Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Skrevet

Vi møttes over et slag god gammeldags Twister spill på ungdomsklubben som var for sånn rundt 12 år siden :P vi ga hverandre mye oppmerksomhet etter dette, selvom begge viste at det ikke kunne bli noe, liiiitt stor aldersforskjell, (bygda vøtt :P ) men etter 2 år til med flørting, begge prøvde seg på forhold med andre men vi vendte alltid tilbake til hverandre, konstant meldingsendiger og tlf til hverandre, funka det fryktelig dårlig å ikke bli kjærester, og her sitter vi da, 10 år etter med hus og hund :wub: var vel absolutt ingen som trodde det for 10 år siden :P

  • Like 1
Skrevet

Det var i heisen det sa "klikk". Jeg hadde sett han, først en gang 3 år tidligere, og tenkte da "GUD FOR EN TYNN FYR!!" (han er lang og tynn….).

To mnd før treffet i heisen, så jeg han igjen - gang nr 2 - han kom syklende og stoppet for å snakke med en fyr som jeg stod og avtalte en middagsavtale med (og jeg tenkte igjen: "Hjelpe meg så shabby og snodig den fyren virker….håper han stikker snart…" (han hadde langt hår, hadde på seg en gammel slitt jakke, rund sykkehjelm og tykke "cola-briller"….ingen av delene fikk han beholde senere… ).
Deretter tenkte jeg ikke mer på han før en morgen jeg traff han i heisen på gamle RiT og vi snakket sammen, og plutselig bare klikket det :)

To mnd senere var vi kjærester, mindre enn ett år senere var vi gift -og siden (over 20 år) har vi holdt sammen :)

Skrevet

Vi flyttet inn i samme bofellesskap før vi engang hadde møtt hverandre, så vi bodde sammen allerede før vi ble sammen :)

Gikk vel nesten et halvt år før jeg ble noe særlig kjent med han da, sjenert som jeg er..

Sånn møtte jeg også en av mine forhenværende :). Flyttet inn i kollektiv, bodde der i et halvt år før han inviterte på reinsjakt. Det er utrolig hva som skjer foran et bål under en stjernehimmel langt inni fjellheimen altså :D.

Ellers har jeg vel stort sett funnet mine "dater" gjennom fritidssysler (volleyballtrenere var en hit en periode *fnis*), skole eller jobb.

  • Like 3
Skrevet

Vi begynte i samme jobb ved siden av studiene, sendte noen få jobbrelaterte tekstmeldinger og pang sa det :)

Skrevet

Ble introdusert til han via en felles venn, og tenkte ikke så mye mer over det. Men så møttes vi igjen på fest, snakket sammen og likte hverandre veldig godt :) Jeg var da sammen med eksen min (som forøvrig bodde langt unna :P ), som jeg hadde "ventet" på å bli sammen med i flere år... Han måtte jeg bare gå ifra etterhvert, fordi jeg merket at det var noe veldig spesielt mellom meg og min nåværende kjæreste! Nå har vi kjent hverandre i 3 år og forlovet er vi også blitt. :)

Skrevet

Vi møttes på nett, men på IRC. Dette var i gamle dager, før nettdating var det store. :P

Begge har en del venner der og var på et par felles kanaler i studietiden, og så tok han kontakt med meg privat en dag han la merke til at jeg var utafor. Så snakket vi i timesvis daglig noen uker og så ble vi sammen.

Vi er forøvrig begge fortsatt aktive på irc og det er vår primære kommunikasjonskanal når ikke begge er hjemme og i samme rommet. ;)

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

  • Like 6
Skrevet

Har vært bekjente hele livet siden vi er fra samme lille bygd, vært i samme festgjeng siden jeg var 15 og bare vært kompiser til vi for noen mnd siden begynte å se hverandre med andre øyne :ahappy:

Skrevet

Vi traff hverandre på en parkeringsplass ved Møsvann av alle ting for halvannet år siden. Jeg var på vei til reinsdyrjakt; han var på vei hjem. Han kom bort og sa hei og lurte på om ikke jeg het xxx - noe jeg måtte svare bekreftende på. Han husket meg fra en jaktreportasje minst seks år tilbake i tid :blink:
Vi pratet vel 10 minutter før jeg forsvant opp på vidda en uke; glemte helt ut fyren før jeg fikk et livstegn via FB tre måneder seinere og han inviterte meg ut på middag. Siden den gang har vi vært kjærester. Jakt og bikkjer er fellesinteressene :)

  • Like 3
Skrevet

Vi var på en snurrig snurr på internbarene på samfundet (Trondheim) og jeg ble med ham hjem.. :lol: Hadde sett ham en gang tidligere, men ikke snakket sammen noe særlig.

Nå har det gått over 5 år, nesten 5,5 år, og hvem skulle trodd :lol: Så folkens, det går an det og :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Felles venner (av meg og eksen min, forøvrig... :P). Jeg ble singel, han var den flotteste jeg hadde sett noen gang, og under over alle under - han følte noenlunde det samme for meg ;) Pga. noe brent barn-attitude hos meg ble det et halv år med dating før vi ble sammen, men vi har vært sammen halvannet og snart er det jo da to år siden vi begynte å date.

P.S. Han er fremdeles den flotteste jeg vet om :):P

  • Like 2
Skrevet

Kompis av svogeren min.

Lillesøster inviterte til omvisning på ølbryggeri i bursdagsgave til svogeren og tøyset med at jeg og sambo ville vært perfekte for hverandre siden han hadde hund og var glad i dyr :lol:

Hun bare tullet selvfølgelig, men vi klaffet.

Lillesøster fortalte at jeg var hundenerd, hsn prøvde å sette meg fast ved å si navnet på rasen sin og spørre om jeg visste hva slags hund det var.

Eh jah ungarsk mellomstor gjeterhund med snorer og mye lyd..

Han ble helt satt ut og dukket opp på døra mi noen dager etterpå med en dobermann og pulien.

Det virket :aww:

  • Like 5
Skrevet

Begge satt i Studentparlamentet under studier. Husker fremdeles første gang jeg så ham komme gående i den mørkeblå duffelcoaten sin i snøen... :wub: Nuhvel, det var mange år med mye fram og tilbake og diverse andre kjærester og prosjekter før vi endelig var "klare". Da hadde det gått i hvert fall ett år siden vi så hverandre sist, men den kvelden visste vi begge at det kom til å bli oss. Og slik ble det. Nå er han den eneste hanen i kurven av 6 (inkludert hunden) :ahappy:

Skrevet

Gjennom basenjiklubben :)

Første gang vi møttes var jeg 17 - og han 29 og leder av klubben. No need to say at romantiske toner ikke lå i lufta.
Vi ble etterhvert medlemmer i styret sammen, og har alltid hatt en god tone oss i mellom, men hadde begge kjærester/ samboere på hvert vårt hold, så vi var bare gode venner (og noe annet fallt meg heller aldri inn).
Jeg var faktisk også en god venn med hans eks, som også var den som hjalp meg med å skaffe min Bambi, og vi dro til England sammen for å besøke henne og oppdrettere.

Noe mer skjedde ikke før vi noen år senere begge var single, og han plutselig ringte meg (om "styrerelaterte" ting) nesten daglig som endte opp i timeslange samtaler om alt mulig annet.
Fremdeles var jeg nok litt naiv, for jeg sperret virkerlig opp øynene når han invitert meg med på Norsk Vinner-Galla på vikingskipet (og jeg kunne gjerne få overnatte på hans rom :P ) What liksom?

Nå har vi vært samboere i 8 år, gift i snart 4, og to fantastiske unger (som begge jodla omtrent før de kunne snakke) :wub:



  • Like 7
Skrevet

Jeg har møtt alle de jeg har vært sammen med gjennom felles bekjente på fest.

Men faren min er gift med ei som han møtte igjennom nettdating :)

Skrevet

Jeg traff min samboer mens han var sammen med naboen min.

En tid etter at det ble slutt mellom dem, ble vi sammen, og det har vi vært siden i 1988...

  • Like 1
Skrevet

I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde!

Han var på på vei ut, kort tid etter at jeg hadde flyttet inn, så han fikk ikke så lang tid til å "work his magic", men det funka det ;) Uten at jeg tenkte så mye over det, bar han ofte flyttesker eller hadde andre gjøremål i oppgangen når jeg kom tilbake fra tur. Ikke så tilfeldig, viste det seg siden, ettersom han bodde i etasjen under og hørte når jeg kom og gikk :lol:

Nå har vi vært sammen 4,5 år og venter vårt første barn i august :heart:

  • Like 3
Skrevet

Vi traff hverandre på nettet. Ikke datingside, men IRC som andre har nevnt. Vi var begge i forhold på hver vår side, så det var bare kameratslig prat, vi var begge del av en online-gjeng der. Så ble det slutt med begge våre ekser, og vi fant tonen etterhvert.

Har vært sammen i ni år. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...