Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Me want one! Rosa takk :D:lol: Med tak. :aww:

Kan fåes med innebygde høytalere med tre muligheter: Vuggesanger, mammastemme som sier "nå er det natt, sove godt" 3428 ganger etter hverandre og et siste alternativ, sånn sildrejungelhokuspokuslyd som skal virke søvndyssende, men egentlig er irriterende. En robothånd sørger for å stappe inn smokker, bre over dyner og stryke over hoder og massetasser. Alt inkludert.

  • Like 4
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Kan fåes med innebygde høytalere med tre muligheter: Vuggesanger, mammastemme som sier "nå er det natt, sove godt" og et siste alternativ, sånn sildrejungelhokuspokuslyd som skal virke søvndyssende, men egentlig er irriterende. En robothånd sørger for å stappe inn smokker, bre over dyner og stryke over hoder og massetasser. Alt inkludert.

:lol: Hvit støy er genialt på små trollebarn, brukt det myyyye. Men kosinga vil jeg gjøre selv. :icon_redface: Men mammas stemme med "legg deg ned" som kan starte før jeg rekker å komme inn, det hadde vært noe. Men kan den skifte bleie og sjekke feber uten å vekke barnet så vil jeg gjerne ha det :D

Skrevet

:lol: Hvit støy er genialt på små trollebarn, brukt det myyyye. Men kosinga vil jeg gjøre selv. :icon_redface: Men mammas stemme med "legg deg ned" som kan starte før jeg rekker å komme inn, det hadde vært noe. Men kan den skifte bleie og sjekke feber uten å vekke barnet så vil jeg gjerne ha det :D

Ikke noe problem. Det går an å bruke lasertermometer, da. Og bleieskiftet tar du nok helst selv, det også :)

Skrevet

Og en oversetter som tolker uforståelig sutregråt av stuptrøtt barn som bare ikke vil/ får sove - hadde gjort seg. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Og en oversetter som tolker uforståelig sutregråt av stuptrøtt barn som bare ikke vil/ får sove - hadde gjort seg. :aww:

Husker vi satt sammen med en mamma og hennes halvannetåring på toget en gang. Jeg hadde en lang samtale med jentungen om at de hadde vært oppi et fly og noe greier. Mammaen ble mektig imponert over at jeg forsto alt jenta sa, for det gjorde ellers ingen andre enn mora. Det var ikke så vanskelig, for jeg hadde hatt en sånn en selv for noen år siden. De fleste konsonanter var erstattet med j eller ikke i det hele tatt, ellers var det faktisk ganske riktig språk :lol: Men gråtespråket til en halvannetåring, er nok for eksperter :wub:

  • Like 1
Skrevet

Som motvekt til topp ti verste lyder, så kommer lyden av barnet som synger og pludrer mens hun leker litt for seg selv veldig høyt på topp ti av beste lyder i verden :wub:

  • Like 5
Skrevet

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

  • Like 5
Skrevet

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

  • Like 3
Skrevet

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

Det gjør kanskje jeg om jeg får barn også ;) . Var det ikke noe forskning noen sider tilbake her på at man ikke kan "trene" barn under en viss alder?

Skrevet

Jeg sa det samme for ca. 3 år siden. Nå velger jeg mine kamper med omhu. Det betyr ikke at hun alltid får det som hun vil, eller at hun styrer hverdagen her. Men det er litt som med enkelte hunder, at det er ikke alltid det er lurt å gå rett inn i en konflikt, kanskje er det greit med litt list og lempe, eller bare velge å ikke ta den kampen, eller ignorere. L er to og et halvt, og vi har sikkert hundre sånne "skal jeg gidde å ta denne kampen" hver dag (litt satt på spissen, men ikke veldig...). Etter hvert tenker man kanskje ikke på hva som er mest pedagogisk riktig i hver enkelt situasjon, men mer på om helheten er ok for alle parter :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

  • Like 2
Skrevet

 

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Skrevet

Jeg tenker at små barn har krav på mye oppmerksomhet, men med alderen har de godt av å vente litt..

Jeg kan godt be A vente for nå snakker jeg med xxx , og så spør jeg han hva han ville si når de voksne har sagt det de ville si.

Når han var mindre - typ baby - var han stort sett hovedfokus.

Jeg tenker at vi menneskemammaer er ganske like dyremammaer der, vi faser det stort sett ut naturlig.

Man spretter ikke bort til ungen hver gang ungen vil ha mamma lengre ettersom de vokser til. .

  • Like 4
Skrevet

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Å fjerne smokken er sannsynligvis noen hakk verre enn å ta fra hunden en leke. Vår datter på 3 droppet suttekluten i sommer/høst, og det var en stor affære for henne. Det ville aldri falt oss inn å ta den vekk med makt.

Nå har jeg bare hatt barn i 7 år og bare to stykker, og det er min erfaring med unger (punktum). :) Men det jeg har oppdaget er at det ALDRI har lønt seg å tenke at ungene gjør ting for å være ekle eller rampete, eller for å utfordre eller få oss til å danse etter vår deres pipe. Jeg skal ærlig innrømme at tankene går i de baner innimellom, men det fører ikke til gode ting å tenke slik, tvert imot! Å prøve å forstå og møtes på halvveien er mye mer konstruktivt.

(Kanskje jeg ikke husker helt hva du skrev, @raksha , men slik oppfattet jeg situasjonen)

I tilfellet med smokken og ungen på litt over året som skal sove (og jeg synes jeg leste noe om begynnelse feber/sykdom også) så blir det beinhardt å skulle si at nå får du sove uten smokken. Men la oss si at Rak tenker at nå skal datteren lære hvor dumt det er å kaste ut smokken og ta vekk smokken neste gang, etter en advarsel selvsagt. Hva skjer? Kommer barnet til å synes det er som fortjent og legge seg til å sove, eller har Rak nettopp eskalert situasjonen til en konflikt? Og hvordan skal hun løse den? Skal hun 1) gi tilbake smokken, 2) ta ungen med ut på stua for å roe ned, eller 3) la datteren gråte seg i søvn uten smokken?

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

  • Like 5
Skrevet

Så når en 6 åring står sammen med en voksen som står og prater med en annen person og 6 åringen ikke er en del av samtalen og av den grunn avbryter og avbryter og holder på og styrer på sånn ca hver gang i tilsvarende setting så er det helt greit? :lol:

Nei, det jeg snakket om var en ett-toåring :) Men 6-7-åringer er ganske overbevisende når det gjelder å vise hvem som har mest behov for å bli hørt først .. :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld :) .

  • Like 2
Skrevet

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss. :)

  • Like 3
Skrevet

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Skrevet

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Fysioterapeuten på tvillingkurset jeg var på, mente det var fyfy, og anbefalte oss å styre unna. Var for at ungene heller skulle lære å gå i eget tempo :)

  • Like 1
Skrevet

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Gåstoler og hoppehusker var veldig fy-fy da jeg fikk min i 2012.

Var ikke bra for hofter og utviklingen deres generelt.

Skrevet

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld :) .

Å diskutere barneoppdragelse på generelt grunnlag er vel greit nok, men du har rett i at det fort blir personlig og at det er vanskelig å tenke at en som ikke er forelder/har daglig omsorg for barn egentlig forstår hva det dreier seg. Det er lett å si "vær konsekvent" eller "la ungen oppdage hva som er konsekvensene for [sett inn det som passer]" når man aldri har vært tilstede og kan tenke seg hva som skjer videre, eller hvordan barnet kommer til å reagere. Det blir litt som når ikke-hundeeiere har sett på Millan og vet akkurat hva som skal til ;) (Jeg var forresten en fantastisk barneoppdrager før jeg fikk unger, bare så det er sagt :ahappy: )

Men hvis du er klar for dette så er det bare å kjøre i vei :D

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss. :)

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre :D Men for øyeblikket har du sikkert nok med én :) (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Skrevet

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Dette ble tatt opp på torsdag da vi var på 4-mnd kontroll med fysioterapeut og helsesøster. Sånn hoppehuske var visst ingenting "farlig" med, det var ren moro for ungene, og ingen fare å bruke. (alt med måte, selvsagt)

Gåstol var heller ikke "farlig" i den forstand at den ødela hofter og rygg, men den lærer ikke ungen å bruke rett muskler, og de kan bli holdt litt motorisk tilbake siden de ikke får den treningen i å reise seg og slikt. De sitter jo bare og beveger beina, og vips så farer de frem og tilbake.

Vurderer hoppehuske til junior om et par måneder, ser for meg at han kommer til å like det. Gåstol derimot får han ikke.

Skrevet

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre :D Men for øyeblikket har du sikkert nok med én :) (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Det var veldig hyggelig å høre! Utrolig nok var ped.leder i barnehagen enig med meg når jeg sa hvordan vi gjør ting for å få kveldene til å fungere. HS her har vært veldig veldig grei og har kanskje ikke kommet med slike råd, men hun har alltid sagt at vi skal gjøre det som fungerer for oss, og følge magefølelsen. Vi har vært veldig heldig med HS. Desverre slutter hun nå, og jeg gruer meg hardt til å møte en ny.

Bare veldig kjapt til @IW - klart de "trener oss" det har de jo gjort fra dag en, de gråter, vi responderer med å mate/skifte/varme/kjølened/trøste/bære you name it. Det er jo slik hele greia er - etterhvert så får de mer språk og vi trenger ikke respondere på sekundet, ting får andre konsekvenser enn det de hadde "tenkt", vi kan etterhvert forklare de kan resonere seg frem til hvordan og hvorfor. Men hele tillitten mellom barnet og omsorgspersonene bygger på at omsorgspersoner responderer på det barnet gir uttrykk for.

@SiriEveline en smokk for et barn som er vant med smokk, er mye mer enn en random leke. Smokken er en trøst og en trygghet. Du vil aldri finne en normal valp som er avhengig av en leke for å sove, for leken er nettopp bare det, en leke.

  • Like 3
Skrevet

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her :P .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...