Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg har en dramaqueen av hannkjønn...

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Skrevet

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Tja. Det kan jo hende at det stort sett bare fordeles 1 sånn en pr familie? :lol:

Skrevet

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

  • Like 4
Skrevet

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Skrevet

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Skrevet

Fikk "sove uten gråt" i dag. Der stod det mye fint. :ahappy: Ting har løsna litt av seg selv, og ser at vi tenker veldig likt allerede som står i boka, men det lille jeg har lest så var det endel nyttig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. :lol: Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

  • Like 3
Skrevet

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. :lol: Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

Det høres veldig ut som A :lol:

Jeg har lært meg å lukke øra og bare la han grine må jeg innrømme :P

Skrevet

Denne tråden hadde jeg nesten glemt.. Min lille skatt har blitt 1 1/2 år (i går), og siden dette er HUNDEsonen får jeg oppdatere med dette

10154113_10152271451010861_889666818_n.j

Å så koselig med oppdatering! :) Jeg husker det nydelige babybildet av han :wub:

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

:heart:

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

Skrevet

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

Neida, det går så fint så :D ( @Nemi ) Mye ledig tid i perioder og greier :D

Skrevet

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen :) jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Skrevet

Jeg fikk iallefall bekreftet at min søster kommer til å bli veldig glad den dagen jeg forteller at jeg er gravid.

Vi fikk en lite misforståelse i går når vi satt å snakket om brudekjoler, jeg sa at hun kunne bli med å se på brudekjoler i Drammen når jeg skulle på 3 mnd kontroll. Jeg syntes hun ble overraskende glad og tittet veldig på magen min, så da skjønte jeg at jeg måtte ha med detaljen om at det var 3 mnd kontroll etter operasjonen. Ingen annen type kontroll :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

  • Like 21
Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

  • Like 1
Skrevet

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

Jeg skjønner at det høres fristende ut :lol:

Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Gratulerer :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen :) jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Jeg skulle vel egentlig vært sjukmeldt svangerskapet, men da hadde det bare blitt vanskelig å få begynt på igjen før barnet var 2 år. Lånekassa var grei nok de, men pga jeg hadde termin i januar, fikk jeg ingen utbetaling før søknaden min om fødselsstipend ble innvilget. Noe som gjorde at jeg ikke fikk penger før april.

Skolen har hovedsakelig bare obligatorisk undervisning, så blir ikke mye tilrettelagt her. Og til tross for at jeg hadde tjent nok, jobbet jeg ikke ofte nok for å få penger av NAV.

I tillegg blir det interessant hvordan vi skal få løst problemet når jeg begynner på skolen igjen siden barnehagen i området vistnok har over 80 unger på venteliste..

Så er jeg riktig heldig, blir jeg ikke ferdig med studiene før i 2016..

Så mitt tips er å bli ferdig med skolen i alle fall ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Ene gutten dominerer han andre så veldig :( Han får ikke ha NOEN leker i fred! Nå har vi nettopp gitt dem hver sin helt like bitering, men da skal han ene absolutt ha begge! Han som blir fratattt lekene sine virker som han bare har gitt helt opp :/

Skrevet

32+2 i dag. Sprøtt hvor fort tiden har gått. Og at det er under 2 mnd igjen.

Oj, jeg synes du nettopp var halvveis jeg! Spennende tid fremover nå! :D

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Gratulerer! :D Jeg har termin like etter deg - 10. oktober forventes det at jenta i magen skal komme ut her :) Jeg kjenner ikke noe bevegelse. Eller, jeg vet ikke. Tror ikke det :P Men fikk se og høre at alt var i orden på ultralyd for en uke siden da, så da er det bare å vente :ahappy:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...