Gå til innhold
Hundesonen.no

OMG - pappan din er verdens beste!


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han var som en klegg på Janka hele tiden, løp nesten ikke rundt, skulle bare kose og være med henne

Nora når hun har hørt samboers bil parkere. Løpetid-vorsteh Vita tar det helt easy! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den Ellers er Eine

Begge mine ELSKER mamma.. Chessea er som lim på henne. Selv om jeg bodde hjemme de første årene vi hadde henne, trente med henne, gikk tur, matet, tok med rundt omkring osv. - BARE mamma gjelder. Hun er glad i meg også, men den åpenbare "jeg gir deg for alltid mitt hjerte"-greia er det kun mamma som har med henne.

Leja følger mamma lett fremfor meg. Men hun liker generelt alle i nærmeste familie. Hun er veldig diltete på meg, og jeg tror at om det ikke hadde vært for at en av Lejas hovedoppgaver her i livet er i herme etter Chessea, så hadde hun ikke vært like opptatt av mamma. Men ett eller annet må jo den dama utstråle, siden begge to forguder henne :P

Jeg har aldri kunnet ha med meg moren min på stevner, treninger eller liknende der jeg har skullet delta med Chess. Da hører hun ikke på meg for fem øre. Så lenge vi er alene er det helt greit. Jeg blir jo litt sjalu, da. Det må sies. Men samtidig er det utrolig kult å se den hengivenheten begge hundene viser ovenfor et annet menneske. Fine dyra :wub:

Utenom min mor er Chess forøvrig også manne-elsker. Leja elsker etterhvert gamle damer og blir helt tussete når bestemor kommer på besøk. Fra å gneldre og gjemme seg når bestemor kom (da var hun valp/unghund) er hun nå koko når hun ser henne. Og jo - hun elsker moren til samboeren min og. Hehe. For der får hun skikelig særbehandling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tempoo elsker mammaen min. Hun er den viktigste personen i livet hans - mye viktigere enn meg :P Hvis hun er hjemme er det som om jeg ikke eksisterer. Og jeg merker at hun prøver å omvende valpen til å bli likedan, og hvis jeg ikke er hjemme er det mamma han også søker seg til.

Pappa har skikkelig katte-tekke derimot. Katter eeeelsker han. Men han er ikke overstrømmende glad i fremmede katter, men hvis han er på besøk hos folk med katt så skal kattene absolutt være rundt ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det jeg som gjør alt med Nora hjemme, men hun hadde lett gitt **** i meg for å være med samboer. Vi tror det er noe galt med henne der. Hun er så intenst klengete på han, spesielt i sengen. Om kveldene legger hun seg i skje med han. Det er ikke sjeldent han forteller meg "Nora er sinsyk, når jeg åpna øynene idag tidlig, så ligger hun fem cm forran meg å stirrer meg direkte inn i øynene. Jeg blir redd..". Og det skjer ofte! Også om hsn våkner midt på nettene. Så ligger hun der våken å stirrer på han, midt i øynene... Om vi ber henne gå ned fra sengen, så er hun oppe igjen og ligger med samboer før vi får sagt nei. Klarer ikke beskrive det hvor rart det er, men vi tror helt oppriktig ar hun tror hun er kjæresten hans. No kidding :P

Hun eeeelsjer pappa også, men hun ser ikke han så ofte. Meg er hun glad i liksom, men trenger ikke komme for å kose lenge med meg. Heller samboer og pappa eller kompisser til samboer.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den :lol:

Ellers er Eine veldig glad i mine søsken. Litt merkelig at han er så glad i søstra mi siden vi bor på hver vår kant av landet og ikke møtes så ofte, men han snakker til og med med henne på Skype, så det sier jo sitt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjedelig mine hunder er! Cita er glad for å se alle, og forskjellsbehandler aldri. Pim gir to vrikk på halen når hun ser meg eller Anders. Tia blir crazy når hun ser folk hun kjenner som hun ikke har sett på lenge, men det spiller ingen rolle om det er lillebror, meg, Anders, mamma, pappa eller en god venninne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evita er jenta mi, og veldig "mammajente" og fotfølger meg om jeg er i nærheten, men hun forguder også min tante - men er glad i alle.

Athena er nok litt mammadalt hun også og fotfølger meg, andre mennesker så elsker hun absolutt alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Missy er veldig avhengig av meg,gubben er kul i ca 5min når han kommer hjem. hun blir glad for å se alle mennesker men det er noe helt spessielt med pappan min, da lager hun gærne staffelyder og hopper rundt av glede.men reiser jeg fra hun der er ingen stas, da ligger hun i gangen og venter på meg. Rare hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin elsker samboern mer enn noen andre. Men han er rimelig glad i oppdrettern til Lundii også! (KAN ha noe å gjøre med at det nesten alltid er løpetisper i nærheten når vi treffer henne?)

Lundii ELSKER, og da mener jeg E L S K E R, oppdrettern sin. Hun blir så glad at hun tisser en liten skvett under hilsingen når hun ser henne. Edit: hun småhyler/bjeffer, logrer som en GÆRNING, kryper sammen i rumpa og tisser en skvett. :ahappy:

Hun blir nesten like glad når vi møter Tøfflus og Mocca. Da og kan det komme en skvett.

Hun reagerer ikke sånn på noen andre. Ikke på meg heller, men vet ikke om det kan han noe med at hun ser meg oftere. Hun har blitt nesten så glad når jeg kom hjem etter ferie.

Chiara elsker ALLE. Hun kunne glatt blitt med hvem som helst hvor som helst. Null problem!

Rare hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grumpy er en ordentlig meg - hund. Vil helst gå å dilte etter meg hele dagen og hvis pappa koser med han og jeg går, så følger han etter :P Ympa er i grunnen litt sånn hun også, liker meg best, selv om hun er glad i andre hun omgås med også. :)

Frøken derimot.. Hun virkelig elsker bestemor og bestemor elsker henne. :wub: Jeg er bare en birolle når jeg er på besøk (Frøken har vel egentlig flyttet til bestemor.) mens bestemor er hovedrollen i livet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer min har skikkelig hundetekke. De fleste hunder er utrolig glad i han.

Ei vennine av meg har en tispe som ikke er noe glad i nye/fremmede mennesker. Det tok laaaaange tid før jeg fikk klappe og kose med henne. Og første gangen samboern min hilste på de, så satte han seg i sofaen og bikkjekrepet hoppet opp og la seg på fanget hans. Eier ble helt målløs. Hadde de aldri sett før.

Kjenner jeg blir litt misunnelig. Begge bikkjene mine er kjempe glad i han og Amigo går gjerne til han først og får kos. Deretter kommer jeg som en god nr 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både dvergschnauzeren og Sari forgudet mamma over alt og alle her i verden.

Sari var veldig glad i alle sine kjente, men hun hylte av glede når hun så mamma.
Rina er også veldig betatt av mamma, men jeg er heldigvis favoritten hennes :wub:
Det ironiske er at mamma egentlig ikke likte hunder før vi fikk dvergschnauzeren.

Pappa derimot er hundemenneske, og har aldri vært noe kattemenneske.
Men de to siste kattene foreldrene mine har hatt absolutt forguder ham.

Og farfar er en sånn person som alle hunder pleier å elske.
Han har en helt spesiell hundetekke, og hunder pleier å elske ham fra første stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...