Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Recommended Posts

Skrevet

Rotta har vært ganske ivrig, men etter at vi flytta har jeg blitt litt streng og kjedelig i hjemkomsten :P Han hopper ikke ned fra senga/sofaen eller der han ligger før jeg hilser på han. Veksler endel mellom å komme inn og slippe han ut for å tisse, eller gå rett inn og late som han ikke fins i flere minutter for så å kose litt. Han kan ta litt av hvis ikke, blir mye sleiking i fjeset, det liker jeg ikke :P så prøver å fjerne spenninga ved at jeg kommer hjem, også fordi han ikke skal ligge med høye forventninger om at jeg skal komme hjem :)

Skrevet

Hvis Arthur møter meg i døren, veeeeldig glad og litt trist, så vet jeg at han har gjort noe galt..:P I går var det å spise overmadrassen i sengen til lunsj. Hvis han ikke har gjort noe galt, så ligger han langstrak i sengen og sover som en stein, jeg må rope på ham for at han skal våkne :wub:

Jeg foretrekker at han er sånn passe glad jeg. Hvis han er ekstremt glad så tenker jeg at han har hatt det grusomt mens han har vært alene, og da får jeg vondt i mammahjertet mitt :hmm:

Skrevet

Thorvald er rolig og samlet. Stort sett ligger han i sofaen eller på soverommet, og jeg må gjerne komme helt inn i huset og oppsøke ham før jeg får en reaksjon :P Da vil han logre masse, strekke seg der han ligger, også reise seg roooolig opp eller hoppe rolig ut av sofaen og så gå mot meg, logrende, gjespende og strekker seg på annethvert steg. Når han kommer helt bort får han masse kos og stryker seg inntil beina mine som en katt. Setter jeg meg på gulvet vil han gni hodet sitt imot fanget mitt og rulle rundt i fanget mitt. Aldri bjeff eller annen lyd enn høylydt gjesping, bare koooos :wub:

Syns det er helt perfekt hilserutine jeg. Vet jeg ikke hadde orka bjeff og tjas og mas, så glad jeg slipper å måtte dempe han. Han er snart tre år, og dette hilserutinet har han hatt siden han var unghund ca :)

Skrevet

Birk, vorstehn jeg hadde som tenåring, pleide å speide fra stuevinduet når han visste det nærma seg. Når han så meg gående ned gata kasta han seg rundt, raste ned trappene, åpna ytterdøra (!), og kom som en kanonkule rett i magen på meg. Det hele minna veldig om Tommy&Tigern. (Pappa pleide å stå i vinduet og flire av dette.)

Nå om dagen derimot...For det meste er de med meg i bilen uansett hvor jeg er, men om de skulle være hjemme er det ikke mye hilsing.
Delta varsler når hun hører noen komme inn døra. Når jeg slipper dem ut av soverommet mitt er hund mest opptatt av å sjekke om det har skjedd noe i resten av huset, mens huskyen springer til døra og sier tydelig i fra om at han må pisse. Enkelt og greit. Jeg kan kanskje få en suss eller noe når vi har vært på tur... :getlost:

Skrevet

Sånn er shibaen når kjentfolk kommer. Pappa sitter på verandran så han er ikke alene ute i bånd (sånn før folk klager):

Både han og akitaen må plukke opp noe å vise meg. Akitaen foretrekker sko, mens shibaen tar det han finner. <3 Også knekker de på midten begge to!

Skrevet

Når jeg har vært lenge borte (typ noen uker) får Ace helt raptus fordi han ikke vet hvor han skal gjøre av seg fordi han er såååååååå glad for at jeg er hjemme. Må hente noe å bære på, også synger han litt (koselyder fra langt nedi magen), mens han ikke vet om han skal sitte, stå, dekke eller hoppe på fanget :wub::wub:

Skrevet

Oskar logrer veldig og har jeg vært en stund borte får jeg ofte en leke i tillegg.

Mocca har ikke helt lært å roe ned enda og det er hopp og sprett.

Hilser aldri på henne får hun setter seg på puta si, så når jeg har mint henne på det forter hun seg på puta og det blir suss og klemmer :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...