Gå til innhold
Hundesonen.no

Må man ha bil for å ha hund?


idastef
 Share

Recommended Posts

Jeg mener nei, og har heller ikke bil, men problemstillingen dukket opp da jeg ville melde meg på et kurs. Jeg spurte om jeg kunne ha med hunden inn på teoridelen av kurset, fordi jeg ikke har bil og ikke har noe sted å sette hunden. Dessuten har han separasjonsangst, så jeg vil ikke sette han alene på et ukjent sted. Jeg fikk ikke lov til å bli med på kurset.

Jeg skjønner jo at bil er praktisk, men synes du man må ha bil for å ha hund?

Til vanlig tar vi buss til skogen og dyrlegen, og tog når vi skal reise. Ellers går vi!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leste vi samme innlegg? Hun sier jo ikke at det instruktørens ansvar, men at hun setter pris på at det ble tilrettelagt. Og hvorfor ikke tilrettelegge litt? Å være hundeinstruktør er jo på en måte ett

Jeg har hatt hund i 5 år, og aldri hatt bil. Har alltid gått greit. Nå har jeg ikke gått på noe kurs med ham da, mulig jeg hadde gjort det om jeg hadde hatt bil. Det å ikke ha bil har jo gjort at jeg

Det er ikke noe problem å ha hund og ikke ha bil. Problemet oppstår når man vil være mer aktiv med hunden. Det hadde vært veldig mye lettere å være mer aktiv på treninger, stevner og kurs dersom jeg h

Jeg synes ikke man MÅ ha bil for å ha hund? Det er da mange andre løsninger man kan finne. Har selv ikke bil og klarer meg helt fint.. men så er det jo, som du sier, vanskelig å komme seg på kurs og diverse.. Så man blir helt klart litt begrenset uten bil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Man må ikke ha bil for å ha hund, men hvis man ønsker å delta på kurs, så er det som regel en fordel, både fordi man bør ha hunden et sted i pausen og ikke alle kan tilby dette på kurs. Ikke alle teori lokaler tillater hund innendørs. Noen ganger arrangeres kurs på slike steder som ikke er tilgjengelige uten bil. Så nei man må ikke ha bil, men det er ubestridt en fordel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ikke ha bil for og ha hund, men man må ha bil om man vil være aktiv med kurs, trening osv. Stort sett. Og sånn utenom der man må ha det er det mange plasser det er praktisk og ha det for og slippe veldig mye begrensninger. Sånn bortsett fra at jeg har vært veldig uheldig med bilene mine de siste 2 åra så er det ikke spesielt mye dyrere med bil heller, så da er det ikke noe spm for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke for å HA hund, mener jeg. Jeg hadde bil, men vi kræsja og tiden frem til vi fikk bil igjen (ca 2 mnd) var TUNGVINT. Men nå var vi vant med å ha bil og da blir man veldig hjelpesløs uten :P

Vi gikk glipp av et kurs vi veldig gjerne ville gå på (det gikk rett og slett ikke kollektivtransport dit), og skogen ble veldig tungvint å komme seg til.

Så rent praktisk kan det by på vansker, men det er absolutt mulig å ha hund uten å ha bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bil, og reiser land og strand rundt med kollektivt og to bikkjer, med bagasje pakka på en liten sekketralle fra Clas Ohlsson. :lol: Mengden kurs jeg går på begrenser seg veldig, da jeg ikke lenger orker å mase med sure arrangører av diverse kurs som ikke kan begripe hvordan jeg feks skal kunne klare å gå spor med bikkja mi når jeg ikke har en bil å parkere henne i mellom slaga. :P (No pun intended). Jeg gleder meg derimot vilt til å få bil og lappen (kanskje når jeg fyller 40? :lol: ), sånn at jeg kan gjøre "alt" jeg vil uten noe styr med arrangører eller avhengighet av å få sitte på med andre.

Edit: Når jeg kjenner etter, så trur jeg ikke kurshyppigheten min vil gå opp sjøl om jeg får bil. Jeg kan bare gå tur litt flere steder.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker jeg ville ha valgt en noe mindre hund hvis jeg hadde hatt valget, i hvert fall. Det funker fint med offentlig transport så lenge det ikke er barnevogner om bord, da er det ikke plass. Men hva om hun skader seg på tur og må bæres? Det er et helvetes slit å frakte henne fra bil til veterinæren, bare. Heldigvis har jeg lest hakkespettboken og kan mekke båre, da. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg alt for liten til å kunne ha og kjøre bil, men jeg drar jo på kurs uansett.

Jeg var på valpekurs med Familiehunden på Skullerud, og der fikk jeg ha med Simba inn under teorien. Men når vi alle skulle trene med en hund måtte resten av hundene være i bilen/bli bundet et sted, og det var ikke Simba helt enig i, så han hylte i ett sett (resten av bikkjene var heelt stille og rolige..). Det endte med at vi måtte gå på siden og kjøre eget opplegg. Men det gjorde jo ikke noe.

Men har du ikke bil, så er det jo en klar fordel at hunden kan stå og vente i bånd. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det syntes jeg var veldig sært egentlig..

Jeg har vært på kurs uten bil jeg, Ozzy lå i et stoffbur i pausene/samlingene når de andre var i bilen og han fikk være med på teori-kurset.

Har vært på kurs uten bil jeg også, da fikk jeg sitte på med en venninne som skulle med, og hunden fikk ligge ved mine føtter da vi var inne. Dessuten hadde kursholderen satt opp kompostgrinder med håndklær og pledd og vann og alt som trengtes i et hjørne :) Men det funka best om han bare lå ved siden av meg.

Jeg skjønner jo helt klart at det er problematisk om alle skulle få sånn særbehandling, men dersom man kan gi en deltaker sånne muligheter er det jo strålende. I mitt tilfelle er det snakk om en relativt stressa omplasseringshund som har særdeles godt av å lære seg nye ting, sammen med meg, det bør jo være et mål for kurset å hjelpe de som trenger det - ikke bare de som er bemidlet med bil. Satt på spissen :)

That said, jeg gleder meg enormt til å få meg min egen bil, så vi kan reise langt når og hvor jeg vil, ha flere hunder, trene på bilkjøring (hunden min hater dette nå) og synge høyt til radioen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hva man driver med og hvor man bor i forhold til kollektiv. Noen plasser er det lettere å reise med kollektiv enn andre.

Å drive med bruks uten bil er vel ekstremt vanskelig. Å drive med utstilling, LP og/eller AG er ikke like vanskelig uten bil. I den perioden jeg ikke hadde bil selv, så var Bogar og jeg på utstillinger i Sverige og Norge, samt LP i Norge. Gikk utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første årene med Odin var det buss og tøybur på kurs. Vi fikk da vært med på en del, men jeg var også litt bitter for de kursene og aktivitetene som lå vanskelig til for oss.

Når vi fikk hund nr 2 som i tillegg var ganske mye større måtte vi ha bil, og jeg skal jo innrømme at det er usannsynlig deilig å slippe å tenke på hvordan man skal komme seg til konkurranser og kurs. Men det var ikke noe voldsomt stort problem da bilen stod på verksted et par uker heller.

I den grad jeg har mulighet til å påvirke så prøver jeg å få lagt ting slik at man kan komme dit med offentlig kommunikasjon, til fordel for alle de som ikke har bil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten hele det første året med Aro hadde jeg ikke bil. Det gikk fint det, men var jo litt kjipt i og med at det ikke var mulig å ta buss opp til hundeklubben så det klaffa med treninger og sånt. Men jeg fikk deltatt på 3 kurs uten bil, da spurte jeg pent andre om vi fikk sitte på, hadde med eget bur som han fikk vente i. Han fikk vente innendørs i bur da, også er det lett å snike seg med i bilen til andre når hunden er liten. Det hadde helt klart vært vanskeligere hvis han hadde vært stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i 5 år, og aldri hatt bil. Har alltid gått greit. Nå har jeg ikke gått på noe kurs med ham da, mulig jeg hadde gjort det om jeg hadde hatt bil. Det å ikke ha bil har jo gjort at jeg ikke har deltatt på slike ting, ikke fordi det ikke lar seg gjøre, men mer fordi at det ble litt for mye ork for en latsabb som meg, ting blir litt mer tiltak uten bil, føler jeg.

Har tatt tog og buss hele livet hans, og det har aldri vært noe problem egentlig. Bare litt mer upraktisk når vi skulle på utstillinger og sånn der det var dårlige bussforbindelser, pluss at det er et ekstra stress-moment for meg i slike situasjoner (derfor har jeg ikke vært på utstilling på et par år.)

Driver og tar lappen nå, og merker at det skal bli veldig deilig, jeg er lei av måtte forholde meg til togtider og og bære hundematen hjem fra butikken over skulderen.

Men som sagt, det er ikke noe problem å ha hund uten å ha bil, hadde gjort det samme igjen.Jeg tror jo kanskje det at jeg ikke har hatt bil, og at Casper har måttet være med på så mye "rart" har vært med på å gjøre ham til den miljøsterke og uredde hunden han er, kanskje, så det har jo sine fordeler og, man får mye gratis miljøtrening av å ikke bare sette seg inn i en bil og dra fra A til B.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er et pes uten bil til tider og er veldig glad for at jeg innimellom får låne bil av foreldre/svigers/farmor. Så jeg kommer til å forsøke å ha råd til bil i fremtiden så sant jeg vil fortsette å holde aktivt på med hund. Uansett hvor lite miljøvennlig det måtte være - en bil gjør hverdagen utrolig mye enklere. Det gjelder ikke bare i sammenheng med hunderelaterte aktiviteter, men også i forbindelse med helt hverdagslige ting. Som f.eks. Lola nevner - å kjøpe hundemat. Jeg har klart meg greit uten bil, men merker absolutt at det er en fordel å ha tilgang til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å ha hund og ikke ha bil. Problemet oppstår når man vil være mer aktiv med hunden. Det hadde vært veldig mye lettere å være mer aktiv på treninger, stevner og kurs dersom jeg hadde hatt bil. Det går greit, men det krever planlegging. Jeg vil gjerne ha to alternative måter å komme meg til et kurs eller stevne før jeg melder meg på, i tilfelle den ene ikke fungerer likevel. Det er litt tungvint i blant og jeg kjenner at jeg gleder meg til den dagen jeg har råd til å ha bil. Det vil definitivt bli lettere å holde på mer aktivt med bruks og lydighet da.

Det hjelper å være litt frampå, da. Jeg er blitt flinkere til å spørre om skyss og å f.eks. spørre de andre kursdeltagerne om de har et ledig bur i bilen som jeg kan låne i pausene. Det ordner seg jo som oftest, men jeg føler meg litt mindreverdig og teit i blant, og det er kjipt å være avhengig av andre på den måten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen eller bil og det har gått veldig bra hittil, til og med på kurs.

På kurs har jeg hatt med noe som hun kan ligge på, også bindt hun fast og der har hun ligget stille til vi skulle trene igjen (nå er Chicka veldig rolig av seg og vet å slappe av når jeg har med noe som hun skal ligge på).

Her er det veldig bra med kollektivtransport, for eksempel her går det buss 6 ganger i timen til Oslo, da har jeg ikke regnet med toget som er stengt fortiden pga ombygging av spor.

Mange av bussene stopper veldig nær fine turområder, og siden det er det vi driver med, så passer det oss perfekt.

MEN dersom jeg skal være mer aktiv med neste hund så har jeg lyst på lappen og bil (penger til lappen står liksom på kontoen, bare begynne...skal bare... :lol: ).

Jeg ville ikke dratt land og strand rundt med kollektivt med hunden før for eksempel en konkurranse eller trening som krever mye av den.

Og kanskje er min neste hund litt mer sosial enn Chicka (hun går sammen noen, men er veldig selektiv) så jeg kan kjøre og møte sonen folk og trene sammen dem, det hadde vært morro, og da syntes jeg bil er kjekt.

Så summen er at som turgåer så går det bra uten bil da vi har bra kommunikasjon her, skal jeg være mer aktiv så vil jeg nok ta lappen og få meg en liten bil som jeg kan puttre avgårde i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha hund, men ikke bil, det går greit. Til tider er det utfordringer, men det meste går, spesielt om en har snill familie eller gode venner som stiller opp i nødsfall. Det siste er egentlig nødvendig. og det er litt kjipt å være avhengig av andre... man er i hvertfall avhengig av å ha en hund som kan reise kollektivt.

Da jeg hadde bare en husky, hadde jeg ikke bil. Å manøvrere seg rundt på buss, tog og Oslo S med en husky, skibag, stor tursekk og en bag- det er jo litt utfordrende, men det gikk, det og. Rulletrappa ned til bussterminalen var alltid en utfordring- husker jeg flere ganger måtte be tilfeldig forbipasserende om å holde skiene mine (eller annet) mens jeg bar hund, bag og sekk ned rulletrappa. Først senere fant jeg ut at det var heis der. HEIS! Kanskje ikke så rart at folk så litt rart på meg?? :D Ellers ble man veldig flink til å ta kollektivt med hund. Innkjøp av hundefôr og det å ta toget hjem med 15 kg hundemat og prøve alt på å få det til å se helt normalt ut samt "neida, det er ikke slitsomt å bære 15 kg", det ble man også god på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har vært på kurs uten bil jeg også, da fikk jeg sitte på med en venninne som skulle med, og hunden fikk ligge ved mine føtter da vi var inne. Dessuten hadde kursholderen satt opp kompostgrinder med håndklær og pledd og vann og alt som trengtes i et hjørne :) Men det funka best om han bare lå ved siden av meg.

Jeg skjønner jo helt klart at det er problematisk om alle skulle få sånn særbehandling, men dersom man kan gi en deltaker sånne muligheter er det jo strålende. I mitt tilfelle er det snakk om en relativt stressa omplasseringshund som har særdeles godt av å lære seg nye ting, sammen med meg, det bør jo være et mål for kurset å hjelpe de som trenger det - ikke bare de som er bemidlet med bil. Satt på spissen :)

That said, jeg gleder meg enormt til å få meg min egen bil, så vi kan reise langt når og hvor jeg vil, ha flere hunder, trene på bilkjøring (hunden min hater dette nå) og synge høyt til radioen!

Seriøst?! Mener du at det er mitt ansvar som instruktør å tilrettelegge for at kursdeltakere uten bil som har hunder med issues skal få delta på kurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...