Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsket meg en lys lapphund. Jeg synes de svarte ofte kunne se så voldsomme ut.

Menne den lille lyse valpen min, han er nesten helt sort nå. Viltfarga med sorte dekkhår.

Neste hund (ja for det blir en neste selv om mannen ikke er enig enda) da har jeg lyst på en sobel eller hvit lapphund. Og jeg vet man ikke skal velge på farge men se på hunden. Men jeg har nå lyst på det da, så får vi se hva jeg ender opp med.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Når vi satte oss på listen hadde vi et innerst ønske om å få tildelt en sort med tegninger, men vi fikk han brune i kullet, fordi det var han som så ut til å passe best hos oss, og han er nå 3 år og vi kunne ikke hatt en bedre hund. Vi viste at vi ikke kunne eller skulle velge etter farge, men ønsket oss i første utgangspunktet en sort, sånn hvis det skulle komme til det at det var mange som tegnet å utvikle seg likt mentalt og farge messig. Men at det ikke ble det gjorde ikke at vi ikke ønsket oss hund fra akkurat den oppdretteren og det kullet, fargen er ikke så viktig, viktigste er en trygg, stabil og frisk hund :)

Skrevet

Jeg sier som mange andre at fargen absolutt ikke er det viktigste. Men for meg er det ganske viktig, selv om det "kravet" står langt nede på lista. Hvis man har krav om farge så må man rett og slett bare innse at å finne den perfekte hunden tar mye lengre tid enn hvis man ikke hadde hatt fargekrav (hvis ikke farge er det eneste man går for da).

Jeg skal ikke ha sort hund igjen med det første. Det er absolutt ikke noe galt med sorte hunder, men de er mye vanskeligere å ta bilder av enn alle andre farger. Hvis jeg skulle hatt en labbe til hadde det blitt en gul.

Drømmehunden min (fargemessig og utseendemessig) er for øyeblikket cifra Mudi. De er så vanvittig nydelige at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. I tillegg er jeg hodestups forelsket i alle raser som har red merle, men spesielt border collie. Red & tan Kelpie er også utrolig nydelige. Røde hunder generelt er utrolig vakre!

Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

Ja, ja, tusen ganger ja! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

Kopierer bare denne jeg - men bytter ut tispe med hannhund :heart:

  • Like 1
Skrevet

Greyhound kommer i mange flotte farger, og jeg får alltid lyst på en ny farge :P Så kjedelig å ha to av samme da hehe. Så jeg er litt overflatisk der ja. Da jeg skulle få ny valp var det en sjangs for at jeg kunne få tilbud om en rødbrindle valp, akkurat lik Nitro. Hadde jeg blitt tilbudt den, så ville jeg ikke turt å sagt nei. Men jeg håpet veldig på at det ikke ble den. Og jeg endte opp med min favoritt farge Rød. Yeey. Nå er jeg blitt mer opptatt av at individet skal passe meg, så kan hende at jeg ikke bryr meg så mye om farge neste gang.

Skrevet

Farge har ingen betydning for meg, men jeg ender alltid opp med samme farge og ører på hundene likevell - tricolor med ståører :lol:

Skrevet

Jeg elsker alt som er tricolor og merle. MEN ingen ting slår en snasen rød jaktlabb. Skikkelig "fox red" staselig hannhund :wub:

Kan godt hende jeg går litt etter farge neste gang jeg skal ha hund. Det kommer an på hvor tålmodig jeg er det. Man kan få i pose og sekk tenker jeg, men det er klart det kan ta tid, så må man passe på å ikke se seg blind da, bare fordi man går å venter :P

Skrevet

Hvilken farge kommer an på hvilken rase. Nå er den temmelig enkel på japaner, da, siden de bare kommer i hvitt. :P

Min drømmerase er schäfer, og der må jeg innrømme at jeg synes sort sadel og rødbrune tegninger er det vakreste og er det jeg drømmer om.

Skrevet

Har heller aldri valgt etter farge. Med det sagt er den fineste fargen på Whippet (for meg) fawn. Men har ingen fawn her hjemme, selv om vi har hatt kull med "favoritt" farga mi.

Men på A - Kullet skulle vi beholde ei tispe og jeg forelsket meg helt i to. Ei brindlet, og ei helt hvit. Fargen ble nok det siste vi gikk etter når vi måtte bestemme oss til slutt og vi beholdte den hvite :)

Skrevet

Jeg velger glatt ut fra farge jeg. Jeg *ser* ikke engang på kull som er gul/tigret eller sort/blå. De kan være så pene og friske de vil, men jeg skal ha fra harlekinfamilien, enkelt og greitt.

Skrevet

Det er jo som får flere sier her så utrolig mye viktigere ting å se på, men i en ideell verden, og alt annet virkelig var likt, så enten en sort med enda mer tan tegninger enn min, med klare fine avtegninger, evt en skikkelig lekker mørkbrun med klare hvite tegn, sånn nesten sjokoladebrun. Det er lekkert. Viltfargede kan være fine, men jeg foretrekker klare tegninger merker jeg. Liker sjeldent creme eller soble, soble kan ha fine fargenyanser, men da må de være litt mørke. Dessuten er det så vanskelig å ta bilde av en lys hund når jeg har mørk hund fra før, derfor ville jeg heller ikke tatt helsort :lol: Men, cremefargede som er veldig lyse med mørkt pigment er griselekkert, da. Men da skal det være klart mørkt pigment, mørke øyne, sort snute og mørke lepper. Liker ikke når alt blir sånn griserosa :lol:

Jeg ønsket meg en lys lapphund. Jeg synes de svarte ofte kunne se så voldsomme ut.

Menne den lille lyse valpen min, han er nesten helt sort nå. Viltfarga med sorte dekkhår.

Neste hund (ja for det blir en neste selv om mannen ikke er enig enda) da har jeg lyst på en sobel eller hvit lapphund. Og jeg vet man ikke skal velge på farge men se på hunden. Men jeg har nå lyst på det da, så får vi se hva jeg ender opp med.

Fins itj hvit lapphund (genetisk sett) :) Det kalles creme, men det finnes noen som er så lyse at du omtrent bare ser det på ørene da :)

Skrevet

Det er så sinnsykt mange valper på markedet at det ihvertfall i min rase er mulig å få akkurat det man vil ha i ønsket farge. Uten å gå på kompromiss med andre ønsker. Ikke hjemme i Norge akkurat men.... Jeg har en formening om farge ja :D

Skrevet

Min rase finnes i fire forskjellige farger, og jeg kunne godt tenkt meg en av hver :P Har nå en röd/hvit, hadde en tricolor, og var på valpeliste for å få en brindle/hvit. Men det viktigste er at fargen er godkjent, ellers er det ikke så nöye egentlig.

Skrevet

Mer generelt så er jeg veldig svak for brune hunder. Brun labbis, brun border collie, brun kelpie, brun doberman... Det er noe med brune hunder, altså. *sukk* Så hvis jeg går for BC en dag (som ikke er helt utelukket), så vil drømmen være en brun-og-hvit.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har valgt etter farge og tegninger så lenge det er mulig (sammen med andre egenskaper) :) Rød og hvit engelsk settere (med mye farge, spesielt på hodet) er det fineste synes jeg, men på denne rasen er det ikke vanskelig å velge etter farge da alle (i hvertfall rød/hvit, svart/hvit og tricolour) er ganske vanlig :) Er man ute etter en lemon eller lever er det litt vanskeligere :)

I kullet til Bris var alle røde og hvite, så der var fargen spikra :P

Skrevet

Boxer kommer i tigret eller rød, med eller uten hvite tegninger. Og så er statistisk sett 25% hvite, men det er en feil farge i følge standard. De tigrete kan være røde med sort tigrering eller motsatt, veldig veldig mørk tigret, nesten sort med røde tigreringer. Jeg har hatt både tigrete og røde boxere. Favoritten er rød tigret. Men vil nok aldri la farge komme først.

Skrevet

Blir det en mops til blir det fawn :) Jeg liker fargen og uttrykket i ansiktet kommer så godt fram, men personlighet går alltid foran farge uansett ;)

Skrevet

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom.

Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn også.

Så lenge helse og gemytt kommer først er det ett fett hva slags preferanser man har etter det.

  • Like 10
Skrevet

Jeg liker helfargede hunder bedre en flekkete hunder ( er derfor jeg har en papillon og en springer..... :P ), jeg liker brun bedre enn svart, jeg liker de grå, blå,fawn-ishe fargene og jeg syns lever eller rød/tan er veldig, veldig vakkert.

Hvis jeg skulle kjøpt hund kun etter farge, så ville jeg hatt nesten hva som helst i lever og tan, men skulle jeg vært litt fornuftig hadde det blitt en fieldspaniel eller en kelpie, man skal jo leve med hunden og..... Eller en brun labrador, eller en mørk vorsteh... eller en weimaraner, eller, eller, eller.....

Når det er sagt, så hadde jeg jo aldri vurdert å kjøpe hund utelukkende på farge, og jeg hadde heller ikke valgt valp i et kull jeg ville ha valp fra pga farge. Men sånn i et parallellt univers :-p

Skrevet

Tja. Jeg leita etter en hannhund som økte muligheten for å få brunt når jeg begynte å planlegge kull på puddelen jeg, og har egentlig ikke kikka på hannhunder som ikke kan gi brunt. Bare fordi at en skikkelig brun puddel er lekkert! Den neste hunden jeg kjøper inn, er sannsynligvis en hvit mellompuddel, bare fordi at jeg har lyst på. En hvit hannhund som heter Pretty Fly For A White Guy, kanskje :P

Jeg kikker ikke på kull som ikke oppfyller visse minstekrav til helse og mentalitet uansett, så jeg tar meg den luksusen å kunne velge etter farge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...