Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Ingenting er vel koseligere enn når man går inn døra, det er helt stille, man kikker rundt hjørnet, der sitter dyret foran ovnen og kikker med veeeldig lang hals.. Halen går, men han er usikker på hvem det er, så han sitter rolig helt til jeg setter meg på huk, og sier navnet hans.

Da kommer han løpende i et kjempebyks, og stuper i fanget mitt, vasker meg i ansiktet, og er verdens beste velkomstkomitè.

Eller, de gangene han faktisk skjønner at nå kommer modern, og han runder hjørnet i en vill fart, og står å hopper opp og ned foran grinda mens halen går alle veier, og han piper og kommer med små gledeshyl.

Hvordan hilser din hund deg velkommen hjem?

Skrevet

Ozu står klar med døren når jeg kommer hjem fra jobb. Han er ikke overivrig der og da, han logrer og vil ha kos og kontakt, men er ganske rolig.

Men så fort jeg kommer meg inn i stua og setter meg i sofaen - da hopper han opp i sofaen med meg, klatrer opp i fanget mitt (han forstår ikke at han egentlig er for stor til å være fang-hund) og hele verden min blir plutselig hvit i det jeg drunker i masse hvit pels. :wub:

Skrevet

Teo blir helt fra seg av glede, når jeg kommer hjem :D Halen går som en propell og så finner han gjerne en leke som han tar i munnen og skal vise meg :wub: Så løper han gjerne fram og tilbake og er generelt helt i hundre :D

Skrevet

Frost løper og henter noe å bære på; en sokk, en tyggeting, bare noe å bære på. Så går han rundt deg i ring med den valgte tingen i munn, mens han brummer og uler. Så flater han ut på gulvet, ruller på rygg og venter på kos!

  • Like 1
Skrevet

Om jeg er treig å få av meg skoene står han klar rett innenfor døra, og omtrent rister av glede. Halen går i hundre og han hopper oppetter meg og skal susse :D Om jeg er kjapp og åpner døra før han har orket å komme til den, ser han ut som en giraff der han ligger i sofaen, før han tar et svalestup over sofaryggen og kommer flyvende mot meg :D Han bjeffer aldri når jeg kommer hjem.

Skrevet

Står å hopper inne på hunderommet sitt, også åpner jeg grinden og de løper rett forbi meg og ned imens jeg går inn i rommet for å skru av radioen. Når jeg kommer ned står de begge å logrer til altandøren, de slippes ut-tisser og rett inn på kjøkkenet. På kjøkkenet står de å logrer og tripper mot matskålen også får man mat.

Imens de spiser setter jeg meg ned i sofaen og slår på pc og tv.

Når de er ferdig å spise så kommer de ligger seg i sofaen, først da koser vi litt. Men vi "hilser" ikke.

Og ja det er veldig tillært, jeg "hilser" ikke på hudene mine, de tar litt for mye av da. :P

Skrevet

Etter å ha hatt hund med seperasjonsangst, så synes jeg den koseligste hilsen er den når hunden blir liggende. Eller kommer luntende bort for å hilse på.

Sent from my C6603 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet (endret)

Mine tar også helt av hvis de får hilse når jeg kommer hjem. Kooikeren er miljøskadd av klepien, så da har jeg brått to gærninger. Så jeg kommer hjem og gjør mine ting som å kle av yttertøye og den slags før jeg går inn på rommet de er på. Om de finner på å komme med bjeffing så ber jeg de være stille umiddelbart, de får ikke lov til å bråke. Ferdig snakka (kelpien har litt for lett for det, og kooikeren er fjern når det kommer til varsling. Selv med kjente).
Jeg gjør fortsatt mine ting når jeg går inn på rommet de er, legger fra meg ting osv. Og de får ikke oppmerksomhet før de er rolige. Det tar gjerne et par min nå som kelpien er i sin beste overgang til ordentlig voksen eller noe :P Så nå har jeg blitt litt nazi her. Kelpien får ikke gå ut av rommet før hun er rolig, for hvis hun får lov til det så kan vi ihvertfall prise oss lykkelige for at vi ikke har parkett...
Så, for å få litt kustus på galskapen så er det heller ingen hilsing her. Og er du så "dum" å hilser når du kommer på besøk her, så er odsen skyhøy for knekt nese og moste edle deler (kelpien er å finne i hodehøyde når du står oppreist, og den skaller deg i fjestet med nesa om du bøyer deg. Dead case anyway. Må vente til de har landet før de kan få oppmerksomet, eller ev. la de være bak en grind :P ).
Når de er sluppet ut av rommet så er det rett ut på tur eller lufting. Når de kommer inn er de ikke så elektriske.

Edit: Det er forresten mest sånn når de har vært alene hele dagen mens jeg er på jobb. Er jeg ute småturer, så er de mer normale.

Endret av LXT
Skrevet

Khela logrer kun i disse tilfellene: Når det er lenge siden hun har sett tante eller mamma, når hun møter bestevenninna mi og når jeg kommer hjem - så da er det ekstra koselig :wub: Da logrer hun masse og blir kjempeglad og skal opp i armene mine og koooose :wub:

Tequila hopper og spretter og spinner og hviner og skravler og er tulltøs, som alltid :wub: Hun er ikke såå ofte inne da, når hun er inne er hun litt roligere når jeg kommer, men om hun står ute så er det altså full ståhei og bursdag, 17.mai, jul og nyttår samtidig. Hun blir glad for ingenting hun :wub: Samme reaksjonen uansett om jeg har vært borte fra henne en halvtime eller flere dager :heart:

Skrevet

Gira overfaller alle og enhver som kommer, enten det er kjentfolk eller fremmedfolk. Rundslikker, hopper og spretter mens halen går som en propell. Når brødrene mine kommer knurrer hun skikkelig og begynner å egle på de med en gang, da skal hun leke.. De herjer alltid med henne :P

Kommer man hjem sent på kvelden hender det at hun bare ligger og rister på halen og forventer at man kommer bort til henne for å hilse. Er det derimot lenge siden jeg har sett henne, type flere uker, er det full fart og jeg får nesten ikke fred resten av kvelden :P

Edit: kanskje verdt å nevne at jeg liker at hun et slik. Synes det er så koselig å se henne så glad! (Skal ikke så mye til for å glede henne da). Kunne kanskje vært roligere ved besøk, men det har vi heller ikke brukt tid å trene på. Holder henne bare til hun har roet seg om besøket ikke er like begeistret for å bli hoppet på (dvs så lenge de ikke har sagt at jeg gjerne kan slippe henne, så holder jeg ;) )

Skrevet

Mine er stein gærne når jeg kommer inn døra. Lukisen er verst. hun klorer sund klærne mine, risper meg opp på hals og armer og hyler av glede :| Boxeren er utrolig glad, men kommer ikke helt til pga lukisen.. Jeg prøver dermed å overse pinnedyret til fordel for boxeren, uten at det helt lykkes.

Kort sagt, mine er altfor viltre, men jeg har gitt opp å gjøre noe med det.

Skrevet

Sara og Bia kommer løpende, logrende og vil hilse på meg, og presser seg mellom bena mine (Bia) og hopper (Sara). Bella er mer interessert i om noe av det jeg har med inn dørene er spiselig….

Skrevet

Jeg har ikke mine alene hjemme inne, men når jeg kommer ut i hundegården etter at de har vært der på dagtid eller natten er de overlykkelige. Begge hoppe med alle fire beina i lufta og overfaller meg totalt :P Pleier å ha begge jentene stående på bakbeina og vaske meg i ansiktet. Dette gjør de kun på meg og samboer, så det gjør meg ingenting at de er såpass gale.

Guest bikkje1
Skrevet

Simba bruker laang tid på å strekke seg, for så å spurte inn på kjøkkenet for å få lunch. :ahappy: Etter lunch har man tid til å hilse.

Skrevet

våre er ikke så mye alene hjemme.

Men den yngste dachsen vår hilser hver morgen.
Helt siden vi fikk henne, og hver gang man våkner etter en blund blir hun helt spinnvill. Hun hyler og piper og kommer å gnur seg opp i ansiktene våre.

tidligere var hun så vill at hun av og til skvettet seg ut, og det kunne ta ei halvtime å roe henne ned. Når hun våknet (ja, de ligger i senga med oss) så pleide hun å legge seg til (men ikke vekke oss) slik at hun kunne så på ansiktene våre når vi åpnet øynene. har trent fra hun var liten om at hun skal ta det roligere og ikke stresse seg opp om morgenen, og nå går det greit. en liten morgenshilsing på 1-2 min, så krøller hun seg godt sammen under teppet igjen og liggerder til vi står opp.

Skrevet

Mine går bananas. Hykekoret starter allerede når man svinger inn i innkjørselen, og det høres ut som de blir trampet på inni huset. De står på to og hopper så mye at de nesten spretter over grinda. Når grinda åpnes er det jul og bursdag på samme tid, og de vet ikke om de skal løpe galhund eller hilse først, så det blir gjerne en dårlig kombo med gal hilsing.

Og da har man bare vært en liten tur på butikken...

Blir jeg borte over flere dager pga reise, blir den eldste deprimert. Vil ikke spise, ikke leke, ikke kose. Vil bare ligge under dynen min å sove. Går rundt med sakte steg, med hale og hodet hengende på slep i gulvet..

Yngste legger ikke merke til på samme måte at det er blitt kveld uten at mor er kommet hjem

Skrevet

Mine er helt gærne, desverre. Fem stykker som bjeffer, uler, og står og hopper på stedet for å være den som får mest kos og blir tatt på mest og får nusse på oss. Utrolig slitsomt, burde innlære som ala @JeanetteH at det ikke er noe hilsing :P Alle tar helt av, hauser hverandre opp. Også er de sånn uansett om jeg har vært borte i 5 min eller 5 timer :P

Skrevet

Geo ligger på badet når han er alene. Når jeg åpner badedøra etter å ha kommet inn, hengt fra meg jakka, tatt av meg skoene osv er det som oftest veldig tydelig at han nettopp har våknet etter å ha ligget krøllet sammen i hundesenga og sovet. Ettersom vi har slitt litt med lyd og rastløshet når han er alene er det veldig behagelig å komme hjem til det synet. Som oftest får han komme rett ut og tisse, så går vi inn og det går gjerne litt tid før jeg prater ordentlig med ham. Her i huset gjelder det å dempe forventningene og ikke ta helt av. :P

  • Like 1
Skrevet

Mine spretter gjerne rundt beina mine men jeg vil ikke ha for mye. Kasko spretter gjerne opp på sofakanten og jodler alt han kan. Ellers er vel posene vi har med hjem mest spennende.

Skrevet

Milo oppfører seg som en tulling som er så forelsket at han såvidt klarer å stå på beina, eventuelt hopper han himmelhøyt for å komme seg opp i armene mine. Etter vi har satt oss ned i sofaen så sitter han på fanget og gnir tryne mot tryne :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...