Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

Hvis jeg hadde gått bort, da har jeg et håp om at hunden hadde havnet hos noen av mine hundevenner som er glad i dyret mitt, og som derfor hadde overtatt han nettopp fordi han er den han er. Han er en spesiell (og du verden for en herlig) skrue, så jeg håper inderlig ikke han hadde blitt en forsøkskanin og kasteball på sine eldre dager. Det er en nitrist tanke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden det er sønn som per dags dato får det ansvaret så ville jeg faktisk tro han husket på å kontakte raseklubben så den hadde blitt omplassert via dem. Hvis han fine ut av oppdretter så hadde han kontaktet han også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som Chicka er såpass gammel så vil jeg at hun skal avlives, men egentlig så har jeg en avtale med mamma at de skal ta vare på hun, har laget en reel avtale med hun siden jeg har har vært på nippet til å dø et par ganger pga sykdom.

Avtalen ble laget for endel år siden og for et par uker siden så snakket vi faktisk om det og da ble vi enige om at hun kunne bo hos dem litt til det rundt dødsfallet roet seg, også vil jeg helst at hun skal avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg : beholder du hundene om.jeg dør?

Bonden : *stirre mildt sagt uforstående på rare damen*

Meg: nei altså, tråd på sonen...

Bonden: ahaa, vet ikke.

Regner med han hadde beholdt hottie og kasko og bed tøfflus om hjelp med noe mer til lup.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg! :)

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

Det var bra du valgte hun, for jeg kunne gjerne tatt meg av Pippin, jeg har vært forelsket i han i maaaange år :wub::wub::wub:

Å, så søte dere er! :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen da har vi en plan :D Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt :D

Og jeg kan godt ha to "gamlinger", nå er vel ikke Pippin sååå gammel, men han er en voksen mann og jeg syntes han høres ut som en mann som passer hos meg, jeg syntes det er helt ok at de mener litt om andre hunder og at de har andre meninger her og der ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kan godt ha to "gamlinger", nå er vel ikke Pippin sååå gammel, men han er en voksen mann og jeg syntes han høres ut som en mann som passer hos meg, jeg syntes det er helt ok at de mener litt om andre hunder og at de har andre meninger her og der ;)

Pippin er grei nok han. Det eneste jeg synes er slitsomt er å ha besøk av folk han ikke kjenner godt. "Ligg" er nå en ting, "bli" er en helt annen ting. Heldigvis legger han seg rett ned og sover hvis jeg putter han i bilburet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tenkt på før! :|

Jeg tror ikke mamma hadde følt seg komfortabel med å beholde Keo, jeg vet hun er utrolig glad i han, men jeg tror også hun vet at han er litt for mye hund for hennes del og at han fortjener å bli brukt på en måte hun ikke har interesse for. Pappa derimot tror jeg kanskje ville tatt han, evt brodern med samboer.

Men jeg velger å tro at jeg har nok av aktive bekjentskaper som kunne tenkt seg en liten Keopapeo om situasjonen hadde vært slik :)

Kanskje ikke! Noen som vil ha Keo om jeg dør på Saltfjellet imorgen!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer fortsetter å ha de :) Men om vi begge kommer utfor en ulykke, så vet jeg at både familie og venner finner utav det. Det er mange som er glade i dyra våre, så det hadde ikke bydd på noe problem overhodet.

Kanskje minus Shensi, siden hun ikke er husren... Jeg tror ikke det er mange som ønsker en sånn hund når det kommer til stykket :hmm: Så vi kan ikke dø fra lille solstrålen vår rett og slett :wub: Oppdretter skulle blitt kontaktet, så hadde hun garantert funnet utav det! :ahappy::wub: Så enten å bo hos oppdretter eller komme til noen i lundismiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke. Nå har jeg jo vært i omvendt situasjon. Rocky skulle egentlig bo hos min mor han når jeg valgte å flytte tilbake til Rogaland. Men så ble hun jo så syk så da overtok jeg igjen, ikke så lenge før hun døde diskuterte vi om han skulle flytte tilbake iom det gikk så bra med cellegift osv og hun fint gikk turer, men det var stusselig uten hund osv. Hun hadde ham faktisk hos seg nesten en måned når jeg var på ferie, og det gikk veldig bra, før hun ble akutt sykere og tilslutt døde.

Iom vi var hverandres backup i en slik situasjon så vet jeg faktisk ikke hva som skjer med ham om jeg dør brått. En smal sjanse for at min far og stemor tar over, vist ikke tror jeg nok han blir avlivet eller omplassert. Sambo har i hvert fall null interesse for hund så her blir han ikke. Og han er ikke svigers sin type hund overhodet, han krever litt for mye forholdsregler og tilpassning til at han passer inn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora går tilbake til oppdretter & deleier.

Leah blir hos hun som strengt tatt eier henne, nemlig datterbarnet. Om datterbarnet fortsetter å være tenåring, så blir nok Leah hos mamma og pappa.

Leah-avkommet veit jeg ikke helt, jeg antar at mamma og pappa vil ha den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien går til oppdretter som finner et nytt hjem til henne, og kooikeren har jeg en liten liste over folk som er klare til å hive seg over. Så it's all taken care of. Sånn bortsett fra at jeg har planer om å holde meg frisk og rask og bli steingammel da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tenkt på før! :|

Jeg tror ikke mamma hadde følt seg komfortabel med å beholde Keo, jeg vet hun er utrolig glad i han, men jeg tror også hun vet at han er litt for mye hund for hennes del og at han fortjener å bli brukt på en måte hun ikke har interesse for. Pappa derimot tror jeg kanskje ville tatt han, evt brodern med samboer.

Men jeg velger å tro at jeg har nok av aktive bekjentskaper som kunne tenkt seg en liten Keopapeo om situasjonen hadde vært slik :)

Kanskje ikke! Noen som vil ha Keo om jeg dør på Saltfjellet imorgen!?

Kan ta han jeg! :)

(Du trenger ikke dø altså :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...