Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

31 fullgåtte uker imorgen! Og sånn ser magen ut nå:

305-red.jpg

Til helga skal vi på babyshopping, og jeg gleder meg :D Har endel klær + bilstol og (snart) vogn, men alt annet mangler.

Har ferie nå, men skal etter planen fortsette å jobbe 100 % fra neste uke. Formen har egentlig vært topp frem til nå (faktisk mye bedre enn før jeg ble gravid), men nå sliter jeg med dårlig nattesøvn, kvalme og uggenhet, samt at jeg innimellom får litt vondt i rygg/bekken hvis jeg har vært i mye aktivitet. Så det spørs om ikke det blir en delvis sykemelding frem til permisjonen med tanke på hva slags jobb jeg har. Skal på 32 ukerskontroll om en uke, så får vi se da :)

Ellers koser jeg meg med å lese om deres små her inne, og gleder meg til min lille mageboer kommer :D

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

For et årsiden, ganske nøyaktg, så gikk jeg i land fra båten og kjente at det skjedde ting i magen. :ahappy: Riene hadde nok holdt på en stund, men på dette tidspunktet kom de med omtrent 7 min mellomrom - selv om jeg fornketet det hardt. :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Arkan: Ikke så hyggelig og lese at lillegutt har kolikk. Håper inderlig det gir seg snart, og stor klem til dere! :hug:
Som Mari med fler alltid sa til meg; det blir så utrolig mye bedre! :flowers: I mellomtiden håper jeg dere klarer å gjøre situasjonen best mulig for alle, og at dere får hjelp om dere skulle trenge det.


Da har lille bilhatern min faktisk kommet seg 460 mil hver vei vestover og tilbake, mer eller mindre problemfritt. Jeg er imponert!
Riktignok med innlagt overnatting på halveiene, som var ganske nødvendig. Men da har vi til gjengjeld tatt det som en ferietur og kost oss litt ekstra på veien.
Slektstreff og bryllup gikk også strålende, vi var nok ganske heldige med hvordan bryllupet var lagt opp, og at det var lekerom der. I tillegg møtte vi verdens skjønneste 4 årige gutt som tok seg av Johanne hele kvelden. :wub:
Men ja jeg ble litt svett av å passe på henne, så det er kanskje ikke det bryllupet jeg har vært mest tilstede og avslappet i, og vi fikk noen praktiske utfordringer, men Johanne har vært så flink og storkost seg. Er en liten festløve skjult bak den første sjenertheten. :ahappy:
Og fint for meg at mine søskenbarn og tanter/onkler endelig har fått møtt henne!

Så var det jo et høydepunkt og endelig få møte Soelvd og Tuva da, etter at vi ble kjent i graviditeten gjennom denne tråden. :ahappy:
Jentene fant hverandre og storkoste seg på lekeland!

1233481_10152583236876399_19229596166584

10513373_10152544653752225_6821879725497

7356_10152583236901399_65469219310363916

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember.

Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt..

Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for Ida! En stor dag!

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember.

Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt..

Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Så kjedelig :( krysser fingrene for deg og ønsker seg lykke til! Det ordner seg nok!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember. Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt.. Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Men æsj da! Kan du ikke få pressa gubbe litt?

Hipp hipp hipp hurraor Ida! Håper det kommer noen bursdagsbilder :D

Her planlegges navnefest og jeg blir helt svett, godt det bare skal gjøres en gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men æsj da! Kan du ikke få pressa gubbe litt?

Hipp hipp hipp hurraor Ida! Håper det kommer noen bursdagsbilder :D

Her planlegges navnefest og jeg blir helt svett, godt det bare skal gjøres en gang :P

Det er absolutt ikke gubben sin feil.. Snakket med nav i dag, og gubben kan søke om full fødselspermisjon. Problemet er at ukene hans starter i mars. For å søke om utsettelse, må han først ta ut min 6 uker. For å få ta ut de ukene, må jeg "ut i arbeid". Men jeg har ingen skole eller jobb å hå ut i. Det betyr at gubben ikke får tatt ut permisjon og dermed får heller ikke søkt om utsettelse av den tiden han har igjen. Han kan heller ikke ta ulønnet permisjon siden lånekassa ikke betaler så godt at vi klarer oss bare på det..

Skal ringe skolen i neste uke, og høre om de har mulighet til å hjelpe med med litt tilrettelegging.. I alle fall de ukene gubben er ute på sjøen og jeg har vanlig skole, så får jeg evt bare skrive Bach. Oppgaven min selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi jeg synes jo hele det systemet er helt håpløst. Men hvis han tar av fedrekvoten trenger ikke du være i aktivitet, og det skal han kunne gjøre inni din permisjon. Gubben her skal ta tre uker av fedrekvoten i oktober nå. Så skal vi ha noe gradert i januar begge to før han tar resten av fedrekvoten og deler av fellesdelen. Hvis du studerer så oppfyller du jo aktivitetsplikten. :) Jeg blir helt forvirra av hele systemet, håper dere finner en løsning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi jeg synes jo hele det systemet er helt håpløst. Men hvis han tar av fedrekvoten trenger ikke du være i aktivitet, og det skal han kunne gjøre inni din permisjon. Gubben her skal ta tre uker av fedrekvoten i oktober nå. Så skal vi ha noe gradert i januar begge to før han tar resten av fedrekvoten og deler av fellesdelen. Hvis du studerer så oppfyller du jo aktivitetsplikten. :) Jeg blir helt forvirra av hele systemet, håper dere finner en løsning!

Men gubben har ikke krav på fedrekvote siden jeg ikke har krav på foreldrepenger.. Jeg er nemlig bare student og sløver om dagene, så det var vist ikke godt nok.. Heller ikke at jeg har vært i jobb ved siden av og tjent nok, fordi vaktene mine ikke har vært ofte nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gubben har ikke krav på fedrekvote siden jeg ikke har krav på foreldrepenger.. Jeg er nemlig bare student og sløver om dagene, så det var vist ikke godt nok.. Heller ikke at jeg har vært i jobb ved siden av og tjent nok, fordi vaktene mine ikke har vært ofte nok..

Kjenner jeg blir så sur på deres vegne. Fars rett til permisjon burde jo ikke henge sammen med mors rett og det bør legges opp til at studenter med barn får ferdig studiet på en smidig måte! Her skal far ha en del av felleskvoten og ha må oppgi en grunn for dette. Mor trenger ikke kom med en grunn, men hvis far vil ha mer enn fedrekvota må han ha en grunn.

Men jeg trodde studier var godt nok. Håper det løser seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratiulerer så mye med dagen til lille (store!) Ida! For ei skjønn lita jente du er, det er helt sykt hvor fort tiden går. Grattis til foreldrene dine også, denne dagen er veldig spesiell for de også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir så sur på deres vegne. Fars rett til permisjon burde jo ikke henge sammen med mors rett og det bør legges opp til at studenter med barn får ferdig studiet på en smidig måte! Her skal far ha en del av felleskvoten og ha må oppgi en grunn for dette. Mor trenger ikke kom med en grunn, men hvis far vil ha mer enn fedrekvota må han ha en grunn.

Men jeg trodde studier var godt nok. Håper det løser seg for dere!

Vi studenter gjør ingenting om dagene vi, ikke så viktig med oss.. Hadde jeg derimot vært naver, så hadde vel alt ordnet seg *sukk*

Menmen.. Det ordner seg nok.. I værste fall får jeg bare ta et år permisjon til, og så være hjemme med tøtta.. Evt så bytter vel min mor og svigermor på å bo her hos meg i ukedagene mens gubben er borte slik at jeg får komme meg på skolen..

Det virkelige ene tingen som har gått helt uproblematisk var å lage ungen.. Etter det har det jammen meg vært mye hodebry :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på besøk i barnehagen idag og det gikk kjempebra! Hun lekte og koste seg med de andre barna, tok kontakt med de voksne og hjalp til å rydde.

Men jeg er så irritert på meg selv!
Har lovet meg selv at jeg skal holde på det jeg føler om at jeg ikke vil gå hvis hun gråter. Jeg har lest en artikkel som forklarer veldig godt hvorfor barnet slutter å gråte når trygghetspersonen blir borte, men at de fremdeles kan være veldig stresset. (NB. de skiller på sår gråt og "sutring")
(Nå kommer jeg ikke inn på sidene til tilknytningspedagogene der artikkelen ligger, og det er også veldig irriterende for jeg trenger å lese den igjen, og skulle veldig gjerne delt den!)

Så jeg sitter i en veldig hyggelig samtale med det som blir Johanne sin tilknytningsperson i barnehagen. Og jeg starter å forklare at det jeg gruer meg til er å måtte gå hvis hun gråter. Tanken min var å fortsette med å forklare om det jeg har lest, og at hvis hun gråter vil vi heller bli litt til og se om vi kan få henne opptatt av noe annet før jeg prøver igjen. Men når jeg begynner å si det, ble jeg avbrutt med at det måtte jeg bare forberede meg på, og at de også kom til å si når jeg skulle gå - og da måtte jeg bare gå.
Og til det svarer jeg ingenting! Det var jo nå jeg skulle si det, så jeg slipper å grue meg til barnehagestarten. Jeg er f aen så dum og sint på meg selv. Det er jo ikke akkurat for sent å ta det opp første dagen istedet, men nå har jeg jo akkurat bevist at jeg ikke klarer å stå opp for det jeg mener når det trengs. *Skuffet over meg selv*

Edit: Nå virker endelig linken!

Artikler om barnehagestart:

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/422-qikke-ga-mammaq

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Var-med-barnet-i-barnehagen-den-forste-hele-uka-3433044.html#.U-E_afl_vZF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle griner ved levering heller da. For vår del stortrivdes han fra dag en. Lykke til :)

Det hadde vært det beste, lov å håpe! :)

Vi har vært gjennom en tilvenning før, til "dagmamma" / Bestemor da hun var 10 mndr. Men fordi vi tok det helt i hennes tempo og gav henne all tid hun trengte så har hun alltid bare vinket glad og ikke grått en eneste gang. Jeg kjenner henne så godt og vet at hun blir varm i trøya, men også at hun er ekstremt mammadalt i starten og trenger mye tid... Så det er viktig for meg at barnehagen gir oss det. :) Og da trenger jeg tydeligvis å skjerpe meg litt for å klare å formidle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...