor fant jeg tidlig ut at jeg ikke menger meg spesielt i rasemiljøet. Jeg følger med, snakker med de jeg vil snakke med og styrer unna de andre. På utstillinger f.eks omgås jeg de menneskene jeg trives med, og skravler gjerne med nye mennesker innen forskjellige raser, det er alltid noen hyggelige å treffe.
Jeg er dog ikke medlem av raseklubben her i landet, er medlem i to andre land, men det ene landets klubb skal jeg melde meg ut av.

  • Like 1
Skrevet

Retrievermiljøet har jeg bare positive ord å si om, det er fint lite drama.

Jeg oppfatter at det er mer som skjer i selskapshundgruppen, med pudler og andre småhunder.. Schæfer har jeg også fått med meg har et frynsete rykte, samt de rasene som sliter helsemessig. Der er det jo ikke lov til å påpeke det åpenbare eller ønske endring.

Skrevet

Kjenner en del i sheltiemiljøet og er ikke veldig imponert over måten de snakker om andre kenneler og andre i miljøet bla. Og skulle en havne inn på helse og nevne hd røngtning og meg fokus på feilstilteøyehår så bør en være ganske forbredt på å få en god leksjon i at det ikke har noe å si for sheltien :sint01: eller om en skulle ønske valp fra andre en akkuratt de så er det også veldig feil fordi det er vist bare de som kan noe om avl og sånt :sint01: holder meg mest mulig unna dem egentlig

Skrevet

Verste: Tror jeg må si schæferklubben.... har hørt mange "stygge" historier.

Neida, har da hørt verre om dobberman klubben hvor de braker sammen jevnt og trutt :P Prøver å gå klar av konflikter ved å holde hodet lavt, nikker, smiler og holder meg litt for meg selv. Funker fint det. Jeg vet det er mye innad i klubbene hos oss, men som sagt holder meg lavt i terrenget og styrer med mitt på sidelinjen.

Tror det er veldig vanskelig å si noe slikt som verst og best rasemiljø. Alle har vel sitt, noen har sitt litt mer enn andre i perioder vil jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

Nå er ikke jeg så veldig aktiv i retriever - miljøet, men inntrykket mitt er at det er ganske så fint :)

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).
Skrevet

I snuserklubben er det veldig opp og ned, men så er det også 4 forskjellige raser involvert - 9 om man deler i fargevariantene. Mest baluba er det faktisk med riesenfolket som tidvis krangler så fillene fyker om brukskrav. Vi er flest med dverger og der er det stort sett greit om man ser bort fra at enkeltpersoner barker sammen i ny og ne. Litt forskjellige leire er det nok, men det er stort sett sivilisert. Mye tafatte folk da, så jeg vil si 5 på en skala fra 1 til 10.

Skrevet

Selvom det finnes enkelte person-konflikter, og litt opp-og ned- vil jeg si at det generelle miljøet stort sett er godt blant basenji-folk :)

  • Like 1
Skrevet

Har vært med i dobermannklubben og greyhoundklubben. Førstnevne hadde jeg ikke så mye kontakt med, mendiverse ymse folk som er med der, så da blir det lett litt "drama" hihi :P Hadde i hvert fall min del av det i lokalklubben. Mye heftige diskusjoner og tvilsomme karer :P ( kanskje ikke så rart at man holdt seg vekk)

Greyhoundmiljøet virker bra. Får dessverre ikke involvert meg så mye pga her jeg bor. Alt skjer sentralt på Østlandet. Litt vanskelig å bidra og det er en eldre, hard kjerne som kanskje ikke tenker så mye nytt på en måte. Det blir litt sentrert mot seg og sine på en måte.

Skrevet

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).

Det var leit å høre, det har ikke jeg opplevd. Jeg har aldri brukt særlig tid i utstillingsmiljøet, det er nokså delt mellom bruks og utstilling. Men i bruks er det iallefall veldig hyggelig.

Skrevet

Skal ikke skryte på meg å være spesielt inne i whippetmiljøet, men på utstillinger og når jeg har møtt whippetfolk har de vært veldig hyggelige. Det er skryt av andres hunder, applaus for alle i ringen, gratulasjoner og hjelpsomhet. Så enten er det ganske trivelig, eller så ser jeg bare ikke de kjipe tingene :P

Skrevet

BolCot (Bolognese og Coton) klubben er litt opp og ned. Enkelte ting dei overhode ikkje tåler, og enkelte fyrer opp under den minste lille ting. Men er eit par storoppdrettarar som er superhyggelege.

Vart dog fullstendig baluba når Malteserfolka kom inn i klubben også, det endte med at dei trakk rasen rett etter at dei hadde fått den inn.

Så trur det er mykje rart i klubbar for selskapshundar :P

Er ikkje så veldig inne i Etna-miljøet, men mitt lille inntrykk til no, er at det er superkoslege folk. I vert fall dei eg har møtt :ahappy:

Skrevet

Jeg har faktisk opplevd både det beste og det verste i japanermiljøet. Det er til tider en del drama på Facebook-gruppen (av alle ting), litt useriøsitet og en del sterke personligheter med mye meninger som gjør mye ut av seg.

Når det er sagt så har jeg heller aldri vært borti snillere og mer behjelpelige mennesker. Første gang jeg hadde Ozu med som observatør (før jeg stilte ham), så kom flere av de lokale japanerfolkene bort, hilste på gutten og pratet så vennlig med meg. Inviterte meg med på samling og treff og var utrolig vennlige og hyggelige. På min første utstilling kom en av de andre bort til meg, hjalp meg med å stusse og børste riktig - og ga meg en klem da jeg kom ut av ringen igjen med gode resultater.

Så, ja, begge deler. Både mye drama og høylytte mennesker, men også utrolig åpne, vennlige og hjelpsomme mennesker.

  • Like 1
Skrevet

Miljøet i retrieverklubben er ikke bare rosenrødt, i hvert fall ikke når det kommer til utstillingsmiljøet ! Ellers trives jeg godt i klubben, uten å engasjere meg så voldsomt.

Skrevet

Nå er ikke jeg veldig bevandret i rasemiljøer, men noe erfaring har man da fått.

Aussiemiljøet synes jeg har vært veldig opp og ned, men det har jevnet seg veldig ut. Det er stort sett en hyggelig tone inne på aussiegruppa på facebook. Men det er en skam at raseklubben reklamerer for seg selv på gruppa, men ikke tar ansvar for noe der inne, det er nemlig ikke dem som styrer gruppa. Og ikke gidder dem å lage en egen gruppe heller...

Colliemiljøet, er jeg ikke godt kjent med.Men jeg har allerde hørt mye rart, om både meg selv og andrre. Innad miljøet synes jeg det er mye sipping, sytig, kranglig og intriger. Jeg holder meg mest mulig unna, og prøver å ikke si så mye. Men noen ganger klarer jeg ikke å sitte på henda heller.

Skrevet

Jeg liker miljøet "mitt". Jeg har møtt en enkelt gubbe med arkaiske holdninger hva angår avl på HD-hunder, og en som kom bort og korrigerte valpen min fysisk fordi hun ikke ville inn i en agility-tunnel... Og så lo han når hun beit ham. :hmm: Men disse to er jeg absolutt ikke alene om å mene er gærne.

Skrevet

Har inntrykk av at det er noe baksnakk, men sentralt i miljøet er det mange som gjør en veldig god jobb for myndene, alltid står på og er positive. De fleste jeg har møtt og hilst på er hyggelige og blide folk. Det finnes unntak.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...