Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nysingel og aktivert "crazy dog-lady"-mode. :ahappy:

Men eksen traff jeg på fest. Vi brukte noen måneder med sporadisk FB-kontakt mens han var bortreist, og så hadde vi en date som varte i nesten to døgn når han kom hjem... :P

  • Like 1
  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Skrevet

Jeg er singel på fjerde året, og "crazy dog lady" er godt aktivert i en alder av 26 :P Eksen møtte jeg gjennom jobb faktisk. Han var ny på jobben, og vi hadde en fin tone med mye tulling fra dag en. Han hadde en semikjæreste på den tiden, men så kom julebordet da, og det som pleier å skje på julebord skjedde :P Vi ble sammen kort tid etter og var sammen i tre fine år :)

Skrevet

Tja, hvordan fungerer internettdating når man bor på bygda? Så må man da reise med fly for å ta første date? :P

Om man er villig til å flytte på seg så.. Ellers finner man bare noen i området man ønsker :)

Skrevet

Tja, hvordan fungerer internettdating når man bor på bygda? Så må man da reise med fly for å ta første date? :P

Bare få han til å fly til deg vel! Jeg hadde aldri møtt min samboer før første gangen han satte seg på flyet og fløy 2 timer nordover for å møte meg... Husker jeg møtte han på flyplassen, jeg hadde puls på 140 000 og glemmer aldri det øyeblikket jeg så han... Da tenkte jeg "yes, herregud så kjekk han er". Ha ha ha. Gode minner :P I dag føles det helt sjukt at man turte noe sånn :P

Skrevet

Jeg var på leting etter nytt sted å bo og skulle sammen med min mor se på en leilighet. Når vi ankom satt nå Vegar der på gårdsplassen. :) Jeg endte med å leie kjellerleiligheten av hans mor. Vegar og hans datter bodde i en egen del av huset. Jeg var sammen med en annen fyr på det tidspunktet, men etterhvert som tiden snakket Vegar og jeg mer og mer sammen, og etter et par uker hvor vi hver eneste kveld satt og så på Metallica dvden Cunning Stunts oppe hos han innså jeg at det kanskje ikke var all verdens med han jeg var sammen med. Dermed ble det slutt og noen uker senere var jeg og Vegar offisielt sammen. :P

Det er allerede 8 1/2 år siden. :) I fjor kjøpte vi oss hus og i april i år skal vi gifte oss. Noe som fortsatt får meg til å freeke litt ettersom jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gifte meg. :frantics:

  • Like 1
Skrevet

Altså... det var slik at eksen fant ut at han ville ha en svart Korthår.... Og slike har ofte en oppdretter. Og så hentet vi valpen på en sommerleir... Og eksen dro hjem :innocent: 16 år siden snart, det...

  • Like 1
Skrevet

Altså... det var slik at eksen fant ut at han ville ha en svart Korthår.... Og slike har ofte en oppdretter. Og så hentet vi valpen på en sommerleir... Og eksen dro hjem :innocent: 16 år siden snart, det...

...mens du blei igjen på leiren, eller? :lol:

  • Like 2
Skrevet

Tja, hvordan fungerer internettdating når man bor på bygda? Så må man da reise med fly for å ta første date? :P

Jeg bor nær Stavanger, og jeg måtte så langt nord man kommer for å finne min fyr. :P

  • 4 weeks later...
Skrevet

Problemet er vell ikke og møte folk, men og møte de rette folka... Ihvertfall her.. Enten så møter man bare "raringer" man ikke har kjemi med ellers så er de opptatt.

Siste typen møtte jeg på jobb, han før der møtte jeg på fest, tenkte ikke noe mer over det, møtte på han helt tilfeldig senere og vi ble sammen, snedig det der med kjemi og full klaff med en gang man ser hverandre første gang, han før der møtte jeg tilfeldig på fest hos noen jeg ikke kjenner og han før der møtte jeg gjennom venner. Ingen truffet på byen.

Personlig så tenker jeg at det bare er greit og ikke være mye på byen og slikt, det finnes selvfølgelig andre der også enn de som fester hele tiden osv (som ikke er noe for meg), men neh, jeg føler ikke at det er den beste arenaen for og finne potensielle kjærester.

Skrevet

Kom i kontakt på møteplassen. Vi bodde over fire timer unna hverandre, men etter å ha snakket sammen på telefon i noen uker og så følte begge at det var "noe" mellom oss, så da ble det til at jeg kjørte til den nydelige lille plassen han bodde på, og der ble jeg værende. :P Vært sammen straks ett år.

  • Like 1
Skrevet

På by'n. KISSpub på JD for å være spesifik. :aww: Han fant meg på fb via en felles bekjent etter det, og inviterte meg til å komme å se på CD-samlinga hans.... og dett var dett. :aww::lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg traff han jeg er sammen med nå, på fest. Eller...fest og fest. Jeg bodde i Bø, han i Gjøvik. Jeg og romvenninna mi leide leilighet i et studenthud(hus fult av studenter) og han som bodde over oss, inviterte seg selv til å bli kjent med oss da vi flytta inn. Aldri noe romantisk der, verken mellom oss eller han. Så skulle han få besøk av en kamerat. Roomien min var bortreist, så jeg spurte om de ikke ville komme nedom å ta etpar øl og holde meg med selskap.

Jeg ble ganske fort fengslet av personligheten hans. Så mild og snill! Rolig og ganske sjenert. Det skjedde ikke så mye mer den kvelden. Han la meg til på facebook og vi snakket sammen etpar uker før han bestemte seg for å komme tilbake igjen å besøke kompisen sin. Så ble det til at vi hadde fest igjen og da gikk ting litt lengre.

Jeg skulle på dette tidspunktet flytte til Sandnes, så i stedet for å bo 3 timer bilkjøring fra hverandre, ble det 8-9 timer bilkjøring fra hverandre.

Jeg har vært på besøk hos han etpar ganger og han har vært her mange ganger. Nå skal han flytte ned hit så fort han får jobb.

Jeg er ikke særlig romantisk av meg og har veldig commitment issus, så nå har jeg igrunnen bare noia :P Vi har vært sammen siden september i fjor. Bare fordi alle spurte om vi var sammen og jeg ble lei av å forklare at "ja, jo, nei egentlig, bare jeg som er litt skrudd i huet". Jeg har bestemt meg for å hoppe i det. Så får det briste eller bære. Gjør jeg ikke det, kan jeg bare leve forever alone med dyra mine :P

  • Like 1
Skrevet

Tja, hvordan fungerer internettdating når man bor på bygda? Så må man da reise med fly for å ta første date? :P

Kjevik er ikke langt unna huset mitt. *kremt* :innocent:

Skrevet

Flyplass i Kristiansand ;)

Ahaaa! :cool:

Kjevik er ikke langt unna huset mitt. *kremt* :innocent:

Daa håper jeg for din del, at du ikke er plaget med bråk fra flyplassen :cool:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...