Gå til innhold
Hundesonen.no

Pulien Nico og Alaska Husky Toddy


Mud
 Share

Recommended Posts

Vi var innom Letohallen for å hilse på importene til oppdretteren i dag, og Nico var fortsatt like lugn.

Løpetiden har virkelig endret bikkja.

Hun hopper ikke på noen lengre :|

Litt rart å stå å fortelle noen at Nico var spinnvill som valp og de kikker forundret ned på tispa som bare ligger der.

"Å, stoppet vi? Da legger jeg meg.."

Rart å plutselig ha voksen hund over natta.

Hun er fortsatt aktiv og glad, men sååååå mye mer samlet at det nesten er utrolig at det er samme hund som før løpetiden.

Hun har sluttet å sove med Ask av en eller annen rar grunn, nå sover hun heller nede. Ask er litt lei seg for det, men de leker fortsatt mye sammen.

th_20150420_174352.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 497
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nico er en Ungarsk Puli fra Kennel Häxeboet

Toddy er en Alaska Husky på 1 år som ble vår litt sånn tilfeldig. Han er ikke særlig glad i å løpe fort og langt, han vil mye heller kose. Sånt blir det tidlig pensjon av. Enn så lenge bor ha

Advarsel : skryt! Siste runden i valperingen er unnagjort og det ble BIR og en dommer som var fornøyd med det han så. Men det jeg er mest fornøyd med er hodet på lille krapylet. Selv på dogs4a

Posted Images

  • 1 month later...

Herlighet for en skjønn liten raring! :wub: Jeg burde jo ha en sånn kjenner jeg, vi hadde jo matcha med håret, men det er mulig at det ikke er god nok grunn til å få en puli?? :icon_confused:

Det er jo en ypperlig grunn til å få Puli :P

Selv om jeg ser for meg at overgangen fra springer til puli muligens er formidabel :lol:

Sosial puli og sosial springer er to forskjellige ting. En puli ser på alle fremmede gjester som potensielle mordere og prater høylytt om trusselen til det motsatte er bevist :P Dvs i ca 30 sekunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :)

Noen ganger har den ikke ører.

20150527_152428.jpg

Puli er min "guilty pleasure". Helt klart en av mine topp 5 raser. Jeg er usikker på om jeg vil ha en da (liker IKKE bjeffing og skogen er best i skogen og ikke på stuegulvet), men det får fremtiden vise. Første ungareren som kommer i hus blir nok en mudi... en gang... kanskje.

Men se så søt Nico er.. rart ikke ALLE har puli!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var innom Letohallen for å hilse på importene til oppdretteren i dag, og Nico var fortsatt like lugn.

Løpetiden har virkelig endret bikkja.

Hun hopper ikke på noen lengre :|

Litt rart å stå å fortelle noen at Nico var spinnvill som valp og de kikker forundret ned på tispa som bare ligger der.

"Å, stoppet vi? Da legger jeg meg.."

Rart å plutselig ha voksen hund over natta.

Hun er fortsatt aktiv og glad, men sååååå mye mer samlet at det nesten er utrolig at det er samme hund som før løpetiden.

Hun har sluttet å sove med Ask av en eller annen rar grunn, nå sover hun heller nede. Ask er litt lei seg for det, men de leker fortsatt mye sammen.th_20150420_174352.jpg

For en herlig video!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Toddy er en Alaska Husky på 1 år som ble vår litt sånn tilfeldig.

Han er ikke særlig glad i å løpe fort og langt, han vil mye heller kose.

Sånt blir det tidlig pensjon av.

Enn så lenge bor han mest hos lillesøster med familie, siden de har blitt utrolig glad i han. Men om 2 uker flytter han hjem permanent.

Han og Nico er blitt gode venner allerede :)

Kosetrynet...

20150728_172219-1-1.jpg

Trenger litt tilvenning på dette med fisketur.

20150804_121000.jpg

Han må alltid lene rumpa si mot folk *ler*

20150804_124634-1.jpg

Han er flink til å late som Nico er stor og sterk :)

20150731_161740.jpg

Pulijakt

20150731_161348.jpg

20150731_161404.jpg

20150731_161400-1-1.jpg

Første gang hos dyrlegen.

Han snuste og snuste. Fikk ikke med seg at han fikk sprøyte og chip en gang, alt var så spennende!

20150804_173036.jpg

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Toddy er en Alaska Husky på 1 år som ble vår litt sånn tilfeldig.

Han er ikke særlig glad i å løpe fort og langt, han vil mye heller kose.

Sånt blir det tidlig pensjon av.

Enn så lenge bor han mest hos lillesøster med familie, siden de har blitt utrolig glad i han. Men om 2 uker flytter han hjem permanent.

Han og Nico er blitt gode venner allerede :)

Kosetrynet...

Postet bilde

Trenger litt tilvenning på dette med fisketur.

Postet bilde

Han må alltid lene rumpa si mot folk *ler*

Postet bilde

Han er flink til å late som Nico er stor og sterk :)

Postet bilde

Pulijakt

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Første gang hos dyrlegen.

Han snuste og snuste. Fikk ikke med seg at han fikk sprøyte og chip en gang, alt var så spennende!

Postet bilde

Så herlig det første kosebildet var :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig det første kosebildet var :D

Han er skikkelig skikkelig kosegutt *ler*

Grattis han virker så herlig

Han er herlig! Vi må jobbe litt med ressursforsvar ovenfor andre hunder , og det å hoppe inn i bil ( han må bæres ), og det å ikke storme ut av bilen når buret åpnes. Og det hadde vært sabla kjekt om han kunne sitt..Ellers er han relativt perfekt!

Sent fra min SM-G901F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott gutt! En AH etter min smak det der :D

Vet du noe om slekt? Hvor er han fra?

Han er fra en hundekjører i Karasjok som visstnok har bra hunder. Aner ikke hvem..Han har stamtavle, men den har jeg ikke fått enda.

Det er visst mye siberian på linjene , noe som har slått fult ut hos Toddy. Han sparer litt for mye på kreftene etter forrige eiers smak. H*n foretrekker hunder som ivrer etter mer i pausene, ikke legger seg ned for å se på de fine blomstene.

Kullbror skal få prøve seg hos en annen hundekjører som liker hunder med veldig god avknapp :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ser ut som en fin AH, og virker til å ha en fin fin personlighet :)

Han har et utrolig godt hode :) Han har jo ikke akkurat opplevd så mye selvfølgelig, men nå bor han midt I Drammen sentrum og tar alt på strak arm :) I går var første gang han gikk I åpen trapp. Det var ekkelt og vanskelig første gangen , men etter første turen skulle man tro han aldri hadde gjort annet. Han skynder seg ikke slik andre hunder gjerne gjør en gang :)

Fiiin Toddy :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er fra en hundekjører i Karasjok som visstnok har bra hunder. Aner ikke hvem..Han har stamtavle, men den har jeg ikke fått enda.

Det er visst mye siberian på linjene , noe som har slått fult ut hos Toddy. Han sparer litt for mye på kreftene etter forrige eiers smak. H*n foretrekker hunder som ivrer etter mer i pausene, ikke legger seg ned for å se på de fine blomstene.

Kullbror skal få prøve seg hos en annen hundekjører som liker hunder med veldig god avknapp :)

Superfin hund! :D gratulerer!

Han ser veldig fin ut og virker som en trivelig fyr.

(Men jeg kan ikke dy meg:

Den der forrige eieren får sibeians til å høres ut som latsabber. Det er de ikke ;) Dvs ikke de GODE siberians! Med polarhundegenskaper så har de "spare-gen", men som god hundekjører kjører en hundene så de ikke tenker at de er nødt til å spare.

Skal en kjøre langt trenger en forresten hunder som tar det med ro i pausene ;)

Hilsen siberiankjører (som også ha kjørt alaskans tidligere))

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Superfin hund! :D gratulerer!

Men jeg kan ikke dy meg:

den der forige eieren får sibeians til å høres ut som latsabber. Det er de ikke ;) Dvs ikke de GODE siberians! med ekte polarhundegenskaper så har de "spare-gen", men som god hundekjører kjører en hundene så de ikke tenker at de er nødt til å spare.

Skal en kjøre langt trenge en forresten hunder som tar det med ro i pausene ;)

Hilsen siberiankjører (som også ha kjørt alaskans tidligere)

Forrige eier påpekte at det var godt mulig han ville fungert med en annen hundekjører, men at h*n opplevde det som demotiverende med hunder som virket uengasjerte. Jeg ser jo greia her også , han er ivrig de første kilometerene på joggetur med svoger, men så jogger han etterhvert på siden og begynner å be om kos. Nico fremstår som mer trekkvillig liksom *ler*

Det blir spennende å se om den andre kjøreren får til kullbror , han liker som sagt hunder med god avknapp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige eier påpekte at det var godt mulig han ville fungert med en annen hundekjører, men at h*n opplevde det som demotiverende med hunder som virket uengasjerte. Jeg ser jo greia her også , han er ivrig de første kilometerene på joggetur med svoger, men så jogger han etterhvert på siden og begynner å be om kos. Nico fremstår som mer trekkvillig liksom *ler*

Det blir spennende å se om den andre kjøreren får til kullbror , han liker som sagt hunder med god avknapp :)

høres ut som om din er en husky med sans for det gode liv ;) Det finnes noen sånne også. jeg har en jeg også.. .:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...