Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg har en dramaqueen av hannkjønn...

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Skrevet

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Tja. Det kan jo hende at det stort sett bare fordeles 1 sånn en pr familie? :lol:

Skrevet

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

  • Like 4
Skrevet

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Skrevet

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Skrevet

Fikk "sove uten gråt" i dag. Der stod det mye fint. :ahappy: Ting har løsna litt av seg selv, og ser at vi tenker veldig likt allerede som står i boka, men det lille jeg har lest så var det endel nyttig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. :lol: Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

  • Like 3
Skrevet

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. :lol: Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

Det høres veldig ut som A :lol:

Jeg har lært meg å lukke øra og bare la han grine må jeg innrømme :P

Skrevet

Denne tråden hadde jeg nesten glemt.. Min lille skatt har blitt 1 1/2 år (i går), og siden dette er HUNDEsonen får jeg oppdatere med dette

10154113_10152271451010861_889666818_n.j

Å så koselig med oppdatering! :) Jeg husker det nydelige babybildet av han :wub:

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

:heart:

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

Skrevet

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

Neida, det går så fint så :D ( @Nemi ) Mye ledig tid i perioder og greier :D

Skrevet

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen :) jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Skrevet

Jeg fikk iallefall bekreftet at min søster kommer til å bli veldig glad den dagen jeg forteller at jeg er gravid.

Vi fikk en lite misforståelse i går når vi satt å snakket om brudekjoler, jeg sa at hun kunne bli med å se på brudekjoler i Drammen når jeg skulle på 3 mnd kontroll. Jeg syntes hun ble overraskende glad og tittet veldig på magen min, så da skjønte jeg at jeg måtte ha med detaljen om at det var 3 mnd kontroll etter operasjonen. Ingen annen type kontroll :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

  • Like 21
Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

  • Like 1
Skrevet

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

Jeg skjønner at det høres fristende ut :lol:

Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Gratulerer :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen :) jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Jeg skulle vel egentlig vært sjukmeldt svangerskapet, men da hadde det bare blitt vanskelig å få begynt på igjen før barnet var 2 år. Lånekassa var grei nok de, men pga jeg hadde termin i januar, fikk jeg ingen utbetaling før søknaden min om fødselsstipend ble innvilget. Noe som gjorde at jeg ikke fikk penger før april.

Skolen har hovedsakelig bare obligatorisk undervisning, så blir ikke mye tilrettelagt her. Og til tross for at jeg hadde tjent nok, jobbet jeg ikke ofte nok for å få penger av NAV.

I tillegg blir det interessant hvordan vi skal få løst problemet når jeg begynner på skolen igjen siden barnehagen i området vistnok har over 80 unger på venteliste..

Så er jeg riktig heldig, blir jeg ikke ferdig med studiene før i 2016..

Så mitt tips er å bli ferdig med skolen i alle fall ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Ene gutten dominerer han andre så veldig :( Han får ikke ha NOEN leker i fred! Nå har vi nettopp gitt dem hver sin helt like bitering, men da skal han ene absolutt ha begge! Han som blir fratattt lekene sine virker som han bare har gitt helt opp :/

Skrevet

32+2 i dag. Sprøtt hvor fort tiden har gått. Og at det er under 2 mnd igjen.

Oj, jeg synes du nettopp var halvveis jeg! Spennende tid fremover nå! :D

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Gratulerer! :D Jeg har termin like etter deg - 10. oktober forventes det at jenta i magen skal komme ut her :) Jeg kjenner ikke noe bevegelse. Eller, jeg vet ikke. Tror ikke det :P Men fikk se og høre at alt var i orden på ultralyd for en uke siden da, så da er det bare å vente :ahappy:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...