Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Ser ofte at folk går og hører på musikk (eller noe annet) samtidig som de går tur med hunden sin.

Jeg gjør aldri det selv, når jeg er ute med Chicka så skal jeg kose meg sammen hun og ikke være "fraværende" eller "usosial".

Det samme med å gå hele turen og prate i mobilen, vet om flere som gjør dette, greit dersom det er noe viktig, men man kan vel spandere litt tid på hunden uten mobil og/eller musikk?

Jeg tar mobilen dersom den ringer, men blir ikke pratende lenge, da ringer jeg heller tilbake når vi har kommet hjem fra turen, på turene med Chicka vil jeg kose meg og bare være sammen hun.

Dette er noe jeg har lurt på lenge, er det fordi det er kjedelig å gå med hunden, eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Ja - og nei.

Jeg hører på musikk når vi går langs asfaltjungelen i boligfeltet her, det er mørkt, dårlig vær og kaldt (regn/snø) og jeg vil helst ikke være ute på tur men vi "må" ut på tisse eller dritetur. Det motiverer meg, det gir meg ekstra giv og får meg ut raskere enn ellers. Jeg er observant og passer på at det ikke kommer noen andre med hund foran oss eller biler bak oss, men det er stort sett aldri folk ute når været er så crap at jeg må ha musikk. Bikkja er uansett også på egen tur og vi har ingen "connection" om jeg hadde gått med eller uten musikk.

Når vi er ute på tur i skogen, det er varmt og godt med sol og digg vær har jeg ikke på musikk - for da er vi ute på tur sammen og koser oss. Jeg legger inn litt trening innimellom - vi har kontakt og kommuniserer.

Så det kommer helt an på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aldri.

Veldig glad i musikk på ørene, har det alltid på vei til bussen, på bussen og hvis jeg går i byen. Men da er jeg i min egne lille verden og følger ikke med på noen verdens ting. :P Og det er derfor jeg ikke har det på tur, jeg følger ikke med da. Er ikke til stede, rett og slett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei aldri. Jeg storkoser meg med å være ute i naturen, og jeg går stort sett bare tur i skogen. Jeg har kontakt med hundene når vi er ute, de går stort sett løs om jeg ikke løper med dem på grusvei, og det å kunne høre på stillheten og skru av tankene helt mens jeg går er et must :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke når jeg går tur, men jeg må ha musikk på det ene øret når jeg jogger for motivasjon. Men det er forsåvidt fordi jeg ikke liker og gå med musikk på øret. Har egentlig ikke tenkt over noen annen grunn til og ikke ha det, men det er vell fordi det uansett ikke er en problemstilling her iom at jeg foretrekker uten uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ser virkelig ikke problemet jeg. Går jeg langs vei kan jeg gjerne høre på musikk. I skogen liker jeg best å bare være i naturen uten noe annet enn meg, bikkjene og naturen. Men om noen ringer meg mens jeg går i skogen har jeg ikke noe i mot å skravle en times tid heller der heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hund, men har gått tur med hund en del, og jeg takler ikke musikk på øret når jeg utenfor.

Ikke når jeg sitter på buss, går i sentrum ellernoe. Jeg er så avhengig av å høre alt rundt meg når jeg er ute, at jeg hadde nok vært rimelig redd om jeg hadde hørt musikk på ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn innimellom. Men er gjerne kun når eg går tur gjennom sentrum, og då har eg musikken på veldig lavt, så eg hører om det skulle komme nokon bak oss. Og det er stort sett kun fordi eg helst ikkje vil bli stoppa av folk, spesielt når eg går med bråkebøtta, og med musikken ser eg forhåpentlegvis litt meir opptatt ut :P

Men er vi i skog og mark, så likar eg best og høyre på naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alltid i båndtvangperiodene. Musikk er en skikkelig virkelighetsflukt for meg, da kan jeg dagdrømme i fred. Klarer ikke helt forklare det. Bikkja surrer med sitt uansett. Og kommer det noen fra en eller annen kant så ser jeg det på hunden lenge før jeg hører det selv. Går han løs har jeg aldri på musikk, da har han jo endel større radius og da vil jeg ha bedre oversikt. Og ja, ringer gjerne venner også. Mest fordi det er da jeg har tid men også fordi jeg blir i godt humør ute på tur og da blir jeg automatisk pratsom også :lol:

Edit: hang meg opp i min dårlige setningsoppbygging :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hvor jeg går tur å gjøre. Men klarer både å snakke med hunder og baby med musikk på øret.

Går og småsynger litt for baby, belønner hunder, nyter naturen og god musikk. :wub:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...