Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Helt ærlig, Yodel, så hadde jeg himlet litt med øynene over Halloween-party til en 5-åring, litt overkill. Men jeg er en av de som synes det er crazy hvor tidlig man starter med barnebursdag også, og litt over hvor mye som blir gjort utav det. Synes en fin alder er når de starter på skolen, jeg. :lol:

Men! Det sagt, om dere får noe ut av det og det hadde gjort dagen spesiell for dere og Sindre spesifikt, så skal dere ikke la dere stoppe av sånne kjipinger som meg. For jeg vet at H hadde hatt det dritmorsomt i en sånn bursdag, og jeg har bare voksen-innvendinger om du skjønner? Og det er ikke voksne som står i sentrum. Jeg hadde følt litt press når det ble min tur da, og lurt på om det egentlig var nok med bløtkake og ballonger, det er vel den eneste ordentlige innvendingen. Du legger lista ganske høyt. Men det er strengt talt mitt problem det også. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Sindre vil gjerne ha "skummel bursdag", han har jo bursdag bare 3 dager etter Halloween. Det er ikke mer stress enn å skjære ut ett gresskar som kan stå på trammen, putte litt rød konditorfarge i pølsevannet og grønn konditorfarge i potetmosen så er mye gjort :P Legg på litt edderkoppnett og konditorfarge på muffinsene også så er vi jo nesten i mål. Ikke mye ekstrarbeid for meg, bare litt ekstra konditorfarge, he he.

(Også har jeg tanker om "avkappede fingre" av kransekakedeig med mandelnegler og rød konditrfarge soom blod).
Overkill for 5-åringer? Ja?

Jeg ser jo den at jeg kanskje hadde himlet med øye selv - hva skal de ha på seg og hele det stresset der. Derfor trenger jeg sonen-orakelet", og setter pris på ærlige meninger :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til Ask med voksesmerter og til Heljar som falt så stygt!

Yodel: Morsomme ting er gøy, men jeg er litt enig med Mari i at småbarnsbursdager har blitt så stort. Barn blir så bombardert med inntrykk nå til dags. Men det er mulig jeg mener det fordi jeg selv er en sånn person som trives aller best når ting er litt rolig og enkelt! :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg elsker å holde på med sånne ting, og bare klør i fingra etter å ha theme-bursdager for T. Jeg syns det er skikkelig, skikkelig, skikkelig gøy å bake og dille, og sånn sett ville det nok være minst like mye for min del som for ungens :D men jeg ser helt klart innvendingen til Mari, for det er jo litt over-the top, og vil kanskje få enkelte foreldre til å sukke litt. Men ungene vil jo elske det, og hvis du ikke gjør det fordi du føler du , men fordi det er gøy, så syns jeg du bare skal peise på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal gjøre deg som er gøy både for deg og ungene Yodel! Da mine søstre har hatt barnebursdager opp igjennom har vi gjerne kjørt skikkelig utebursdag, med gjemmeleker, rebusløp, hesteridning (vi hadde egne hester altså), pil og bue-skyting og så videre. Noen av foreldrene syntes nok det var litt overkill, men samtidig så var det noe som både barna og foreldrearrangørene storkoste seg med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk Bonden mannet seg opp til å si fra skikkelig. Det ble mildt sagt IKKE tatt godt i mot. Han sensurerte heftig, men kort fortalt; hun kunne ikke skjønne at det kunne gjøre noe at hun kom inn hit uanmeldt hver dag. :aww: Vel, hun fikk beskjed om å si fra på forhånd og ferdig med den saken.

Blir ikke det respektert nå, så låser vi døra. Bonden er med på den.

  • Like 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke at det var best for barn å ha det litt småkjedelig altså. :lol: Egentlig enig med både Garmen og Aya at man bare kan kjøre på, så lenge man selv synes det er gøy og ikke tror det vil bli litt mye for de minste.

Edit: Flott Raksha! Håper det blir bra nå!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk Bonden mannet seg opp til å si fra skikkelig. Det ble mildt sagt IKKE tatt godt i mot. Han sensurerte heftig, men kort fortalt; hun kunne ikke skjønne at det kunne gjøre noe at hun kom inn hit uanmeldt hver dag. :aww: Vel, hun fikk beskjed om å si fra på forhånd og ferdig med den saken.

Blir ikke det respektert nå, så låser vi døra. Bonden er med på den.

Ville låst døra uansett nå jeg. Hvis beskjeden ikke gikk helt inn, så gjør den det når hun møter en låst dør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville låst døra uansett nå jeg. Hvis beskjeden ikke gikk helt inn, så gjør den det når hun møter en låst dør.

venter og ser om det respekteres først altså - gi henne litt tillitt. Og vi les: jeg - skal ta med ida inn der oftere, sånn at det ikke fremstår som at hun ikke får treffe ida. Bonden er så lite hjemme at de få timene han er hjemme på hverdagene så vil jeg egentlig ha han for oss selv. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt scenario her u huset : rak legger rolig unge hos bonden. Venter litt for å se at hun er rolig og fornøyd. Rak lister seg ut med hunder. Omtrent ti sek etter at rak har gått ut så er baby ferdig medå være rolig og fornøyd. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, Mari , det må ha vært grusomt! Heldigvis tåler de en trøkk, men allikevel. Tipper du er trøtt nå..

A sov som en stein i natt. Pysjbukse hjalp. Vi har prøvd varmt vann, men da klødde han halve natta :(

Lillesøster sier også at det er typiske voksesmerter, men jeg blir noen ganger litt bekymret for at det er noe mer. Typisk mødre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Blande seg i barnebursdagsdiskusjonen*

Jeg ville lagd Halloween bursdag jeg. Ikke overkill, men litt "skummelt", slik som du alt har planlagt. Sindre kommer til å elske det.

Er det noe jeg som liten husker fra mine barnebursdager så er det toget som min mor lagde når det var ny stasjon på Løten, og snømannen fordi det var kommet masse snø natt til bursdagen min. De andre har gått meg hus forbi. Mads og Helle husker også de bursdagene som jeg har gjort meg bittelitt flid med. Sjørøverskuta, regnbuekaken, prinsesseslottet +++ har vært stor suksess og de har ikke glemt det. Mads snakker ennå om "havet" jeg hadde laget rundt båten og da var han 5.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

venter og ser om det respekteres først altså - gi henne litt tillitt. Og vi les: jeg - skal ta med ida inn der oftere, sånn at det ikke fremstår som at hun ikke får treffe ida. Bonden er så lite hjemme at de få timene han er hjemme på hverdagene så vil jeg egentlig ha han for oss selv. :aww:

Det tror jeg er kjempelurt Raksha!! Det er jo, uansett hvor dumt det er, helt sikkert sårt for svigermor som føler seg avvist (vi vet jo at det er ubegrunnet, men sånn som du fremstiller det føler hun seg nok det allikevel). Da er det viktig å virkelig gjøre en innsats for å vise at det IKKE er henne du har noe imot, eller at dere ikke vil se henne ofte/la henne se Ida ofte, men at det er privatlivet deres som må vernes om. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg nok nå, etter all denne tiden, følt litt uvilje mot svigermor og verken hatt spesielt lyst til å komme inn dit eller invitere henne hjem, men nå er det sikkert lurt å legge det til side og gjøre en ekstra innsats for å være mye sammen - på dine premisser :) Flink du og dere er!! (Og jeg kjenner meg sååå igjen ... Selv uten barn. Hos oss ble det sånn at jeg ikke klarte å stole på at mannen tok ting med svigers, selv om vi hadde avtalt det, så jeg måtte til slutt psyke meg opp og gjøre det selv. Det hadde vært bedre for forholdet mellom meg og svigermor om bare han hadde gjort det.)

Mari, hvordan har natten gått?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Mari, hvordan har natten gått?

Jeg trenger litt input. Tuva har begynt å få ganske kraftig separasjonsangst. Greit nok på dagtid, da bare har vi henne på armen (kan ikke gå fra henne i stolen for å lage grøt feks, da er det fullstendig panikk). Men i forhold til legging må vi sitte inne hos henne til hun har sovnet. Prøver vi å liste oss ut før hun sover dypt så blir det hylgrining. Og hun bruker gjerne to timer på å sovne fordi hun stadig må kikke opp og se etter oss. Greit nok, det også.. Men nå har hun begynt å våkne på natten i tillegg. Tydelig i panikk fordi vi ikke er der. Og da må vi gjerne sitte der en halvtime-time før hun roer seg nok til å sove igjen.

Så jeg tenker, skal vi kanskje flytte henne inn til oss selv igjen for en periode? Så hun ser at vi alltid er der. Leser at det er vanlig med sånt i denne alderen og at det er vanlig at de begynner å våkne på natten for å forsikre seg om at mamma og pappa er der.

Og, et problem til. Jeg skal på kurs hele neste helg, borte fredag til søndag. Nå vet jeg ikke om jeg vil lenger. I dag bare skrek hun desperat selv om pappaen gikk inn til henne. Når jeg kom ut ble det stille med en gang. Da kunne jeg gå igjen og legge med så sant han fanget oppmerksomheten hennes. Men det er tydelig at hun er litt mer knyttet. Lurer også på om hun kan ha vært mer stresset i natt om ikke jeg var borte hele lørdagen og hele søndagen. Så nå vet jeg ikke om jeg vil på kurs og være borte en hel helg heller... Sukk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natten gikk greit, etter boken i følge legevakten, så jeg regner med at alt er fint. Lite søvn ble det jo, og jeg har stor forståelse for at Loke er lei av samsoving. Jeg våknet med at H lå og sov med hodet sitt oppå hodet mitt og purksov. Wtf?

Slapper mer av nå iallfall. Men den lyden... Grøss!

Soelvd, jeg ville tatt henne inn hos dere ja, det er jo en periode hun skal igjennom. Gjør den enklest mulig for dere alle, det hadde iallfall jeg gjort.

Høres ut som du ville dratt på kurs med kjip magefølelse, så med mindre du har mulighet til å dra hjem, så spørs det vel hvor mye du får ut av det?

Jeg vet ikke.

Foreldresamtale i bhg i dag, masse skryt av en trygg og glad gutt som tør å være hele seg. De er så flinke til å få meg til å føle som H er helt spesiell, slik de garantert gjør til alle foreldre. Slik skal det være. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natten gikk greit, etter boken i følge legevakten, så jeg regner med at alt er fint. Lite søvn ble det jo, og jeg har stor forståelse for at Loke er lei av samsoving. Jeg våknet med at H lå og sov med hodet sitt oppå hodet mitt og purksov. Wtf?

Slapper mer av nå iallfall. Men den lyden... Grøss!

Soelvd, jeg ville tatt henne inn hos dere ja, det er jo en periode hun skal igjennom. Gjør den enklest mulig for dere alle, det hadde iallfall jeg gjort.

Høres ut som du ville dratt på kurs med kjip magefølelse, så med mindre du har mulighet til å dra hjem, så spørs det vel hvor mye du får ut av det?

Jeg vet ikke.

Så bra det gikk bra med H :) *Gliser litt av tanken på hvordan han sov* :lol: Tuva sov inne hos oss en natt når hun var så forkjølet og det bare surklet i halsen hennes. Våknet flere ganger av at hun lugget hardt. Blid mamma da ja :sleep::lol:

Takk for tips. Ja, jeg tror vi bare må gjøre det så enkelt som mulig en stund, for nå er det mye stress og uro hos henne. Hun som har vært så trygg og enkel hele veien.

Håper bare ikke kurset er betalt, det er første trinn av babyinstruktørkurs. Men det er alltid mulighet for å sette seg på bussen hjem fra Bergen. Og det er muuuuligens en mulighet å ta begge to med, jeg får jo eget hotellrom, så.. Takk for innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Mari, hvordan har natten gått?

Jeg trenger litt input. Tuva har begynt å få ganske kraftig separasjonsangst. Greit nok på dagtid, da bare har vi henne på armen (kan ikke gå fra henne i stolen for å lage grøt feks, da er det fullstendig panikk). Men i forhold til legging må vi sitte inne hos henne til hun har sovnet. Prøver vi å liste oss ut før hun sover dypt så blir det hylgrining. Og hun bruker gjerne to timer på å sovne fordi hun stadig må kikke opp og se etter oss. Greit nok, det også.. Men nå har hun begynt å våkne på natten i tillegg. Tydelig i panikk fordi vi ikke er der. Og da må vi gjerne sitte der en halvtime-time før hun roer seg nok til å sove igjen.

Så jeg tenker, skal vi kanskje flytte henne inn til oss selv igjen for en periode? Så hun ser at vi alltid er der. Leser at det er vanlig med sånt i denne alderen og at det er vanlig at de begynner å våkne på natten for å forsikre seg om at mamma og pappa er der.

Og, et problem til. Jeg skal på kurs hele neste helg, borte fredag til søndag. Nå vet jeg ikke om jeg vil lenger. I dag bare skrek hun desperat selv om pappaen gikk inn til henne. Når jeg kom ut ble det stille med en gang. Da kunne jeg gå igjen og legge med så sant han fanget oppmerksomheten hennes. Men det er tydelig at hun er litt mer knyttet. Lurer også på om hun kan ha vært mer stresset i natt om ikke jeg var borte hele lørdagen og hele søndagen. Så nå vet jeg ikke om jeg vil på kurs og være borte en hel helg heller... Sukk!

Vi har hatt det der i flere omganger, og som regel har det endt med at hun i perioder har sovet inne hos oss, evt at vi har sovet inne hos henne (madrass på gulvet eller nå, egen seng) og så byttet på. For en halvtannenåring er heller ikke noe særlig stas å ha i senga. I natt har jeg hatt føtter sparkende i ansiktet hele natten mens mannen har hatt et hode sovende oppå sitt. Vi sov LITE, for å si det sånn. Og sånn har det vært flere netter nå. Anyway; man må finne en måte å takle det på som gjør at man ikke blir helt ødelagt selv, tenker jeg da. Om det er å ta henne opp i senga, så du ivertfall får litt søvn om natten, så gjør man det... Vi har som sagt opplevd det der i flere perioder, og i mellomperiodene sover hun jo fint og rolig i senga si...

Når det gjelder kurs; L er sånn kengubarn for tiden. Skal henge på meg hele tiden, og vil ikke forlates. Og det er værst med meg. Jeg har hoppet over alle overnattingsgreier, så vi slipper at ting blir værre (mest for meg fordi jeg vet hvordan det er og ikke greier å slappe av). Men jeg er visst en sånn mamma som ikke kjenner så mye på det behovet for å komme meg ut, jeg da, så det gjør meg liksom ikke så mye... Kanskje litt dumt for meg, L er sikkert glad for det.... Men samtidig; jeg tror egentlig at det hadde gått veldig bra. For når mamma er borte er det bare å ty til neste på lista, liksom... Hvordan det er hos dere, aner jeg ikke. Men L er værre med grining og klenging når jeg er tilstede. Når mannen er alene med henne er mindre av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt det der i flere omganger, og som regel har det endt med at hun i perioder har sovet inne hos oss, evt at vi har sovet inne hos henne (madrass på gulvet eller nå, egen seng) og så byttet på. For en halvtannenåring er heller ikke noe særlig stas å ha i senga. I natt har jeg hatt føtter sparkende i ansiktet hele natten mens mannen har hatt et hode sovende oppå sitt. Vi sov LITE, for å si det sånn. Og sånn har det vært flere netter nå. Anyway; man må finne en måte å takle det på som gjør at man ikke blir helt ødelagt selv, tenker jeg da. Om det er å ta henne opp i senga, så du ivertfall får litt søvn om natten, så gjør man det... Vi har som sagt opplevd det der i flere perioder, og i mellomperiodene sover hun jo fint og rolig i senga si...

Når det gjelder kurs; L er sånn kengubarn for tiden. Skal henge på meg hele tiden, og vil ikke forlates. Og det er værst med meg. Jeg har hoppet over alle overnattingsgreier, så vi slipper at ting blir værre (mest for meg fordi jeg vet hvordan det er og ikke greier å slappe av). Men jeg er visst en sånn mamma som ikke kjenner så mye på det behovet for å komme meg ut, jeg da, så det gjør meg liksom ikke så mye... Kanskje litt dumt for meg, L er sikkert glad for det.... Men samtidig; jeg tror egentlig at det hadde gått veldig bra. For når mamma er borte er det bare å ty til neste på lista, liksom... Hvordan det er hos dere, aner jeg ikke. Men L er værre med grining og klenging når jeg er tilstede. Når mannen er alene med henne er mindre av det...

Takk :) Inntil videre så klarer hun fint å ligge i sin egen seng så lenge vi er der. Hun trenger ikke se oss heller, men hun må høre at vi prater med henne og hun kan ikke SE at vi går. Så jeg tenker at flytter vi sengen hennes inn nå så kan hun fortsette å sove i senga si.

Jeg tenker nok egentlig som deg ang overnatting. Jeg har ingen behov i hele verden for å reise på kurset, egentlig, men det er jo noe jeg bør ha etterhvert. Også er jeg litt redd for at det kan ha noe å si videre i livet. "De" (les: kvinneguiden og linkene deres) anbefaler jo ikke å være så lenge borte fra barnet når de er så små (hun er 8 mnd nå) uansett, og da tenker jeg at det må jo være enda mer kritisk når hun er i denne perioden. Men hun har det jo bra med pappaen sin hele dagen, men finner tydelig mer ro med meg..

Ang sutring og sånn så er det aldri sutring når vi er i nærheten.. Hun har heller ingen problemer med å være med fremmede folk. Det er bare det når det ikke er noen der og leggetidene som er kritiske. Hun har nesten sluttet å sove på dagtid, for hun bruker så lang tid på å finne roen og finne ut at vi faktisk er der at hun er over sove"tidspunktet" og da sover hun ikke. Men sover leeenge på morgenen da, det er deilig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til Mari: Den lyden må ha vært hel grusom, blir nesten litt kvalm av å tenke på det. Godt å høre at natten gikk etter boka (for kan man si at natten gikk fint når man sover så lite? :aww: )

Stor klem til rak! Godt at bonden sa tydelig i fra og at beskjeden ble motatt. Har en snikende mistanke at hun har hørt beskjeden før, men ikke brydd seg så mye fordi hun ikke har respektert deres grenser. Håper at hun endrer adferd!

Stor klem til soelvd, det må være slitsomt å ha det sånn!

Siden jeg var på sonenmesterskap i går var de to andre hjemme alene sammen en hel dag! Tror pappan hadde skikkelig godt av å få litt alenetid (og litt godt for meg at han innser hvor mye hun krever når man er alene med henne) :)

Jeg har kontaktet de som driver med babysvømming her, og de har ikke instruktøren slutter så da blir det ikke noe babysvømming for oss :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker nok egentlig som deg ang overnatting. Jeg har ingen behov i hele verden for å reise på kurset, egentlig, men det er jo noe jeg bør ha etterhvert. Også er jeg litt redd for at det kan ha noe å si videre i livet. "De" (les: kvinneguiden og linkene deres) anbefaler jo ikke å være så lenge borte fra barnet når de er så små (hun er 8 mnd nå) uansett, og da tenker jeg at det må jo være enda mer kritisk når hun er i denne perioden. Men hun har det jo bra med pappaen sin hele dagen, men finner tydelig mer ro med meg..

Jeg tenker at (selv om jeg gjerne vil være sammen med L hele tiden) ¨det ikke er noe katastrofe å være noen dager borte så lenge barnet har en annen kjent omsorgsperson hos seg. Selv om du er mest stas, så er jo pappan ikke en ukjent person for henne (går jeg ut fra).... så om det skulle bli krise en gang, og du MÅ være borte, så blir ikke barnet ødelagt av det...

Men som sagt, det er jo noe annet hva vi føler. Og hvis man går med det i bakhodet hele tiden at du har forlatt barnet ditt og at det brister hjertet ditt at hun savner deg og du savner henne, så er det jo ikke noe vits i å reise bort. (jeg ødela mitt eget utdrikningslag, jeg, med det der. Mine forlovere (som forøverig er på et heeelt annet sted i livet hvor barn ikke finnes) hadde lagt opp til en hel helg langt unna mann og barn, Marianne våknet opp lørdag morgen, og gråt og gråt og hjertet bristet (seriøst, det kjentes sånn ut, og jeg har aldri savnet noen så dypt og ikke greid å ta meg sammen) og det endte med en liten fjelltur, og avlysning av det siste døgnet med utdrikningslag... Forferdelig flaut, men det var virkelig helt umulig å sitte der og savne så forferdelig...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...