Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du måtte byttet rase i morgen, hvilken?


Khela
 Share

Recommended Posts

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville nok valgt en dansk-svensk gårdshund eller en bichon havanais. DEN så dere ikke komme!

Joda, jeg skjønner deg godt jeg - hvem som ikke vil ha en sånn fin liten bustete fotvarmer og turkamerat?

Mitt evige dillemma.. Det er jo så mange jeg helst skulle vært innom og en del forskjellige raser med vidt forskjellige egenskaper og bruksområder så det er så vanskelig og sammenligne.. Nå har jeg jo

Podengo portugues liten strihår, eller kanskje ei søt lita buhundtispe. Alternativt en langhårscollie fra eget korthårskull men det gjelds kanskje ikke :-). Er i grunnen veldig få andre raser som frister etter at korthårscollien kom i hus. Kanskje en frisk og mentalt stabil gråschæfer-tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ikke velge bare en? Jeg drømmer om saluki, kanskje whippet, eller en liten terrier som lakeland, irsk, skotsk. Skotske terriere er så ... pittoreske! Jeg har lyst på en liten hund, men av de små liker jeg terriere best, men så har jeg kanskje fått min andel terriergemytt å hanskes med. Vanskelig dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk en problemstilling her i heimen. Samboer (og div familie) vil at vi får oss noe annet enn lundehund neste gang. Men jeg vet ikke om jeg ville hatt noe annet om jeg ikke kunne hatt lundehund... :huh: Jeg og samboer diskuterer det mye, men jeg klarer aldri å helt godta noe annet. Mange jeg synes er flotte, mange som garantert hadde passet inn. Men jeg faller alltid tilbake på lundehund uansett. Hvorfor bytte ut noe som er perfekt liksom! Hvordan skal jeg klare finne noe som matcher meg så bra, når lundehunden er klin lik meg i personlighet, bare i hundeform :P

Men hvis jeg absolutt ikke kunne hatt lundis igjen, og ikke fungerte uten hund:
Om ikke chihuahua hadde kostet skjorta og samboer ville hatt (men det vil hun ikke), så kunne jeg vurdert det da :wub: Det har jeg egentlig alltid drømt om!
Kromforländer er jeg også svak for!
Islandsk fårehund. Det eneste jeg kanskje hadde vært skeptisk til, er at den ville vært for selvstendig. Jeg må ha hunder som liker nærhet og kos!
Saluki

Men nei, jeg vet ikke. Ah, jeg kan ikke se for meg et liv uten lundehunden! :hmm: Jeg får fysisk og psykisk vondt av å tenke på at neste hund kanskje blir noe annet. Og det på tross av at min første lundis ble avlivet fem år gammel av epilepsi, og han slet med magen hele livet. og lundisen nå er 4 år, syk og ingen finner ut hva som feiler henne, så vi vet ikke en gang om vi har henne til sommeren liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...