Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobbeltdyne eller to dyner i dobbeltseng


Recommended Posts

Skrevet

Kom i diskusjon med venninna mi her ang dette.

Hun mener det er rart å ha to dyner i dobbeltseng, der skal man ha en stor dyne.

Jeg argumenterte med at jeg ville ha to dyner, og at det er mest vanlig.

Så kjære sonefolk:

Hva har dere, og hva synes dere er mest normalt?

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er ikke ordet dyne et fryktelig pussig ord? Men her går det i enkeltdyner med ekstra lengde.

Da har jo partneren mulighet til å rulle seg inn i sin, og umulig å varme kalde tær på de.

Nå er jo jeg ganske så kort, så vanlig er helt passe for meg. Den er lang nok til at jeg kan liksom brette den under føttene, og det er så digg! Natt til i dag sov jeg og mannfolket med dobbeltdyn

Skrevet

Vi hadde dobbeldyne i mange år, og har nå gått over til to dyner. Jeg syntes egentlig det var mest romantisk med dobbeldyne, men nå bryr jeg meg ikke. Er en vanesak, bare.

Guest lijenta
Skrevet

TO dyner liker o pakke meg inn i dyna og det er alt for vanskelig med ei stor. Mye billigere med sengetøy er det også. <også kan den ene ha sommerdyne men den andre har vinterdyne for eks. <stor dyne har bare den fortreffeligheten at er det to under dyna er det enklere å ligge tett tett intil hverandre

Skrevet

Vi har dobbeltdyne. Koselig! :D Har forsåvidt alltid hatt dobbeltdyne, også når jeg var singel. Deilig med stor og god dyne! :)

Skrevet

To dyner. Hater å sove inntil folk, klamt og varmt og ubehagelig. Får vi dobbeltdyne på hotell ber jeg om min egen, takler ikke å sove under samme dyne som samboeren. :P

I tillegg fryser jeg MYE mens han alltid er varm så må ha forskjellig dyne og jeg sover veldig urolig og tar mye plass.

  • Like 2
Skrevet

Dobbeltdyne :wub: Trenger ikke sove inntil folk eller noen ting, og sover man alene har man masse dyne og pakke seg inn i. Skal man ha to bør man ha to dobbeltdyner :sleep: Ingen av delene er unormalt, men jeg kommer aldri til og bruke noe annet enn dobbeltdyne, det var kjærlighet ved første møte, elsker det.

  • Like 1
Skrevet

TO dyner! Hater å ligge inntil folk, det blir varmt og klamt. I tillegg ligger samboer ganske urolig, og vi har ofte ulik varmepreferanse. Her i huset har jeg enkeldyne mens han har dobbeldyne :teehe:

Skrevet

Ordet dyne har fullstendig mistet sin mening etter at jeg har lest denne tråden ned hit. Dyne, dyne.

Måtte venne meg til dobbeltdyne i England, der har jo ca alle det. Likte det dårlig i starten, jeg liker at dyna er tett og ligger man to stk under samme dyne blir det for mye "luft" oppe under dyna. Dessuten er jeg en av de hypervarme kroppene, så jeg syns ikke det er spesielt romantisk å ligge inntil partner i mer enn to minutter :lol: .

Min stemme går til hver sin dyne, man kan jo spleise sammen når man vil kose! :D

Skrevet

Jeg hater dobbeldyner! Må ha to enkle! Vil ha dyna mi for meg sjøl. Og det er vanskelig å legge dynetrekk på dobbeldyne.

Nisj da, teknikk! :sleep: Og så slipper man jo å re på TO dyner, så totalt sett tar det mindre tid!

Skrevet

Jeg hater dobbeldyner! Må ha to enkle! Vil ha dyna mi for meg sjøl. Og det er vanskelig å legge dynetrekk på dobbeldyne.

Det der er en teknikk. Man må nemlig stappe hele overkroppen inn i dynetrekket, mens man dytter hjørnene på dyna inn i hjørnene på dynetrekket. Det funker gull.

Skrevet

Stress. Og jeg pleier riste på plass dyna inni dynetrekket, noe som ikke er mulig med dobbeldyne fordi den er for stor. Dessuten er det vanskelig å se hvilket hjørne av dyna som skal inn i hvilket hjørne på dynetrekket, fordi de er ikke helt kvadratiske, bare nesten!

Skrevet

Jeg er så tynn at hvis jeg vil dele dyne (DYNEDYNEDYNE) med samboern så egler jeg meg bare innpå han under enkeltdyna. Fungerer fint det :lol: Når jeg er blitt varm tar jeg med meg den gode varme dyna og kaster den kalde over til han :aww::D

Skrevet

Vi hadde vær vår dyne når jeg hadde samboer pga at jeg ligger urolig og vil helst ha dyna pakket godt rundt meg..Så det er mest praktisk.Nå som jeg er singel har jeg dobbel dyne som er ekstra lang så jeg virkelig kan boltre meg..Men den gang jeg får meg type igjen blir det nok enkelt dyne igjen :P

Skrevet

To dyner! Jeg vil pakke meg godt inn, og jeg syns det blir altfor klamt å ligge under samme dyne som andre. Kosen og kontakten får skje under ei dyne før soving, soving skjer under hver sin :sleep:

Også kravler man da ikke inn i trekket eller noe sånt, man vrenger dynetrekket, tar tak i hjørnene på dyna og vrenger trekket over igjen. No problemo!

Herregud så stygt ordet dyne ble :lol:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...