Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsket meg en lys lapphund. Jeg synes de svarte ofte kunne se så voldsomme ut.

Menne den lille lyse valpen min, han er nesten helt sort nå. Viltfarga med sorte dekkhår.

Neste hund (ja for det blir en neste selv om mannen ikke er enig enda) da har jeg lyst på en sobel eller hvit lapphund. Og jeg vet man ikke skal velge på farge men se på hunden. Men jeg har nå lyst på det da, så får vi se hva jeg ender opp med.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Når vi satte oss på listen hadde vi et innerst ønske om å få tildelt en sort med tegninger, men vi fikk han brune i kullet, fordi det var han som så ut til å passe best hos oss, og han er nå 3 år og vi kunne ikke hatt en bedre hund. Vi viste at vi ikke kunne eller skulle velge etter farge, men ønsket oss i første utgangspunktet en sort, sånn hvis det skulle komme til det at det var mange som tegnet å utvikle seg likt mentalt og farge messig. Men at det ikke ble det gjorde ikke at vi ikke ønsket oss hund fra akkurat den oppdretteren og det kullet, fargen er ikke så viktig, viktigste er en trygg, stabil og frisk hund :)

Skrevet

Jeg sier som mange andre at fargen absolutt ikke er det viktigste. Men for meg er det ganske viktig, selv om det "kravet" står langt nede på lista. Hvis man har krav om farge så må man rett og slett bare innse at å finne den perfekte hunden tar mye lengre tid enn hvis man ikke hadde hatt fargekrav (hvis ikke farge er det eneste man går for da).

Jeg skal ikke ha sort hund igjen med det første. Det er absolutt ikke noe galt med sorte hunder, men de er mye vanskeligere å ta bilder av enn alle andre farger. Hvis jeg skulle hatt en labbe til hadde det blitt en gul.

Drømmehunden min (fargemessig og utseendemessig) er for øyeblikket cifra Mudi. De er så vanvittig nydelige at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. I tillegg er jeg hodestups forelsket i alle raser som har red merle, men spesielt border collie. Red & tan Kelpie er også utrolig nydelige. Røde hunder generelt er utrolig vakre!

Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

Ja, ja, tusen ganger ja! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

Kopierer bare denne jeg - men bytter ut tispe med hannhund :heart:

  • Like 1
Skrevet

Greyhound kommer i mange flotte farger, og jeg får alltid lyst på en ny farge :P Så kjedelig å ha to av samme da hehe. Så jeg er litt overflatisk der ja. Da jeg skulle få ny valp var det en sjangs for at jeg kunne få tilbud om en rødbrindle valp, akkurat lik Nitro. Hadde jeg blitt tilbudt den, så ville jeg ikke turt å sagt nei. Men jeg håpet veldig på at det ikke ble den. Og jeg endte opp med min favoritt farge Rød. Yeey. Nå er jeg blitt mer opptatt av at individet skal passe meg, så kan hende at jeg ikke bryr meg så mye om farge neste gang.

Skrevet

Farge har ingen betydning for meg, men jeg ender alltid opp med samme farge og ører på hundene likevell - tricolor med ståører :lol:

Skrevet

Jeg elsker alt som er tricolor og merle. MEN ingen ting slår en snasen rød jaktlabb. Skikkelig "fox red" staselig hannhund :wub:

Kan godt hende jeg går litt etter farge neste gang jeg skal ha hund. Det kommer an på hvor tålmodig jeg er det. Man kan få i pose og sekk tenker jeg, men det er klart det kan ta tid, så må man passe på å ikke se seg blind da, bare fordi man går å venter :P

Skrevet

Hvilken farge kommer an på hvilken rase. Nå er den temmelig enkel på japaner, da, siden de bare kommer i hvitt. :P

Min drømmerase er schäfer, og der må jeg innrømme at jeg synes sort sadel og rødbrune tegninger er det vakreste og er det jeg drømmer om.

Skrevet

Har heller aldri valgt etter farge. Med det sagt er den fineste fargen på Whippet (for meg) fawn. Men har ingen fawn her hjemme, selv om vi har hatt kull med "favoritt" farga mi.

Men på A - Kullet skulle vi beholde ei tispe og jeg forelsket meg helt i to. Ei brindlet, og ei helt hvit. Fargen ble nok det siste vi gikk etter når vi måtte bestemme oss til slutt og vi beholdte den hvite :)

Skrevet

Jeg velger glatt ut fra farge jeg. Jeg *ser* ikke engang på kull som er gul/tigret eller sort/blå. De kan være så pene og friske de vil, men jeg skal ha fra harlekinfamilien, enkelt og greitt.

Skrevet

Det er jo som får flere sier her så utrolig mye viktigere ting å se på, men i en ideell verden, og alt annet virkelig var likt, så enten en sort med enda mer tan tegninger enn min, med klare fine avtegninger, evt en skikkelig lekker mørkbrun med klare hvite tegn, sånn nesten sjokoladebrun. Det er lekkert. Viltfargede kan være fine, men jeg foretrekker klare tegninger merker jeg. Liker sjeldent creme eller soble, soble kan ha fine fargenyanser, men da må de være litt mørke. Dessuten er det så vanskelig å ta bilde av en lys hund når jeg har mørk hund fra før, derfor ville jeg heller ikke tatt helsort :lol: Men, cremefargede som er veldig lyse med mørkt pigment er griselekkert, da. Men da skal det være klart mørkt pigment, mørke øyne, sort snute og mørke lepper. Liker ikke når alt blir sånn griserosa :lol:

Jeg ønsket meg en lys lapphund. Jeg synes de svarte ofte kunne se så voldsomme ut.

Menne den lille lyse valpen min, han er nesten helt sort nå. Viltfarga med sorte dekkhår.

Neste hund (ja for det blir en neste selv om mannen ikke er enig enda) da har jeg lyst på en sobel eller hvit lapphund. Og jeg vet man ikke skal velge på farge men se på hunden. Men jeg har nå lyst på det da, så får vi se hva jeg ender opp med.

Fins itj hvit lapphund (genetisk sett) :) Det kalles creme, men det finnes noen som er så lyse at du omtrent bare ser det på ørene da :)

Skrevet

Det er så sinnsykt mange valper på markedet at det ihvertfall i min rase er mulig å få akkurat det man vil ha i ønsket farge. Uten å gå på kompromiss med andre ønsker. Ikke hjemme i Norge akkurat men.... Jeg har en formening om farge ja :D

Skrevet

Min rase finnes i fire forskjellige farger, og jeg kunne godt tenkt meg en av hver :P Har nå en röd/hvit, hadde en tricolor, og var på valpeliste for å få en brindle/hvit. Men det viktigste er at fargen er godkjent, ellers er det ikke så nöye egentlig.

Skrevet

Mer generelt så er jeg veldig svak for brune hunder. Brun labbis, brun border collie, brun kelpie, brun doberman... Det er noe med brune hunder, altså. *sukk* Så hvis jeg går for BC en dag (som ikke er helt utelukket), så vil drømmen være en brun-og-hvit.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har valgt etter farge og tegninger så lenge det er mulig (sammen med andre egenskaper) :) Rød og hvit engelsk settere (med mye farge, spesielt på hodet) er det fineste synes jeg, men på denne rasen er det ikke vanskelig å velge etter farge da alle (i hvertfall rød/hvit, svart/hvit og tricolour) er ganske vanlig :) Er man ute etter en lemon eller lever er det litt vanskeligere :)

I kullet til Bris var alle røde og hvite, så der var fargen spikra :P

Skrevet

Boxer kommer i tigret eller rød, med eller uten hvite tegninger. Og så er statistisk sett 25% hvite, men det er en feil farge i følge standard. De tigrete kan være røde med sort tigrering eller motsatt, veldig veldig mørk tigret, nesten sort med røde tigreringer. Jeg har hatt både tigrete og røde boxere. Favoritten er rød tigret. Men vil nok aldri la farge komme først.

Skrevet

Blir det en mops til blir det fawn :) Jeg liker fargen og uttrykket i ansiktet kommer så godt fram, men personlighet går alltid foran farge uansett ;)

Skrevet

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom.

Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn også.

Så lenge helse og gemytt kommer først er det ett fett hva slags preferanser man har etter det.

  • Like 10
Skrevet

Jeg liker helfargede hunder bedre en flekkete hunder ( er derfor jeg har en papillon og en springer..... :P ), jeg liker brun bedre enn svart, jeg liker de grå, blå,fawn-ishe fargene og jeg syns lever eller rød/tan er veldig, veldig vakkert.

Hvis jeg skulle kjøpt hund kun etter farge, så ville jeg hatt nesten hva som helst i lever og tan, men skulle jeg vært litt fornuftig hadde det blitt en fieldspaniel eller en kelpie, man skal jo leve med hunden og..... Eller en brun labrador, eller en mørk vorsteh... eller en weimaraner, eller, eller, eller.....

Når det er sagt, så hadde jeg jo aldri vurdert å kjøpe hund utelukkende på farge, og jeg hadde heller ikke valgt valp i et kull jeg ville ha valp fra pga farge. Men sånn i et parallellt univers :-p

Skrevet

Tja. Jeg leita etter en hannhund som økte muligheten for å få brunt når jeg begynte å planlegge kull på puddelen jeg, og har egentlig ikke kikka på hannhunder som ikke kan gi brunt. Bare fordi at en skikkelig brun puddel er lekkert! Den neste hunden jeg kjøper inn, er sannsynligvis en hvit mellompuddel, bare fordi at jeg har lyst på. En hvit hannhund som heter Pretty Fly For A White Guy, kanskje :P

Jeg kikker ikke på kull som ikke oppfyller visse minstekrav til helse og mentalitet uansett, så jeg tar meg den luksusen å kunne velge etter farge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...