Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, sånn kan det altså gå når tispen som egentlig bare har løpetid en gang i året, får løpetid når hun ikke skal ha det og står sammen med den ene hannhunden.

Stella pleier å ha løpetid en gang i året, i slutten av desember. Og ettersom hun ikke kan stå i samme hundegård som resten av tispene, fordi hun har et noe annet språk og en annen væremåte enn dem, og derfor blir misforstått i ulike situasjoner og blir angrepet, så sto hun sammen med den ene hannhunden vår. Dette trodde vi jo var helt trygt, for hun har jo bare hatt løpetider en gang i året tidligere.

Vi pleier å sjekke tispene for løpetid en gang i uken/en gang annen hver uke, nettopp for å unngå uhell. Vi så at Stella hadde løpetid i midten av august, og tok henne selvfølgelig ut av hundegården med en gang. Og vi trodde vi berget, ettersom hun hadde løpetid i 3 uker (som normalt) etterpå. Vi trodde altså vi greide å oppdage det på første dagen. Vi tok så feil!

Rosa, struttende patter og litt kvalme var ingen avsløring for oss, for Stella har hatt innbilt svangerskap på hver løpetid, og en gang greide hun faktisk og lure oss til å tro hun hadde blitt drektig da hun gikk voldsomt opp i vekt og ble ordentlig 'oppblåst'. Ultralyd viste heldigvis null valper den gangen. Vi trodde det samme skjedde denne gangen også, og tenkte ikke mer på det.

Ikke før Stella ble seende slik ut:

1371587_536070766462242_242678431_n.jpg?

begynte vi å tro at valper var på vei. Hun blir bare større og større, jeg har også nå kjent bevegelser.. Det er ingen tvil om at hun venter valper! Dette er en tispe vi vurderte å pare neste år (med en annen hann, men ..), og derfor ville vi ikke ta en abort så sent. Komplikasjoner kan forekomme, så etter en prat med veterinær, bestemte vi oss for at tispen skulle få bære frem kullet.

Vi tror at valpene kommer iløpet av 1-2 uker, fordi: vi oppdaget løpetiden 17 august, og fjernet henne fra hannen den dagen. Så hun må ha blitt paret før det. Vi sjekket henne litt over en uke før 17 august, og da viste hun ingen tegn til å skulle ha løpetid. Så en gang mellom ca 8 - 17 aug ble hun paret. Hun har enda ikke fått melk, ikke synes jeg hun ser sprekkferdig ut heller, og er hverken rolig eller utilpass på noen vis, så jeg heller mer mot 2 uker til, men det kan jeg jo ikke vite helt sikkert.

Dette blir det tredje kullet født her i gården, og vi har heldigvis muligheten til å ta fri slik at vi kan være hjemme med tispa. Så nå venter vi bare på fødsel, og føler kanskje bittelitt stress, ettersom vi ikke har hatt så lang tid å forberede oss på som vi ville hatt om vi hadde planlagt det selv.

Liten presentasjon av foreldrene:

Mor heter Stella, er av typen alaskan husky og ble født i 2010. Middels stor tispe som er hovedleder i spannet vårt. Hardtarbeidende og fokusert, og blir 'aldri' sliten. Er mye siberian husky og diverse fuglehunder i henne, og er etter gode sledehundlinjer (Robert Sørlie, Harald Andersen, Jan Martinsen osv). Foreldrene hennes har gjort det bra på løp. Helt frisk, og med ett vennlig og trivelig gemytt. Hun er bestemt og kan også være sta, men er snill med alle. Hun kan virke kontrollerende, liker å bestemme hvordan ting skal være og fungere. Fordi hun ofte blir misforstått i tispeflokken trives hun best sammen med folk, eller med hannhunder.

559848_444120742323912_942461269_n.jpg

Far er en Siberian Husky ved navn Komaksiut's Moose, importert fra Nederland og vokst opp i Sverige. Han er en veldig ukomplisert og lett hund å ha med å gjøre. Snart 8 år gammel, og er en meget god kommandoleder. Ivrig og utholden. Har mistet litt fart, men det er lov når man er snart 8 år. Han er HD røntget fri (A) og øyelyst u.a, han har også gjort det veldig bra på løp og i utstillingsringen. Med flere excellent, to Cert, fire CK osv. Han har konkurrert i 12 spann flere ganger, i to av dem kom han på 3 plass. Regnr: S51727/2009. Har gitt mange gode avkom tidligere.

11878_473916636010989_1071371428_n.jpg

Så slik er det! Når det først skulle bli et uhell her, så var ikke disse to den verste sammensetningen. Men jeg må si jeg liker det best når jeg selv får bestemme hvilken hann som skal bli far, og når vi skal ha kull. Så får vi bare håpe alt går bra og at det ikke blir for mange valper!

  • Like 1
Skrevet

Vakker mor og far :wub: Hold oss oppdatert med hvordan det går, som du sier er det jo langt i fra det verste "uhellet" som kunne skje :ahappy: Gleder meg til valpebebisbilder :wub:

Skrevet

Ouch! :P

Men ble litt nysgjerrig. Du skriver at hun står med hannhundene fordi hun "prater" litt anderledes enn de andre og får derfor ofte litt deng. Så i presentasjonen skriver du at hun går godt overens med de aller fleste (bortsett fra at hun er kontrollerende). Hva mener du egentlig?

  • Like 3
Skrevet

Ouch! :P

Men ble litt nysgjerrig. Du skriver at hun står med hannhundene fordi hun "prater" litt anderledes enn de andre og får derfor ofte litt deng. Så i presentasjonen skriver du at hun går godt overens med de aller fleste (bortsett fra at hun er kontrollerende). Hva mener du egentlig?

Ser at det kan være forvirrende :P Det jeg mener er at det ikke er hun som bråker, det er ikke hun som "biter først". Hun går godt sammen med andre hunder, men fordi hun oppfører seg 'annerledes', får hun ofte juling av de andre. Hun går veldig godt overens med valper og unghunder, hannhunder og de fleste tisper, men noen tisper tåler bare ikke trynet hennes :icon_confused:

edit: vet ikke om dette ble noe bedre forklart, men hun er snill med alle hunder, aldri den som knurrer eller biter andre, hun liker alle og vil leke med alle, men noen ganger mistolker andre tisper signalene hennes, og vil sette henne på plass, selv om hun egentlig ikke har 'gjort dem noe'. Dette slipper vi når hun står sammen med hannhundene. Alternativet er å ha henne alene, eller med en kastrert hann, og ettersom vi ikke har noe av det sistnevnte, har det blitt så hun står med hannhundene. Men dette er det altså slutt på nå ;)

  • Like 1
Skrevet

Vakker mor og far :wub: Hold oss oppdatert med hvordan det går, som du sier er det jo langt i fra det verste "uhellet" som kunne skje :ahappy: Gleder meg til valpebebisbilder :wub:

Fine er de så absolutt! Skal holde dere oppdatert ja, blir nok helt sikkert noen bilder å se etterhvert :-)

Så spennende! :D Gleder meg til å se! ;D

:D

Lykke til!

Takk for det!

Skrevet

Ser at det kan være forvirrende :P Det jeg mener er at det ikke er hun som bråker, det er ikke hun som "biter først". Hun går godt sammen med andre hunder, men fordi hun oppfører seg 'annerledes', får hun ofte juling av de andre. Hun går veldig godt overens med valper og unghunder, hannhunder og de fleste tisper, men noen tisper tåler bare ikke trynet hennes :icon_confused:

edit: vet ikke om dette ble noe bedre forklart, men hun er snill med alle hunder, aldri den som knurrer eller biter andre, hun liker alle og vil leke med alle, men noen ganger mistolker andre tisper signalene hennes, og vil sette henne på plass, selv om hun egentlig ikke har 'gjort dem noe'. Dette slipper vi når hun står sammen med hannhundene. Alternativet er å ha henne alene, eller med en kastrert hann, og ettersom vi ikke har noe av det sistnevnte, har det blitt så hun står med hannhundene. Men dette er det altså slutt på nå ;)

Jeg tror jeg skjønner hva du mener :) I hodet mitt har jeg to alternativer, det ene at tispa har dårlig språk og derfor får deng? Men det er av og til at noen hunder har lett for å bli hakkekyllinger, av forskjellige grunner. Og da av andre hunder som har behov for å "hevde" seg og dermed tar det ut på hakkekyllingen. Jeg har en hannhund selv som hele veien fra 8 uker har hatt lett for å bli bøllet med av andre hannhunder, da gjerne unge hannhunder (3 år og yngre). Han opplevde å bli meid ned som valp uten noen åpenlys grunn og jeg synes han har godt språk. men han lar seg bølle med og har laaaaaang lunte før han svarer. Han bruker heller kroppspråket for å dempe dem. Jeg skjønner derfor godt hvorfor du ikke lar hun få disse negative opplevelsene med å bli bøllett med ;)

Dette ble ot :-)

Pene foreldre, selv om det ikke var planlagt. lykke til med kullet ;-)

Skrevet

Jeg tror jeg skjønner hva du mener :) I hodet mitt har jeg to alternativer, det ene at tispa har dårlig språk og derfor får deng? Men det er av og til at noen hunder har lett for å bli hakkekyllinger, av forskjellige grunner. Og da av andre hunder som har behov for å "hevde" seg og dermed tar det ut på hakkekyllingen. Jeg har en hannhund selv som hele veien fra 8 uker har hatt lett for å bli bøllet med av andre hannhunder, da gjerne unge hannhunder (3 år og yngre). Han opplevde å bli meid ned som valp uten noen åpenlys grunn og jeg synes han har godt språk. men han lar seg bølle med og har laaaaaang lunte før han svarer. Han bruker heller kroppspråket for å dempe dem. Jeg skjønner derfor godt hvorfor du ikke lar hun få disse negative opplevelsene med å bli bøllett med ;)

Dette ble ot :-)

Pene foreldre, selv om det ikke var planlagt. lykke til med kullet ;-)

Hun har nok litt dårlig språk ja, men det er visst kun tispene som bryr seg om det. Et par av tispene (5 år og snart 2 år) liker å hakke på henne bare fordi de tror at de kan, men de hakker ellers aldri på andre :icon_confused:

Skrevet

Hun har nok litt dårlig språk ja, men det er visst kun tispene som bryr seg om det. Et par av tispene (5 år og snart 2 år) liker å hakke på henne bare fordi de tror at de kan, men de hakker ellers aldri på andre :icon_confused:

Typisk damer i alle aldre :aww:

  • Like 10
Skrevet

Da er det hele over, og vi har til og med fått sovet noen timer. Det ble en lang natt :) 6 valper kom det, 4 tisper og 2 hanner. Den første valpen kom med rumpa først, og hun slet litt med å få den ut, men etter det kom de som perler på en snor. Mor tok det hele med knusende ro, vasket og stelte med de nyfødte, og hadde greid å ordne alt selv. Men vi tørket ren valpene for henne, fjernet slim og vann, så fikk den nybakte mammaen vasket seg selv også. Veldig kvikk og oppegående dame, det synes ikke på henne at hun akkurat har født 6 valper. Nå ligger de å hviler, hele gjengen ser friske og fine ut.

IMG_0832_zpsd6525828.jpg

IMG_0835_zpse027410d.jpg

IMG_0837_zps96ed270f.jpg

  • Like 19
Skrevet

Takk for gratulasjoner :) Vi er veldig glad for at det var den hannen hun sto med, og ikke vår engelske springer spaniel feks :P Det blir en travel høst for oss, men moro er det jo med valper, planlagt eller ikke!

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...