Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møttes dere?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Nysingel og aktivert "crazy dog-lady"-mode. :ahappy:

Men eksen traff jeg på fest. Vi brukte noen måneder med sporadisk FB-kontakt mens han var bortreist, og så hadde vi en date som varte i nesten to døgn når han kom hjem... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Jeg er singel på fjerde året, og "crazy dog lady" er godt aktivert i en alder av 26 :P Eksen møtte jeg gjennom jobb faktisk. Han var ny på jobben, og vi hadde en fin tone med mye tulling fra dag en. Han hadde en semikjæreste på den tiden, men så kom julebordet da, og det som pleier å skje på julebord skjedde :P Vi ble sammen kort tid etter og var sammen i tre fine år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvordan fungerer internettdating når man bor på bygda? Så må man da reise med fly for å ta første date? :P

Bare få han til å fly til deg vel! Jeg hadde aldri møtt min samboer før første gangen han satte seg på flyet og fløy 2 timer nordover for å møte meg... Husker jeg møtte han på flyplassen, jeg hadde puls på 140 000 og glemmer aldri det øyeblikket jeg så han... Da tenkte jeg "yes, herregud så kjekk han er". Ha ha ha. Gode minner :P I dag føles det helt sjukt at man turte noe sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på leting etter nytt sted å bo og skulle sammen med min mor se på en leilighet. Når vi ankom satt nå Vegar der på gårdsplassen. :) Jeg endte med å leie kjellerleiligheten av hans mor. Vegar og hans datter bodde i en egen del av huset. Jeg var sammen med en annen fyr på det tidspunktet, men etterhvert som tiden snakket Vegar og jeg mer og mer sammen, og etter et par uker hvor vi hver eneste kveld satt og så på Metallica dvden Cunning Stunts oppe hos han innså jeg at det kanskje ikke var all verdens med han jeg var sammen med. Dermed ble det slutt og noen uker senere var jeg og Vegar offisielt sammen. :P

Det er allerede 8 1/2 år siden. :) I fjor kjøpte vi oss hus og i april i år skal vi gifte oss. Noe som fortsatt får meg til å freeke litt ettersom jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gifte meg. :frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Problemet er vell ikke og møte folk, men og møte de rette folka... Ihvertfall her.. Enten så møter man bare "raringer" man ikke har kjemi med ellers så er de opptatt.

Siste typen møtte jeg på jobb, han før der møtte jeg på fest, tenkte ikke noe mer over det, møtte på han helt tilfeldig senere og vi ble sammen, snedig det der med kjemi og full klaff med en gang man ser hverandre første gang, han før der møtte jeg tilfeldig på fest hos noen jeg ikke kjenner og han før der møtte jeg gjennom venner. Ingen truffet på byen.

Personlig så tenker jeg at det bare er greit og ikke være mye på byen og slikt, det finnes selvfølgelig andre der også enn de som fester hele tiden osv (som ikke er noe for meg), men neh, jeg føler ikke at det er den beste arenaen for og finne potensielle kjærester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom i kontakt på møteplassen. Vi bodde over fire timer unna hverandre, men etter å ha snakket sammen på telefon i noen uker og så følte begge at det var "noe" mellom oss, så da ble det til at jeg kjørte til den nydelige lille plassen han bodde på, og der ble jeg værende. :P Vært sammen straks ett år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff han jeg er sammen med nå, på fest. Eller...fest og fest. Jeg bodde i Bø, han i Gjøvik. Jeg og romvenninna mi leide leilighet i et studenthud(hus fult av studenter) og han som bodde over oss, inviterte seg selv til å bli kjent med oss da vi flytta inn. Aldri noe romantisk der, verken mellom oss eller han. Så skulle han få besøk av en kamerat. Roomien min var bortreist, så jeg spurte om de ikke ville komme nedom å ta etpar øl og holde meg med selskap.

Jeg ble ganske fort fengslet av personligheten hans. Så mild og snill! Rolig og ganske sjenert. Det skjedde ikke så mye mer den kvelden. Han la meg til på facebook og vi snakket sammen etpar uker før han bestemte seg for å komme tilbake igjen å besøke kompisen sin. Så ble det til at vi hadde fest igjen og da gikk ting litt lengre.

Jeg skulle på dette tidspunktet flytte til Sandnes, så i stedet for å bo 3 timer bilkjøring fra hverandre, ble det 8-9 timer bilkjøring fra hverandre.

Jeg har vært på besøk hos han etpar ganger og han har vært her mange ganger. Nå skal han flytte ned hit så fort han får jobb.

Jeg er ikke særlig romantisk av meg og har veldig commitment issus, så nå har jeg igrunnen bare noia :P Vi har vært sammen siden september i fjor. Bare fordi alle spurte om vi var sammen og jeg ble lei av å forklare at "ja, jo, nei egentlig, bare jeg som er litt skrudd i huet". Jeg har bestemt meg for å hoppe i det. Så får det briste eller bære. Gjør jeg ikke det, kan jeg bare leve forever alone med dyra mine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...