Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt to hunder av samme kjønn tidligere. Monti er to og et halvt og Dill snart et halvt år. Når vi har hatt tispe og hannhund har de jo fått rusle sammen når vi ikke er hjemme. Samtidig hører jeg jo om hunder som barker i hverandre når valpen blir eldre og sånn, da bør man jo kanskje være hjemme? Egentlig føler jeg det er overhysterisk å skille de av bare fordi de er to hannhunder.

Derfor lurer jeg på hva dere gjør, skiller dere hundene eller lar dere de rusle sammen, vel vitende om at ting kan skje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager f

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i sl

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre Greit å høre hva alle andre gjør! Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skå

Hvis hundene går godt i lag til vanlig ville jeg ikke vært bekymret tror jeg, men heller vært påpasselig med å fjerne ting som de potensielt kan begynne å krangle om som mat/snacks og leker som ligger rundt og slenger.

Vi har alltid hatt to tisper i familien når jeg vokste opp, tror aldri vi skilte de fra hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid vært løse sammen. Aiko er 13 mnd eldre enn Imouto. Jeg har fortalt den historien en million ganger her på sonen, så jeg nøyer meg med sammendraget: Aiko drage mot alle hunder etter at Imouto fikk løpetid, vanvittige hormonforstyrrelser, blei kastrert, alt er fint. De har aldri slåss eller vært dumme med hverandre, og stive nakker og murring etter feks adskillelse (som er noe jeg ville vært mer obs på enn den daglige omgangen) går over etter tre meter på tur ved siden av hverandre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i slike situasjoner: er mor borte, da egler jeg opp til en liten fight.

Jeg har dog alltid vært påpasselig at de ikke har hatt tilgang til noe de kan krangle om (bein, leker ol).

Men, jeg har også tatt hensyn til hundene. Jeg ville f.eks ikke gått fra Mio og Cruella alene hjemme sammen nå. Til det er Mio for barnslig i toppen og Cruella for valp. Derfor blir det bur den korte tiden jeg eventuelt lar dem være hjemme.

Det kan forresten være lurt å gjemme unna dunputer. Jeg kom hjem til to fornøyde rottweilere en gang for lenge siden. De hadde hatt det kjempe moro med to dunputer. Var ikke like moro å samle sammen all duna for meg da ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager for å få hentet ham. Ikke visste jeg at hundene kunne bli gale av å være sammen og ikke visste jeg at gatehunder kunne bli desperate av å være alene hjemme :) Heldigvis visste ikke de det heller :D Så kom Tinka og vi måtte nå etterhvert på skole og jobb og hun og Fibi og Scilos var alene hjemme uten å tygge på hverandre. Så passet vi Mozza i en drøy uke. Jammen meg klarte de å være tre tisper og en Scilos hjemme alene, uten å bry seg i det hele tatt. Så gale Fibi visste åpenbart ikke at hun skulle bli tulling av å ha hele huset og alle hundene å boltre seg med, når de var alene. Nå vet jeg jo ikke om andre hunder blir koko av å være sammen alene hjemme, men mine har aldri blitt det. Ikke Solo, heller. Hun har jo også vært sammen med mine i kortere eller lengre perioder. Som regel finner jeg dem i samme dobbeltseng når jeg kommer hjem :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to hanner og ei tispe samtidig, de var alltid alene sammen uten problem (bortsett fra under løpetida, da var gutta sammen og tispa på eget rom, uproblematisk det og). :) Tenkte aldri på at det kunne skje noe heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp, også da jeg hadde fire hunder på 4 kg, 11 kg, 15 kg og 60 kg. Nå sitter Ymse i bur fordi han er totalidiot om han ikke gjør det. Men etterhvert skal de få gå løse sammen :) Går de godt ellers får de gå løse sammen.
Mange reagerte fordi jeg hadde en dvergpincher og en grand danois løse sammen. Jeg så ikke problemet, de var bestevenner og Kua (dvergen) hadde full kontroll på granden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg skiller dei av, men det er fordi den yngste plager den eldste når han kjeder seg. Har to hannhunder, yngste er eitt år.

Når eg har hatt to vaksne før, tispe + hann, har dei gått fritt i lag. Min gamlig er kastrert så har ikkje vore noko issues med løpetid sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid latt våre være løse sammen hjemme (uansett om det har vært to tisper, en av hvert kjønn eller to hannhunder). Men vi har hunder som går godt sammen og som kan spise godbiter samtidig av samme matskål uten problemer( :P ), så sannsynligheten er særdeles liten for at de plutselig skal barke sammen. Har aldri vurdert noe annet. Noe av gleden ved å ha mer enn én hund er jo at de har selskap i hverandre når de er alene hjemme. :)

Har man to jevngamle hannhunder på samme størrelse som stadig ønsker å ta knekken på den andre så er det jo noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre :lol: Greit å høre hva alle andre gjør!

Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skål og sånne ting uten problemer. og vi har aldri fremme noe som kan skape ressursforsvar uansett.

Men de blir skilt av i blant og det kommer vi nok til fortsette med så lenge Dill er ung og plagsom - men da for Monti sin del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare en hund til daglig, men de gangene vi har passet moren hans over lengre perioder har de vært sammen når de er aleine. Jeg stoler godt på de og vet at det ikke blir klinsj mellom dem. Med andre hunder ville jeg sett an, rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen. Samme når jeg og sambo flyttet sammen, helt til gutta våre barket sammen. Nå kan de ikke være løse sammen selv når vi er tilstede, så de er naturlignok adskilt. Valpen på 1 år står sammen med faren sin på hunderommet med utgang til hundegård. Mine to er løse i stua. Til våren skal vi sette opp en ny hundegård, slik at alle hundene har mulighet til å gå inn/ut som de selv vil. De er hjemme alene 10 timer om dagen, så deilig å ha den muligheten. Alle hundene går godt overens bortsett fra de to store gutta. Amigo og valpen kan fint stå sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 3 hanner er alltid løse sammen.

På hverdagene er også Dina her, så da er alle 4 sammen om jeg skal ut en tur.

Bortsett fra at de ikke får ha leker liggende framme, så tar jeg ingen forhåndsregler da det stort sett aldri er noe bråk mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...