Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke helt planlagt ..


tywin
 Share

Recommended Posts

Ja, sånn kan det altså gå når tispen som egentlig bare har løpetid en gang i året, får løpetid når hun ikke skal ha det og står sammen med den ene hannhunden.

Stella pleier å ha løpetid en gang i året, i slutten av desember. Og ettersom hun ikke kan stå i samme hundegård som resten av tispene, fordi hun har et noe annet språk og en annen væremåte enn dem, og derfor blir misforstått i ulike situasjoner og blir angrepet, så sto hun sammen med den ene hannhunden vår. Dette trodde vi jo var helt trygt, for hun har jo bare hatt løpetider en gang i året tidligere.

Vi pleier å sjekke tispene for løpetid en gang i uken/en gang annen hver uke, nettopp for å unngå uhell. Vi så at Stella hadde løpetid i midten av august, og tok henne selvfølgelig ut av hundegården med en gang. Og vi trodde vi berget, ettersom hun hadde løpetid i 3 uker (som normalt) etterpå. Vi trodde altså vi greide å oppdage det på første dagen. Vi tok så feil!

Rosa, struttende patter og litt kvalme var ingen avsløring for oss, for Stella har hatt innbilt svangerskap på hver løpetid, og en gang greide hun faktisk og lure oss til å tro hun hadde blitt drektig da hun gikk voldsomt opp i vekt og ble ordentlig 'oppblåst'. Ultralyd viste heldigvis null valper den gangen. Vi trodde det samme skjedde denne gangen også, og tenkte ikke mer på det.

Ikke før Stella ble seende slik ut:

1371587_536070766462242_242678431_n.jpg?

begynte vi å tro at valper var på vei. Hun blir bare større og større, jeg har også nå kjent bevegelser.. Det er ingen tvil om at hun venter valper! Dette er en tispe vi vurderte å pare neste år (med en annen hann, men ..), og derfor ville vi ikke ta en abort så sent. Komplikasjoner kan forekomme, så etter en prat med veterinær, bestemte vi oss for at tispen skulle få bære frem kullet.

Vi tror at valpene kommer iløpet av 1-2 uker, fordi: vi oppdaget løpetiden 17 august, og fjernet henne fra hannen den dagen. Så hun må ha blitt paret før det. Vi sjekket henne litt over en uke før 17 august, og da viste hun ingen tegn til å skulle ha løpetid. Så en gang mellom ca 8 - 17 aug ble hun paret. Hun har enda ikke fått melk, ikke synes jeg hun ser sprekkferdig ut heller, og er hverken rolig eller utilpass på noen vis, så jeg heller mer mot 2 uker til, men det kan jeg jo ikke vite helt sikkert.

Dette blir det tredje kullet født her i gården, og vi har heldigvis muligheten til å ta fri slik at vi kan være hjemme med tispa. Så nå venter vi bare på fødsel, og føler kanskje bittelitt stress, ettersom vi ikke har hatt så lang tid å forberede oss på som vi ville hatt om vi hadde planlagt det selv.

Liten presentasjon av foreldrene:

Mor heter Stella, er av typen alaskan husky og ble født i 2010. Middels stor tispe som er hovedleder i spannet vårt. Hardtarbeidende og fokusert, og blir 'aldri' sliten. Er mye siberian husky og diverse fuglehunder i henne, og er etter gode sledehundlinjer (Robert Sørlie, Harald Andersen, Jan Martinsen osv). Foreldrene hennes har gjort det bra på løp. Helt frisk, og med ett vennlig og trivelig gemytt. Hun er bestemt og kan også være sta, men er snill med alle. Hun kan virke kontrollerende, liker å bestemme hvordan ting skal være og fungere. Fordi hun ofte blir misforstått i tispeflokken trives hun best sammen med folk, eller med hannhunder.

559848_444120742323912_942461269_n.jpg

Far er en Siberian Husky ved navn Komaksiut's Moose, importert fra Nederland og vokst opp i Sverige. Han er en veldig ukomplisert og lett hund å ha med å gjøre. Snart 8 år gammel, og er en meget god kommandoleder. Ivrig og utholden. Har mistet litt fart, men det er lov når man er snart 8 år. Han er HD røntget fri (A) og øyelyst u.a, han har også gjort det veldig bra på løp og i utstillingsringen. Med flere excellent, to Cert, fire CK osv. Han har konkurrert i 12 spann flere ganger, i to av dem kom han på 3 plass. Regnr: S51727/2009. Har gitt mange gode avkom tidligere.

11878_473916636010989_1071371428_n.jpg

Så slik er det! Når det først skulle bli et uhell her, så var ikke disse to den verste sammensetningen. Men jeg må si jeg liker det best når jeg selv får bestemme hvilken hann som skal bli far, og når vi skal ha kull. Så får vi bare håpe alt går bra og at det ikke blir for mange valper!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ouch! :P

Men ble litt nysgjerrig. Du skriver at hun står med hannhundene fordi hun "prater" litt anderledes enn de andre og får derfor ofte litt deng. Så i presentasjonen skriver du at hun går godt overens med de aller fleste (bortsett fra at hun er kontrollerende). Hva mener du egentlig?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ouch! :P

Men ble litt nysgjerrig. Du skriver at hun står med hannhundene fordi hun "prater" litt anderledes enn de andre og får derfor ofte litt deng. Så i presentasjonen skriver du at hun går godt overens med de aller fleste (bortsett fra at hun er kontrollerende). Hva mener du egentlig?

Ser at det kan være forvirrende :P Det jeg mener er at det ikke er hun som bråker, det er ikke hun som "biter først". Hun går godt sammen med andre hunder, men fordi hun oppfører seg 'annerledes', får hun ofte juling av de andre. Hun går veldig godt overens med valper og unghunder, hannhunder og de fleste tisper, men noen tisper tåler bare ikke trynet hennes :icon_confused:

edit: vet ikke om dette ble noe bedre forklart, men hun er snill med alle hunder, aldri den som knurrer eller biter andre, hun liker alle og vil leke med alle, men noen ganger mistolker andre tisper signalene hennes, og vil sette henne på plass, selv om hun egentlig ikke har 'gjort dem noe'. Dette slipper vi når hun står sammen med hannhundene. Alternativet er å ha henne alene, eller med en kastrert hann, og ettersom vi ikke har noe av det sistnevnte, har det blitt så hun står med hannhundene. Men dette er det altså slutt på nå ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakker mor og far :wub: Hold oss oppdatert med hvordan det går, som du sier er det jo langt i fra det verste "uhellet" som kunne skje :ahappy: Gleder meg til valpebebisbilder :wub:

Fine er de så absolutt! Skal holde dere oppdatert ja, blir nok helt sikkert noen bilder å se etterhvert :-)

Så spennende! :D Gleder meg til å se! ;D

:D

Lykke til!

Takk for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det kan være forvirrende :P Det jeg mener er at det ikke er hun som bråker, det er ikke hun som "biter først". Hun går godt sammen med andre hunder, men fordi hun oppfører seg 'annerledes', får hun ofte juling av de andre. Hun går veldig godt overens med valper og unghunder, hannhunder og de fleste tisper, men noen tisper tåler bare ikke trynet hennes :icon_confused:

edit: vet ikke om dette ble noe bedre forklart, men hun er snill med alle hunder, aldri den som knurrer eller biter andre, hun liker alle og vil leke med alle, men noen ganger mistolker andre tisper signalene hennes, og vil sette henne på plass, selv om hun egentlig ikke har 'gjort dem noe'. Dette slipper vi når hun står sammen med hannhundene. Alternativet er å ha henne alene, eller med en kastrert hann, og ettersom vi ikke har noe av det sistnevnte, har det blitt så hun står med hannhundene. Men dette er det altså slutt på nå ;)

Jeg tror jeg skjønner hva du mener :) I hodet mitt har jeg to alternativer, det ene at tispa har dårlig språk og derfor får deng? Men det er av og til at noen hunder har lett for å bli hakkekyllinger, av forskjellige grunner. Og da av andre hunder som har behov for å "hevde" seg og dermed tar det ut på hakkekyllingen. Jeg har en hannhund selv som hele veien fra 8 uker har hatt lett for å bli bøllet med av andre hannhunder, da gjerne unge hannhunder (3 år og yngre). Han opplevde å bli meid ned som valp uten noen åpenlys grunn og jeg synes han har godt språk. men han lar seg bølle med og har laaaaaang lunte før han svarer. Han bruker heller kroppspråket for å dempe dem. Jeg skjønner derfor godt hvorfor du ikke lar hun få disse negative opplevelsene med å bli bøllett med ;)

Dette ble ot :-)

Pene foreldre, selv om det ikke var planlagt. lykke til med kullet ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner hva du mener :) I hodet mitt har jeg to alternativer, det ene at tispa har dårlig språk og derfor får deng? Men det er av og til at noen hunder har lett for å bli hakkekyllinger, av forskjellige grunner. Og da av andre hunder som har behov for å "hevde" seg og dermed tar det ut på hakkekyllingen. Jeg har en hannhund selv som hele veien fra 8 uker har hatt lett for å bli bøllet med av andre hannhunder, da gjerne unge hannhunder (3 år og yngre). Han opplevde å bli meid ned som valp uten noen åpenlys grunn og jeg synes han har godt språk. men han lar seg bølle med og har laaaaaang lunte før han svarer. Han bruker heller kroppspråket for å dempe dem. Jeg skjønner derfor godt hvorfor du ikke lar hun få disse negative opplevelsene med å bli bøllett med ;)

Dette ble ot :-)

Pene foreldre, selv om det ikke var planlagt. lykke til med kullet ;-)

Hun har nok litt dårlig språk ja, men det er visst kun tispene som bryr seg om det. Et par av tispene (5 år og snart 2 år) liker å hakke på henne bare fordi de tror at de kan, men de hakker ellers aldri på andre :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det hele over, og vi har til og med fått sovet noen timer. Det ble en lang natt :) 6 valper kom det, 4 tisper og 2 hanner. Den første valpen kom med rumpa først, og hun slet litt med å få den ut, men etter det kom de som perler på en snor. Mor tok det hele med knusende ro, vasket og stelte med de nyfødte, og hadde greid å ordne alt selv. Men vi tørket ren valpene for henne, fjernet slim og vann, så fikk den nybakte mammaen vasket seg selv også. Veldig kvikk og oppegående dame, det synes ikke på henne at hun akkurat har født 6 valper. Nå ligger de å hviler, hele gjengen ser friske og fine ut.

IMG_0832_zpsd6525828.jpg

IMG_0835_zpse027410d.jpg

IMG_0837_zps96ed270f.jpg

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gratulasjoner :) Vi er veldig glad for at det var den hannen hun sto med, og ikke vår engelske springer spaniel feks :P Det blir en travel høst for oss, men moro er det jo med valper, planlagt eller ikke!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...