Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ingen plan og ingen som kan ta over. :| Noen som melder seg frivillig?

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)
  • Like 2
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Skrevet

Hvis jeg hadde gått bort, da har jeg et håp om at hunden hadde havnet hos noen av mine hundevenner som er glad i dyret mitt, og som derfor hadde overtatt han nettopp fordi han er den han er. Han er en spesiell (og du verden for en herlig) skrue, så jeg håper inderlig ikke han hadde blitt en forsøkskanin og kasteball på sine eldre dager. Det er en nitrist tanke..

Guest lijenta
Skrevet

Siden det er sønn som per dags dato får det ansvaret så ville jeg faktisk tro han husket på å kontakte raseklubben så den hadde blitt omplassert via dem. Hvis han fine ut av oppdretter så hadde han kontaktet han også

Skrevet

Jeg har ingen plan og ingen som kan ta over. :| Noen som melder seg frivillig?

Jeg! :)

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

  • Like 4
Skrevet

Gira hadde nok mine foreldre bare overtatt. Hun bor jo tross alt hos dem nå også, frem til vi finner en løsning for at jeg kan få henne opp igjen.

Katten regner jeg med typen hadde ville hatt, evt mine foreldre der også.

Skrevet

Nå som Chicka er såpass gammel så vil jeg at hun skal avlives, men egentlig så har jeg en avtale med mamma at de skal ta vare på hun, har laget en reel avtale med hun siden jeg har har vært på nippet til å dø et par ganger pga sykdom.

Avtalen ble laget for endel år siden og for et par uker siden så snakket vi faktisk om det og da ble vi enige om at hun kunne bo hos dem litt til det rundt dødsfallet roet seg, også vil jeg helst at hun skal avlives.

Skrevet

Meg : beholder du hundene om.jeg dør?

Bonden : *stirre mildt sagt uforstående på rare damen*

Meg: nei altså, tråd på sonen...

Bonden: ahaa, vet ikke.

Regner med han hadde beholdt hottie og kasko og bed tøfflus om hjelp med noe mer til lup.

  • Like 1
Skrevet

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Det var bra du valgte hun, for jeg kunne gjerne tatt meg av Pippin, jeg har vært forelsket i han i maaaange år :wub::wub::wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg! :)

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

Det var bra du valgte hun, for jeg kunne gjerne tatt meg av Pippin, jeg har vært forelsket i han i maaaange år :wub::wub::wub:

Å, så søte dere er! :heart:

  • Like 1
Skrevet

Det var bra du valgte hun, for jeg kunne gjerne tatt meg av Pippin, jeg har vært forelsket i han i maaaange år :wub::wub::wub:

Jammen da har vi en plan :D Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt :D

  • Like 3
Skrevet

Jammen da har vi en plan :D Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt :D

Og jeg kan godt ha to "gamlinger", nå er vel ikke Pippin sååå gammel, men han er en voksen mann og jeg syntes han høres ut som en mann som passer hos meg, jeg syntes det er helt ok at de mener litt om andre hunder og at de har andre meninger her og der ;)

  • Like 2
Skrevet

Og jeg kan godt ha to "gamlinger", nå er vel ikke Pippin sååå gammel, men han er en voksen mann og jeg syntes han høres ut som en mann som passer hos meg, jeg syntes det er helt ok at de mener litt om andre hunder og at de har andre meninger her og der ;)

Pippin er grei nok han. Det eneste jeg synes er slitsomt er å ha besøk av folk han ikke kjenner godt. "Ligg" er nå en ting, "bli" er en helt annen ting. Heldigvis legger han seg rett ned og sover hvis jeg putter han i bilburet.

  • Like 1
Skrevet

Aldri tenkt på før! :|

Jeg tror ikke mamma hadde følt seg komfortabel med å beholde Keo, jeg vet hun er utrolig glad i han, men jeg tror også hun vet at han er litt for mye hund for hennes del og at han fortjener å bli brukt på en måte hun ikke har interesse for. Pappa derimot tror jeg kanskje ville tatt han, evt brodern med samboer.

Men jeg velger å tro at jeg har nok av aktive bekjentskaper som kunne tenkt seg en liten Keopapeo om situasjonen hadde vært slik :)

Kanskje ikke! Noen som vil ha Keo om jeg dør på Saltfjellet imorgen!?

Skrevet

Samboer fortsetter å ha de :) Men om vi begge kommer utfor en ulykke, så vet jeg at både familie og venner finner utav det. Det er mange som er glade i dyra våre, så det hadde ikke bydd på noe problem overhodet.

Kanskje minus Shensi, siden hun ikke er husren... Jeg tror ikke det er mange som ønsker en sånn hund når det kommer til stykket :hmm: Så vi kan ikke dø fra lille solstrålen vår rett og slett :wub: Oppdretter skulle blitt kontaktet, så hadde hun garantert funnet utav det! :ahappy::wub: Så enten å bo hos oppdretter eller komme til noen i lundismiljøet.

Skrevet

Jeg vet faktisk ikke. Nå har jeg jo vært i omvendt situasjon. Rocky skulle egentlig bo hos min mor han når jeg valgte å flytte tilbake til Rogaland. Men så ble hun jo så syk så da overtok jeg igjen, ikke så lenge før hun døde diskuterte vi om han skulle flytte tilbake iom det gikk så bra med cellegift osv og hun fint gikk turer, men det var stusselig uten hund osv. Hun hadde ham faktisk hos seg nesten en måned når jeg var på ferie, og det gikk veldig bra, før hun ble akutt sykere og tilslutt døde.

Iom vi var hverandres backup i en slik situasjon så vet jeg faktisk ikke hva som skjer med ham om jeg dør brått. En smal sjanse for at min far og stemor tar over, vist ikke tror jeg nok han blir avlivet eller omplassert. Sambo har i hvert fall null interesse for hund så her blir han ikke. Og han er ikke svigers sin type hund overhodet, han krever litt for mye forholdsregler og tilpassning til at han passer inn der.

Skrevet

Nora går tilbake til oppdretter & deleier.

Leah blir hos hun som strengt tatt eier henne, nemlig datterbarnet. Om datterbarnet fortsetter å være tenåring, så blir nok Leah hos mamma og pappa.

Leah-avkommet veit jeg ikke helt, jeg antar at mamma og pappa vil ha den.

Skrevet

Nico blir hos samboer selvfølgelig.

Hva som skjer med Mono aner jeg ikke.

Han er på en måte mitt ansvar og er ikke noe knyttet til sambo.

Skrevet

Kelpien går til oppdretter som finner et nytt hjem til henne, og kooikeren har jeg en liten liste over folk som er klare til å hive seg over. Så it's all taken care of. Sånn bortsett fra at jeg har planer om å holde meg frisk og rask og bli steingammel da :P

Skrevet

Aldri tenkt på før! :|

Jeg tror ikke mamma hadde følt seg komfortabel med å beholde Keo, jeg vet hun er utrolig glad i han, men jeg tror også hun vet at han er litt for mye hund for hennes del og at han fortjener å bli brukt på en måte hun ikke har interesse for. Pappa derimot tror jeg kanskje ville tatt han, evt brodern med samboer.

Men jeg velger å tro at jeg har nok av aktive bekjentskaper som kunne tenkt seg en liten Keopapeo om situasjonen hadde vært slik :)

Kanskje ikke! Noen som vil ha Keo om jeg dør på Saltfjellet imorgen!?

Kan ta han jeg! :)

(Du trenger ikke dø altså :P)

Skrevet

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Skrevet

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...