Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg er blitt så bekymret for å møte på hoggorm på tur i skogen nå at det begynner å bli plagsomt og nesten vanskelig å kose seg i skogen :P MEN, hvor stor er egentlig sjansen for at en 16 kilos hund dør av et huggormbitt om jeg får han til vetrinær innen 1-2 timer? Liten, ikkesant? Da kan jeg nemlig slappe litt mer av :P Og for nysgjerrighetens skyld: er et bitt farligere jo mindre hunden er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 917
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det normalt å klare å skille nasjonalitet på bæsj?

Nirm hadde løsningen på lommen i øret! Der putter de alle kommandoene de ikke vil høre og så tømmer de den når de rister seg. Himmel som jeg flirer av denne tråden

Jeg lurer litt på hvilken funksjon den lille "lomma" på øret har, jeg?

Posted Images

Guest Klematis

Jeg er blitt så bekymret for å møte på hoggorm på tur i skogen nå at det begynner å bli plagsomt og nesten vanskelig å kose seg i skogen :pMEN, hvor stor er egentlig sjansen for at en 16 kilos hund dør av et huggormbitt om jeg får han til vetrinær innen 1-2 timer? Liten, ikkesant? Da kan jeg nemlig slappe litt mer av :pOg for nysgjerrighetens skyld: er et bitt farligere jo mindre hunden er?

Kjenner en 17 kg hund som såvidt overlevde huggormbitt. Jeg ville ikke slappet av. Det er all grunn til å være forsiktig. Jeg spurte hos dyrlegen om dette forrige uke. Jeg har med meg kortisontabletter for å dempe hevelsen i tilfelle. Hvordan det går kommer f.eks an på hvor hunden blir bitt, hvor raskt den får behandling, men også hvordan hunden tåler et bitt vil variere. Jeg regner jo med at min på tre kg ligger dårligere an enn din, men det kan gå helt fint med de små også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte sett at folk skriver at de har fått 5 tervuren valper og 3 groendal i samme kull. Går det an og krysse rasene og få renraset? Og kan det dukke opp tervuren valper i et groendalkull og motsatt? Kan disse bli registrert i nkk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er blitt så bekymret for å møte på hoggorm på tur i skogen nå at det begynner å bli plagsomt og nesten vanskelig å kose seg i skogen :P MEN, hvor stor er egentlig sjansen for at en 16 kilos hund dør av et huggormbitt om jeg får han til vetrinær innen 1-2 timer? Liten, ikkesant? Da kan jeg nemlig slappe litt mer av :P Og for nysgjerrighetens skyld: er et bitt farligere jo mindre hunden er?

En av de nydeligste GD hannene jeg vet om døde at et eneste hoggormbitt. Han veide rundt 75 kilo.

Han ble dog bitt i halsen slik at giften kom kjapt til hjertet, men han var hos vet etter knappe 25 min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte sett at folk skriver at de har fått 5 tervuren valper og 3 groendal i samme kull. Går det an og krysse rasene og få renraset? Og kan det dukke opp tervuren valper i et groendalkull og motsatt? Kan disse bli registrert i nkk?

Det er ganske vanlig at det kommer tervueren i groenendaelkull. Disse blir da registrert som den varianten de er født som, og er regnet som akkurat like renraset som en terv fra tervforeldre. At det dukker opp groenendael i tervuerenkull er veldig sjeldent. Vi har en recessiv sort hos belgeren, men den er ikke veldig vanlig. I de aller fleste tilfeller vil du ikke kunne få groenendael fra tervueren foreldre. I Norge er det lov å krysspare, men du må søke til en kryssparingskomite og det er litt krav for å få paringen godkjent. Parer du feks terv og groen uten å ha fått godkjent paringen, er det som blandindshunder å regne. I utlandet er det andre regler, feks i Sverige har de lov til å krysspare variantene.

Så kan du feks også få tervueren i mallekull, men ikke omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en 17 kg hund som såvidt overlevde huggormbitt. Jeg ville ikke slappet av. Det er all grunn til å være forsiktig. Jeg spurte hos dyrlegen om dette forrige uke. Jeg har med meg kortisontabletter for å dempe hevelsen i tilfelle. Hvordan det går kommer f.eks an på hvor hunden blir bitt, hvor raskt den får behandling, men også hvordan hunden tåler et bitt vil variere. Jeg regner jo med at min på tre kg ligger dårligere an enn din, men det kan gå helt fint med de små også.

En av de nydeligste GD hannene jeg vet om døde at et eneste hoggormbitt. Han veide rundt 75 kilo.

Han ble dog bitt i halsen slik at giften kom kjapt til hjertet, men han var hos vet etter knappe 25 min.

Åh :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig at det kommer tervueren i groenendaelkull. Disse blir da registrert som den varianten de er født som, og er regnet som akkurat like renraset som en terv fra tervforeldre. At det dukker opp groenendael i tervuerenkull er veldig sjeldent. Vi har en recessiv sort hos belgeren, men den er ikke veldig vanlig. I de aller fleste tilfeller vil du ikke kunne få groenendael fra tervueren foreldre. I Norge er det lov å krysspare, men du må søke til en kryssparingskomite og det er litt krav for å få paringen godkjent. Parer du feks terv og groen uten å ha fått godkjent paringen, er det som blandindshunder å regne. I utlandet er det andre regler, feks i Sverige har de lov til å krysspare variantene.

Så kan du feks også få tervueren i mallekull, men ikke omvendt.

Tusen takk for svar! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor langt nord i landet må man før det ikke finnes hoggorm?

Hvor langt opp (i høyde over havet) må man før det ikke finnes hoggorm?

Blir nok en liten omlegging av sommerens telttur (som egentlig var planlagt til Femundsmarka) gitt :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde to border collie valper under 3 mnd som ble bitt av huggorm, de veide vel knapt 6 kg, begge overlevde helt fint uten men. Derimot vet jeg om flere hunder som har dødd som reaksjon på prednisilon tablettene. Veterinærforeningen har nå trukket tilbake anbefalingen om å gi tabletter før man kommer seg til veterinær.

Jeg personlig syns folk generelt er litt hysteriske for huggorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to border collie valper under 3 mnd som ble bitt av huggorm, de veide vel knapt 6 kg, begge overlevde helt fint uten men. Derimot vet jeg om flere hunder som har dødd som reaksjon på prednisilon tablettene. Veterinærforeningen har nå trukket tilbake anbefalingen om å gi tabletter før man kommer seg til veterinær. 

 

Jeg personlig syns folk generelt er litt hysteriske for huggorm.

Det er stor forskjell på tørre bitt, vanlig bitt og om slangen er veldig ung eller voksen.

Hva bør man gjøre hvis hunden blir bitt langt inne i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid tar det før Kongen ikke lukter Kong lengre? Vasker de i oppvaskmaskinen, det lukter jo fillerier etterpå. Går den lukta aldri bort etter gjentatte vask eller skyll? :|

Kongen til katta mi ligger og slenger på gulvet - har vært innsmurt i leverpostei, hatt masse godbiter inni seg og blitt kastet rundt om i leiligheten. Den lukter ikke Kong lengre. men så tror jeg den ble kjøpt for over 1 år siden.

valpekongene jeg har liggende stinker - kjøpte de for lenge siden, nettopp for å få de litt «husvarme» :P

kanskje vaskinga bare forsterker gummilukten??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bør man gjøre hvis hunden blir bitt langt inne i skogen?

Så langt som mulig - bære den. Forutsatt at hunden er trygg på å bli båret, stresser den masse så vil jo det bare gjøre det verre, vil jeg tro.

Vi fikk faktisk tips på kurset om å venne hunden til å bli båret (litt større hunder bæres med at man legger den over nakken og holder i beina), i tilfelle noe slikt skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på tørre bitt, vanlig bitt og om slangen er veldig ung eller voksen.

Hva bør man gjøre hvis hunden blir bitt langt inne i skogen?

Egentlig synes jeg at man kunne få tak i et eller annet apparat som kan suge ut gifta - tenker at det kanskje vil kjøpe en litt mer tid? eller er det dumt å prøve å fjerne giften? Hva gjør egentlig vetrinæren i behandling av bitt? spør fordi jeg er nyskgjerrig altså - har aldri opplevd huggormbitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor langt nord i landet må man før det ikke finnes hoggorm?

Hvor langt opp (i høyde over havet) må man før det ikke finnes hoggorm?

Blir nok en liten omlegging av sommerens telttur (som egentlig var planlagt til Femundsmarka) gitt :teehe:

Troms har i allefall ikke huggorm ;)

Kan tenke meg at veterinærer i områder hvor det finnes huggorm har motgift - men kan ikke tenke meg at veterinærer her i nord har det liggende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda ikke sett huggorm på østlandet jeg :lol:

Ikke jeg heller :P Bare hørt om andre som har sett. Vet om et sted hjemme på bygda hvor det kryr av dem, men naturlig nok ikke prøvd meg på å gå dit :P Men ellers er det ganske lite hos oss, men så er vi jo også 800 moh da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke jeg heller :P Bare hørt om andre som har sett. Vet om et sted hjemme på bygda hvor det kryr av dem, men naturlig nok ikke prøvd meg på å gå dit :P Men ellers er det ganske lite hos oss, men så er vi jo også 800 moh da.

der jeg trente fast så var det en hoggorm bakke, stod obs obs ,ikke slipp hunden opp osv. så aaaldri hoggorm :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er Ozu alltid mest interessert i det jeg har, selv om han har tilgang til det samme selv? Beste eksemplet er da jeg drakk vann fra en bekk - han kunne selvsagt drikke selv fra samme bekken, men var mye mer interessert i vannet jeg samlet opp i hånda og drakk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er blitt så bekymret for å møte på hoggorm på tur i skogen nå at det begynner å bli plagsomt og nesten vanskelig å kose seg i skogen :P MEN, hvor stor er egentlig sjansen for at en 16 kilos hund dør av et huggormbitt om jeg får han til vetrinær innen 1-2 timer? Liten, ikkesant? Da kan jeg nemlig slappe litt mer av :P Og for nysgjerrighetens skyld: er et bitt farligere jo mindre hunden er?

Det er stor forskjell på tørre bitt, vanlig bitt og om slangen er veldig ung eller voksen.

Hva bør man gjøre hvis hunden blir bitt langt inne i skogen?

Egentlig synes jeg at man kunne få tak i et eller annet apparat som kan suge ut gifta - tenker at det kanskje vil kjøpe en litt mer tid? eller er det dumt å prøve å fjerne giften? Hva gjør egentlig vetrinæren i behandling av bitt? spør fordi jeg er nyskgjerrig altså - har aldri opplevd huggormbitt.

Lio på 19kg ble bitt av hoggorm 30 mars i år. Frisk som en fisk igjen.

Vi kom til dyrlegen innen 1,5 time og han ble lagt på drypp. De gir ikke motgift så sant det ikke er fare for livet. Så hunden får drypp (veske) som skal rense giften ut av kroppen. De aller fleste går det bra med.

Det er størst fare for at nyrene skal bli skadet og derfor de legger hunden på drypp, slik at nyrene og andre organer blir renset.

Bitt i beinet er faktisk verre enn ansiktet/snuta (selv om det ikke ser sånn ut)

Om man kan bør man bære hunden. Kan man ikke bære hunden, så skal man vente 15min og så gå rolig til bilen. Jo mer hunden stresser eller løper jo fortere spres giften. Så nøkkelen er å ta det med ro og komme seg til dyrlegen så fort man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...