Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt to hunder av samme kjønn tidligere. Monti er to og et halvt og Dill snart et halvt år. Når vi har hatt tispe og hannhund har de jo fått rusle sammen når vi ikke er hjemme. Samtidig hører jeg jo om hunder som barker i hverandre når valpen blir eldre og sånn, da bør man jo kanskje være hjemme? Egentlig føler jeg det er overhysterisk å skille de av bare fordi de er to hannhunder.

Derfor lurer jeg på hva dere gjør, skiller dere hundene eller lar dere de rusle sammen, vel vitende om at ting kan skje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager f

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i sl

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre Greit å høre hva alle andre gjør! Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skå

Hvis hundene går godt i lag til vanlig ville jeg ikke vært bekymret tror jeg, men heller vært påpasselig med å fjerne ting som de potensielt kan begynne å krangle om som mat/snacks og leker som ligger rundt og slenger.

Vi har alltid hatt to tisper i familien når jeg vokste opp, tror aldri vi skilte de fra hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid vært løse sammen. Aiko er 13 mnd eldre enn Imouto. Jeg har fortalt den historien en million ganger her på sonen, så jeg nøyer meg med sammendraget: Aiko drage mot alle hunder etter at Imouto fikk løpetid, vanvittige hormonforstyrrelser, blei kastrert, alt er fint. De har aldri slåss eller vært dumme med hverandre, og stive nakker og murring etter feks adskillelse (som er noe jeg ville vært mer obs på enn den daglige omgangen) går over etter tre meter på tur ved siden av hverandre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i slike situasjoner: er mor borte, da egler jeg opp til en liten fight.

Jeg har dog alltid vært påpasselig at de ikke har hatt tilgang til noe de kan krangle om (bein, leker ol).

Men, jeg har også tatt hensyn til hundene. Jeg ville f.eks ikke gått fra Mio og Cruella alene hjemme sammen nå. Til det er Mio for barnslig i toppen og Cruella for valp. Derfor blir det bur den korte tiden jeg eventuelt lar dem være hjemme.

Det kan forresten være lurt å gjemme unna dunputer. Jeg kom hjem til to fornøyde rottweilere en gang for lenge siden. De hadde hatt det kjempe moro med to dunputer. Var ikke like moro å samle sammen all duna for meg da ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager for å få hentet ham. Ikke visste jeg at hundene kunne bli gale av å være sammen og ikke visste jeg at gatehunder kunne bli desperate av å være alene hjemme :) Heldigvis visste ikke de det heller :D Så kom Tinka og vi måtte nå etterhvert på skole og jobb og hun og Fibi og Scilos var alene hjemme uten å tygge på hverandre. Så passet vi Mozza i en drøy uke. Jammen meg klarte de å være tre tisper og en Scilos hjemme alene, uten å bry seg i det hele tatt. Så gale Fibi visste åpenbart ikke at hun skulle bli tulling av å ha hele huset og alle hundene å boltre seg med, når de var alene. Nå vet jeg jo ikke om andre hunder blir koko av å være sammen alene hjemme, men mine har aldri blitt det. Ikke Solo, heller. Hun har jo også vært sammen med mine i kortere eller lengre perioder. Som regel finner jeg dem i samme dobbeltseng når jeg kommer hjem :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to hanner og ei tispe samtidig, de var alltid alene sammen uten problem (bortsett fra under løpetida, da var gutta sammen og tispa på eget rom, uproblematisk det og). :) Tenkte aldri på at det kunne skje noe heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp, også da jeg hadde fire hunder på 4 kg, 11 kg, 15 kg og 60 kg. Nå sitter Ymse i bur fordi han er totalidiot om han ikke gjør det. Men etterhvert skal de få gå løse sammen :) Går de godt ellers får de gå løse sammen.
Mange reagerte fordi jeg hadde en dvergpincher og en grand danois løse sammen. Jeg så ikke problemet, de var bestevenner og Kua (dvergen) hadde full kontroll på granden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg skiller dei av, men det er fordi den yngste plager den eldste når han kjeder seg. Har to hannhunder, yngste er eitt år.

Når eg har hatt to vaksne før, tispe + hann, har dei gått fritt i lag. Min gamlig er kastrert så har ikkje vore noko issues med løpetid sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid latt våre være løse sammen hjemme (uansett om det har vært to tisper, en av hvert kjønn eller to hannhunder). Men vi har hunder som går godt sammen og som kan spise godbiter samtidig av samme matskål uten problemer( :P ), så sannsynligheten er særdeles liten for at de plutselig skal barke sammen. Har aldri vurdert noe annet. Noe av gleden ved å ha mer enn én hund er jo at de har selskap i hverandre når de er alene hjemme. :)

Har man to jevngamle hannhunder på samme størrelse som stadig ønsker å ta knekken på den andre så er det jo noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre :lol: Greit å høre hva alle andre gjør!

Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skål og sånne ting uten problemer. og vi har aldri fremme noe som kan skape ressursforsvar uansett.

Men de blir skilt av i blant og det kommer vi nok til fortsette med så lenge Dill er ung og plagsom - men da for Monti sin del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare en hund til daglig, men de gangene vi har passet moren hans over lengre perioder har de vært sammen når de er aleine. Jeg stoler godt på de og vet at det ikke blir klinsj mellom dem. Med andre hunder ville jeg sett an, rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen. Samme når jeg og sambo flyttet sammen, helt til gutta våre barket sammen. Nå kan de ikke være løse sammen selv når vi er tilstede, så de er naturlignok adskilt. Valpen på 1 år står sammen med faren sin på hunderommet med utgang til hundegård. Mine to er løse i stua. Til våren skal vi sette opp en ny hundegård, slik at alle hundene har mulighet til å gå inn/ut som de selv vil. De er hjemme alene 10 timer om dagen, så deilig å ha den muligheten. Alle hundene går godt overens bortsett fra de to store gutta. Amigo og valpen kan fint stå sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 3 hanner er alltid løse sammen.

På hverdagene er også Dina her, så da er alle 4 sammen om jeg skal ut en tur.

Bortsett fra at de ikke får ha leker liggende framme, så tar jeg ingen forhåndsregler da det stort sett aldri er noe bråk mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...