Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle velge en sunn rase


Recommended Posts

Skrevet

Er ikke langhårsbelger temmelig sunne og friske, da? Evt. BC? Er de to rasene jeg kunne tenke meg, for å være realistisk.

Skulle jeg kun tenke sunnhet og funksjonalitet uavhengig av min egen livsstil, så hadde jeg gått for siberian husky.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

Det er ganske forskjellige raser som nevnes her .. kanskje vi burde har startet med å definere hva som ligger å være mentalt og fysisk sunn, samt funksjonelt eksteriør. Jeg er veldig opptatt av så

OMG jeg slettet det jo, trodde ingen rakk å se det, tråden var jo tom! Lo meg ihjel her jeg satt med tastaturtoruettes, er i et skikkelig useriøst humør. Også ble jeg fersket. (så da vet dere det,

Skrevet

Jeg har hatt seks hunder (inkludert Solo), fire ulike raser og bortsett fra Fibi, har alle blitt hauggamle og aldri feilet noe som helst bortsett fra noen mageviruser og slikt. Eller, Solo er nå 12, 5, Scilos er 7 og Tinka er 5. Fibi tok vi da hun var åtte, men hun var jo fysisk sunn og frisk. I grunnen er det jo da bare tre som er blitt gamle, hvorav en fremdeles lever. Men pelskvaliteten har jo vært litt ymse. Ingen kan påstå at en bedlington er særlig værfast. Til gjengjeld er det en frisk rase med god fysikk :) Tinka er superfit og frisk, men mangler jo også den underulla. Fordelen med litt stuslig pels, er jo at de ikke lukter ekkelt :) Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, men det beste er jo å finne gjennomsnitts levealder, hvis man skal vurdere helse på en rase. Finnes det noe data på dette?

Skrevet

Det understrekde burde da vært helt avhengig av hvor hunderasen er fra og hva den er brukt til? Jeg forventer ikke samme varmetoleransen på samojeden som jeg gjør på myndene og basenjiene, og forventer ikke samme kuldetoleransen heller, men ser ikke på noen av dem som "usunne" i den forstand at de har en dårlig pels - de er bare beregnet for forskjellig klima. Men klart, en samojed som ikke tåler minusgrader, og en basenji som får heteslag i 20+ grader vil jo være "feil", men det vil også være feil i forhold til rasen.

Når det gjelder mynder: Jeg mener salukier skal tåle kulde, og min erfaring så langt er at de tåler det veldig bra. Nå er opprinnelsen til salukien noe forskjellig, alt fra ørken til fjellandskap, men det blir veldig kaldt i ørkenen nattestid, og vinterne i fjellere i midtøsten (spesielt hvis vi går så langt nord som Tyrkia og Sentral-Asia, hvor salukien er utbredt) er ikke veldig ulik norske forhold—her klarer salukien seg like godt som en afghaner klarer seg i de afghanske fjellene vinterstid, for å ikke snakke om de mange russiske, korthårede myndene som har sin opprinnelse i områder med svært kalde vintre. Så det er liksom ikke noe automatikk i tynn pels og lite underfett og det å tåle kulde, slik jeg ser det.

Skrevet

Det var også en grunn til at vi valgte rasen, men vi opplevde korsbåndskade etter 8 mnd. og siden har vi hørt om relativt mange tilfeller av det samme. Jeg tror nok det er mer på whippet enn som kommer frem i lyset, dessverre, og det hjelper ikke at rasen har en enorm økning i popularitet, det kan – jeg sier ikke at det gjør det, men det kan – forårsake at flere kull kommer til verden som kanskje ikke burde blitt til.

Skader forekommer, sykdom forekommer, og dårlig gemytt forekommer. Det er hunder.

Men det er fortsatt en sunn og frisk rase (gjenspeiles vel litt i forsikringspris også). Får håpe populariteten ikke tar knekken på rasen.

Skrevet

Når det gjelder mynder: Jeg mener salukier skal tåle kulde, og min erfaring så langt er at de tåler det veldig bra. Nå er opprinnelsen til salukien noe forskjellig, alt fra ørken til fjellandskap, men det blir veldig kaldt i ørkenen nattestid, og vinterne i fjellere i midtøsten (spesielt hvis vi går så langt nord som Tyrkia og Sentral-Asia, hvor salukien er utbredt) er ikke veldig ulik norske forhold—her klarer salukien seg like godt som en afghaner klarer seg i de afghanske fjellene vinterstid, for å ikke snakke om de mange russiske, korthårede myndene som har sin opprinnelse i områder med svært kalde vintre. Så det er liksom ikke noe automatikk i tynn pels og lite underfett og det å tåle kulde, slik jeg ser det.

Kommer vel an på typen kulde og? Hottie klarer seg greit på brøyta vei i 20 minus, er det puddersnø må hun ha potesokker, men klarer seg fint uten dekken. Men 6-7 minus og vind = kaaaaaaaaaaaaald hottie. Nå er kanskje ikke hun representativ for alle korthårede salukier da :lol: Lupin klarer seg mye bedre enn både hottie og kasko i kaldt vær.

Skrevet

Skader forekommer, sykdom forekommer, og dårlig gemytt forekommer. Det er hunder.

Men det er fortsatt en sunn og frisk rase (gjenspeiles vel litt i forsikringspris også). Får håpe populariteten ikke tar knekken på rasen.

Ja, sunnere enn hunderaser flest, tror jeg, og i hovedsak sunt bygget (i hvert fall slik den skal være bygget) :D

Kommer vel an på typen kulde og? Hottie klarer seg greit på brøyta vei i 20 minus, er det puddersnø må hun ha potesokker, men klarer seg fint uten dekken. Men 6-7 minus og vind = kaaaaaaaaaaaaald hottie. Nå er kanskje ikke hun representativ for alle korthårede salukier da :lol: Lupin klarer seg mye bedre enn både hottie og kasko i kaldt vær.

Jeg tipper Hottie og Lupin har forskjellig opprinnelse, hvis vi går tilbake i stamtavlen deres og ser hvor stamhundene ble hentet fra. Lupin har jo "nær" familie fra tyrkiske steppelandskap. Calle er helt lik her, tåler kulde veldig godt, i mye forskjellig slags vær (vindstyrke, osv.). Hadde han vokste opp i Tyrkia, og ikke inne i varme skandinaviske stuer, tror jeg han hadde hatt enda et sterkere tålegrense. Uansett, jeg har blitt veldig overrasket over hvilket vinterforhold en rekke korthårede mynder faktisk lever under, hvis vi ser til fjellområdene og steppeområdene i Anatolia, Russland og Sentral-Asia. Enkelte av disse stedene er kaldere enn norske vinter, langt borte ifra golfstrømmer o.l. Og selv i Saudi-Arabia er temperaturen under frysepunkt vinterstid.

  • Like 1
Skrevet

Begge mine raser er veldig sunne.

Papillon og Australsk Kelpie.

Jeg tenker ofte på det om jeg skal vurdere en annen bruksrase en dag. Hvordan skal jeg finne en så sunn rase som kelpien? Både når det gjelder sykdommer, mentalitet og eksteriør så syns jeg den rasen er den sunneste av de bruksrasene jeg kunne vurdert :)

Skrevet

Helt ukritisk til alle internettkilder jeg har kommet over de siste dagene: det må bli podengo :D Eller australsk terrier igjen, har ikke inntrykk av at det er så mye arvelige sykdommer på dem.

Skrevet

Definitivt basenji. Eller shiba. Eller saluki. Det er bare de tre rasene som hadde vært aktuelle for meg, tror jeg.

Jeg har jo selv en basenji som sliter litt med helsa, men har inntrykk av at han er et unntak. Og syke individer finnes jo uansett i alle raser.

  • Like 2
Skrevet

Syntes det er interessant at de fleste ville valgt samme rase på nytt fordi de er fornøyd med helse, gemytt og funksjon. :)

Jeg syntes at min rase passer godt til beskrivelsen i hovedinnlegget. Selvfølgelig forekommer det feil og mangler på dvergpinschere også, men i all hovedfokus er de sunne, friske og glade hunder. :)

En av de tingene jeg liker aller best med rasen min er at de er "riktige" i konstruksjon. Og passer til mitt aktivitetsnivå :)

Skrevet

Tror jeg ville sett på spisshundene - SH, samojed, shiba.. Selv om jeg egentlig vil ha en hund som kan gå løs og er litt mer førerorientert og lettrent enn disse, men kommer ikke på noen i den kategorien jeg vil ha som samtidig er friskere enn noen av de nevnte? Tenker på spaniel som neste hund, cocker eller ESS, men der er det jo litt på ører og hud/pels? Samt litt div gemytt hos cockere? Gjeter, mynde, eller retriever vil jeg ikke ha pr i dag, så da blir det spisshund :D (og det blir nok garantert spisshund igjen senere en gang :) ).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hehe de fleste ville enten valgt sin egen rase eller så svarer de ikke. Er agrias statistikker offentlige? De har jo statistikk på dette :)

Skrevet

Jeg ville ikke valgt min rase om jeg skulle valgt en sunn rase :P Men jeg hadde fint valgt golden retriever igjen for å få en sunn hund, men det er jo noe annet ;)

Skrevet

Finsk lapphund er i den gruppen som er billigst å forsikre i agria mener jeg å huske, men har enda ikke klart å finne den lista. Ihvertfall betaler vi veldig lite i året for Thorvald.

Skrevet

Jeg måtte av egen sær interesse sjekke litt statestikker på flere av de sunne rasene som blir lagt fram her, denne rasen blir også ofte dratt fram som meget god helse på her på sonen.

I Norge er det ingen reelt statestikk på rasen, for den helsetestet egentlig ikke rett og slett.

I Finland derimot er de ofte flinke til å helsesjekke og tallene har en reelt strørrelse siden det er oppe i 40% av individene som er født og godt over 100 individer er sjekket. Denne rasen regnes som sagt som en meget sunn og frisk rase her:

27% har HD C-D-E

13% har PL grad 1-2-3

9% har AD grad 1-2-3

Nei jeg har IKKE tenkt å fortelle hvilken rase det er. Men om man faktisk titter etter en ny og sunn rase så kan det være verdt å titte på statestikkene i nabolandene våre. For om man ikke tester så er jo selvsagt rasen frisk, ikke sant?

Skrevet

Jeg måtte av egen sær interesse sjekke litt statestikker på flere av de sunne rasene som blir lagt fram her, denne rasen blir også ofte dratt fram som meget god helse på her på sonen.

I Norge er det ingen reelt statestikk på rasen, for den helsetestet egentlig ikke rett og slett.

I Finland derimot er de ofte flinke til å helsesjekke og tallene har en reelt strørrelse siden det er oppe i 40% av individene som er født og godt over 100 individer er sjekket. Denne rasen regnes som sagt som en meget sunn og frisk rase her:

27% har HD C-D-E

13% har PL grad 1-2-3

9% har AD grad 1-2-3

Nei jeg har IKKE tenkt å fortelle hvilken rase det er. Men om man faktisk titter etter en ny og sunn rase så kan det være verdt å titte på statestikkene i nabolandene våre. For om man ikke tester så er jo selvsagt rasen frisk, ikke sant?

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

  • Like 6
Skrevet

Jeg vet ikke en gang hvordan rase det er snakk om, så jeg syns det er litt teit å dra ut den informasjonen og ikke en gang si hvilken det er?

Jeg ville valgt en langhårs belger, sucker for gjeterhunder jeg :P

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

Poenget er ikke hvilken rase det er, men at man kanskje må titte litt utenfor grensene og se hva statestikkene faktisk sier andre land hvor rasen evt helsetestes.

Og nei, det er ikke Finsk Lapphund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...