Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


Recommended Posts

Skrevet
Hundene er ofte med meg ut å tar morgenforingen av hestene, og i helger/fridager, så hopper jeg gjerne under dyna igjen etterpå, og da får hundene lov å være med i sengen. Og dette E L S K E R hundene, det beste i hele verden er å få sove i sengen til mor og far. Fikk samme resultat som dere nevner: hundene begynte å vekke meg tidligere og tidligere for at vi skulle gå ut å mate hestene, og få sove i sengen etterpå. Heldigvis gikk det over, for å stå opp å fore hester kl 4 på morgenen i helgene, var bare helt uaktuelt for mot :P
Kjenner meg igjen i det der. Mini sov tidligere i sengen hele natten, da jeg og sambo bodde i Ås. Men hun ble godt avvent da jeg sov på pikerommet mens vi flyttet hele sommeren. Men nå som jeg og sambo har flyttet og bor sammen igjen har hun fått lov til å komme opp om morgenen. Nå er det blitt sånn at hun sutrer et par ganger hver eneste natt for å sjekke ut mulighetene. I natt bestemte jeg meg for å ikke ta henne opp og å leve med pipingen. For Gud altså - når jeg ikke får sove så er jeg svak, og dyret får komme opp. Ørepropper next!
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Skrevet

våre hunder har ikke lov å lage lyd (bjeffe, ule). så de er stille. men de er oppfinnsomme. De har begynt å skramle med matskålene når de er sultne! og siden vi har så mange naboer tett på, har vi vært raske med å komme oss ut... Altså har hundene oppdratt oss godt! :)

  • Like 2
Skrevet

Bamse veit at han får ein klump leverpostei morgon og kveld. (Medisiner.) det minner han oss på kvar dag rundt medisintid, og om me er tomme for leverpostei og han får medisin i noko anna, er det på ingen måte godt nok. Så me har alltid leverpostei.

Han har tydeligvis fått middagsrester før, for han følger nøye med på middag. Så snart me sluttar å ete kjem han bort og "venter", og gir seg ikkje før me har rydda av bordet. Med ein gong bordet er tomt er det greit, sjølv om han ikkje har fått noko, men han får gjerne ein ørliten symbolsk rest i skåla.

Han går og opp og legg seg når han meiner det er leggetid, og spring ned for å hente oss med jamne mellomrom.

  • Like 1
Skrevet

Når storpuddelen til bestemor skal ha medisiner og er hos oss, så er det ikke bare den som minner oss på medisinene, men også de to andre som vet at det vanker leverpostei som i utgangspunktet brukes til å pakke inn medisinene. Bestemor trenger forresten aldri huske på medisinene, for storpuddelen minner henne på det.

Alle tre må også ha dentastix for kvelden. Lo godt når jeg og pappa var på butikken og han bare "vi MÅ huske å kjøpe dentastix ellers blir hundene lei seg" :lol:

Er også sånn at jeg ikke kan gå på do uten at hundene står forventningsfulle utenfor og tror at vi skal på tur (og det ender jo ofte med at jeg "jaaddda, okei da", så jeg opprettholder forventningen)

Julemiddagen hos oss endte opp med pudler på fanget som ble håndmatet med rester, skjønner ikke hvorfor de tigger når vi spiser middag...

  • Like 3
Skrevet

Vi kan ikke bevege oss inn på kjøkkenet uten at vi har en liten whips i hælene. Særlig når kjøleskapet åpnes. Jeg skylder på sambo som "tilfeldigvis" ender opp med å søle mat på gulvet hver gang han er på kjøkkenet :P Det er helt greit, da, jeg bryr meg ikke så veldig, selv om jeg tidvis har snublet litt i den firbeinte :lol:

Skrevet

Uansett hvor Khela er i huset eller hvor dypt/godt hun sover er hun der på et millisekund om skjærefjølskuffen lager lyd for da vanker det litt deling av mat :lol:

  • Like 1
Skrevet

Dex vil bare ha "utevann". Vann i skål inne er rett og slett ikke drikkendes, men hvis jeg setter samme skåla ut er det heelt greit. Rare dyret. Han ble litt betuttet da det var frost for første gang - stod på terassen og gnagde i seg is fra vannbøtta si. Er visst ikke så nøye om vannet er reint heller, aller best er det hvis det har litt mold og blader i.

  • Like 1
Skrevet

Føler egentlig vi ikke har så mange uvaner men...

Hun følger meg helst hvor enn jeg går, selv når hun egentlig ikke orker. Så noen ganger når jeg går inn på rommet og hun legger seg godt til rette i senga og tror vi skal bli der en stund, og jeg bare skulle hente noe for så å gå tilbake til feks kjøkkenet, så ser hun oppgitt på meg, pipekjefter litt før hun følger etter meg igjen og legger seg på kjøkkenet. Hun er veldig flink hvis jeg sier "bare vær der du" så jeg ser ikke på det som et problem :) Noen ganger ser hun nesten litt letta ut når jeg sier "bare vær der" så legger hun seg godt til rette, liksom PUH slapp å bli med.

Jo nå kom jeg på en uvane! Haha. Her vi bor nå har vi stor hage som hun godt liker å stå ute i langline i. Problemet er bare at jeg fant ut det var en god ide å la henne sniffe opp tørrforet sitt der ute. Hvis hun bjeffer på døra får hun komme inn igjen. Men så vet det kanskje en gang eller to der jeg bare heiv noen godbiter ut til henne. Så hun begynte å bjeffe på døra, jeg åpner og hun piler ut i hagen igjen og forventer at jeg kaster godbiter til henne. Jeg måtte begynne å bare hive henne inn når hun bjeffet for det der orket jeg ikke.

Og så tror hun at hun kan få mat når hun kommer med skåla i munnen. Eller skraper på skåla. Hvis hun ikke får blir hun stående og skrape fortvilet på skåla. Noen ganger gjør hun det med vannskåla også - med vann i. Akkurat da er jeg ikke kjempeblid. Ser ut som hun velter vannskåla med vilje! :P

  • Like 2
Skrevet

Og engelsk setterne vi hadde før, kanskje særlig sistemann, pleide å begynne å åle og knø seg på ryggen mens han lagde knurrelyder for å få oppmerksomhet. Eller skvise seg inn i jakkene i gangen.

Og Floyd (også engelsk setter) smilte alltid med flekka tenner mot oss, noen ganger mens han sa ooooouuh og liksom knurre-ula. ÅH han var så skjønn den hunden. Begge to pleide å komme mot oss og si woooooouh hvis det var mat på kjøkkenet som de ville ha.

Skrevet

Haha. Chess dypper labben i vannskålen nesten daglig. Alltid når det er helt friskt vann oppi. Står der og dasker labben nedi så det spruter ordentlig bra. Hun er i alle fall en ekte vannhund. Benytter enhver anledning til å bli litt fuktig ;)

Skrevet

Vane og vane, men jeg lærte Keo avstandstarget på omvendt vannskål. Gud så korttenkt det er mulig å være... Han buser iblant bort til skålene og jomper i den. Har selvsagt fylt på vann eller satt ned mat et par ganger tidligere når han har gjort dette. Yeps, man kan tenke seg til hva som foregår her i hus på en nesten daglig basis :lol:

  • Like 2
Skrevet

Arthur har en teit uvane når han skal inn i bilen (og ut forsåvidt). Når han var liten måtte jeg hjelpe ham opp i setet, og det synes han tydligvis er veldig stas. For den dag i dag, i en alder av 40 kg og økende, bare står han med forlabbene i setet og venter på at jeg skal løfte bakparten opp - og han kan vente leeenge. Ut av bilen er vanskelig, spesielt hvis det er en ekkel dam der (divahunden), og da blir han stående på setet til jeg kommer ham til unsetning. Tenk da, å måtte hjelpe en 60 - 70 kilos hund inn og ut av bilen - en LITEN bil.... :P

Ellers kommer han selvfølgelig som en PIL i det sekundet kjøleskapet åpnes, uansett hva han bedriver. Skulle ønske jeg kunne fått produsert den lyden og bruke den som innkallingslyd - DA hadde bikkjen kommet løpende kan jeg tenke meg!

  • Like 4
Guest Klematis
Skrevet

Jeg gav han mat ved kjøkkenbenken, og ved bordet da han var liten.

Selvfølgelig slutter aldri øynene å stirre på meg når jeg spiser, eller lager mat.

Dessuten så fikk, og får han fortsatt lov til å være med på badet, noe som fører til at han leker med klærne jeg har lagt på gulvet, og stikker av med trusene og sokkene mine før jeg rekker å gå å legge de i skittentøyskurven. Ikke få ganger jeg har funnet trusene mine på soveplassen hans, han er veldig kry når han løper avgårde også.

Skrevet

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

  • Like 2
Skrevet

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

Tørr jeg spørre, hvorfor begynte dere med varmeflaske til en hund? :P

Skrevet

Unghunden fikk lov til å vaske matfatet til katta etter at hun var ferdig å spise når han var liten- veldig smart da katta spiser sikkert 10 ganger om dagen og det blir et leven uten like hvis jeg ikke kommer på kjøkkenet og setter ned fatet til ham når hun er ferdig (det står i høyden så han ikke skal spise opp for stakkars pus) :P

Den andre hunden min ble vant til å få kjeks når vi har spist middag (foreldrene mine lager til middag til de når vi spiser - det er kanskje også en uvane :P ) og hvis han ikke får den servert når han er ferdig å spise så graver han på skapdørene og piper til man blir halvgal av han og han gir seg ikke før han får den kjeksen!!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det er merkelig hvordan disse "dårlige" vanene dukker opp når man bare tenker over det gitt :innocent:

Var ute og gikk båndtur langs veien, og hver gang vi går forbi en overgang mot et åpent sted Aska tror hun får løpe løs, eller et industriområde som ser ut som et fint treningssted, så stopper hun. Bare stopper, ser på meg, og blir stående. Samme gjør hun visst når naboen en sjelden gang låner henne med seg på joggetur, hver gang hun kommer til en avkjørsel som hun vet leder hjem til sin mor, så vil hun stoppe. Det er ikke et problem, hun kommer med en gang man sier det, men de dådyrøynene altså :wub:

Skrevet

for at eldstedachsen skal gidde å tygge på bein, så må vi ha henne på fanget og holde beinet for henne,.... :-/ om vi ikke gjør det så blir hun furten og går å legger seg en annen plass. uten tyggebeinet.

Skrevet

Sikkert altfor mange, og de fleste merker jeg sikkert ikke en gang, fordi det bare har blitt sånn og er en del av hverdagen.

Men etter å ha vært hos pappa et par dager igjen, kom jeg på hvor godt jentene har oppdratt ham.

Det må legges til at pappa hadde berner i 28 år, så han er ikke uvant med det å ha hund i huset. Men som han også sier, så glemmer en etter relativt kort stund hvordan det er å ha hund i huset - fra å sette glasset lenger inn på bordet til hvor mye pels de legger fra seg i krokene...

Anyway, på kjøkkenet har han et tak-til-gulv kjøkkenskap, med alt av tørrvarer i. Så det er jo et skap som åpnes flere ganger i løpet av en dag. Kaffe, kaffefilter, kakao, nugatti, saus til middagen, snop til kvelden, også videre.

Og jentene kommer ilende hver gang de hører lyden av døra, samme hvor mye de ligger under salongbordet og snorker. For i det skapet er det ALLTID en boks med markies, og de får hver sin. For stakkars, de hadde jo forventninger til å få noe de, siden de kom ved lyden av skapet, så da må de jo få, stakkars små. Needless to say, så har de lett etablert en vane med å komme joggende når pappa åpner skapdøra.

Men i går hadde han ikke flere markies igjen, for de spiste dem opp i jula, jeg kom på besøk på kort varsel, og han hadde dessverre ikke rukket å handle nye (stakkars jentene...). Men han åpnet jo døra lell, for å lage noe mat, og jentene kom spolende. Og i stedet for å bryte mønsteret med at de ikke kan få noe hver gang de tror de skal ha noe, så fant han en halvåpen pakke med chocolate chip cookies, så de fikk hver sin :D

Jeg tror også de har lært seg til å forstå noen av pappas setninger.

Jeg er veldig streng på at jeg fôrer ikke hunder som maser - dels for at de ikke skal lære seg til å mase for å få mat, og dels fordi jeg vil ha ro rundt fôring med tanke på min store frykt for magedreining. Så de må ligge rolig og sløve for at jeg skal gjøre i stand frokost eller kveldsmat.

Og hver kveld jeg måtte tilbringe hos pappa, så kan vi sitte i sofaen og se på TV eller skravle eller være opptatt med hva som helst, også kan pappa midt i samtalen si "nå ligger de ganske rolige, gjør de ikke?" Jeg svarer da ja (og er overbevist om at jeg svarer ja på samme måte som når pappa spør om det er bra temperatur i stua eller om det er høy nok lyd på TV'en), og som om det var en kommando spretter jentene opp og løper i forveien til kjøkkenet for å få mat av pappa.

Og pappa må fôre dem når vi er der. Hvis jeg gir dem mat, går de bort til ham etterpå for å få den ordentlige maten.

Hmm, okay, litt i samme kategorien er at jeg har laget en vane på at når jeg er ferdig med kloklipp eller pelsstell eller andre ting som gjør at jeg har en av jentene på trimmebordet, så får de en godbit når vi er ferdig og de kan få hoppe ned. For å avslutte det positivt, alltid.

Problemet er jo at den andre vil jo også ha godbit. Så X'en har lært seg visse lyder som kan bety at jeg er ferdig å stelle Foenix, for eksempel når jeg slår av blåseren, og da kommer hun styrtende for å hoppe opp på trimmebordet og få sin godbit. Foenix behøver ikke alltid å ha hoppet ned en gang, X'en skal opp. Men en får ikke godbit bare for å få godbit i dette huset, så vi må jo gjøre noe stell først. Klippe noen ører eller sjekke tenner eller klippe klør, eller... Og så kan hun få den frolicen eller hva jeg har for hånden. Hvis jeg derimot ikke er ferdig med Foenix, sukker og furter X'en inn på soverommet og legger seg i dobbeltsenga der, inntil hun hører lyden av lokket på godtekrukka - da er datra ferdig, og det er endelig hennes tur.

Hvis X'en er den som er først på bordet, ligger Foenix på gulvet nedenfor og venter tålmodig på sin tur. Eller godbit.

Men det kunne vært verre uvaner, og jeg har i hvert fall hunder som ALLTID gjerne vil på trimmebordet. Hvis jeg går inn på hunderommet av andre grunner, kan godt en av jentene bli med opp og klatre opp på trimmebordet i påvente av whatever som kan lede til belønning.

Matfikserte bernere? Aldri hørt om...

  • Like 3
Skrevet

Vida får griseøre hver gang hun er hos kiropraktoren. Så da må hun ha det etter hun har vært hos fysioterapauten og. Siden hun ikke har ørelager, må jeg ta med. Men er det bra nok at jeg gir? Ikke i det hele tatt! Da spyttes det bare ut og hun står og ser på fysioterapauten....

  • Like 5
Skrevet

Stenge seg selv inne på soverommet med kompostgrind, fordi man har laget regel om å ikke ha hund på soverommet, noe hunden ikke forstår (og ikke vil lære). Åpne dører, enkelt, men hoppe over kompostgrinder, ikke enkelt. Så frem med kompostgrinden når vi skal legge oss om kvelden!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...