Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Herregud, fireårskontrollen var traumatisk for en liten prinsesse som gjerne ville at alt skulle være perfekt. Hun var så nervøs at hun strøk i hinking på venstre bein. Dere må ikke glemme å øve på å hinke! :P

Strøk! !! :o

Hinke? ?? :|

Det vet jeg ikke om han kan. MÅ han kunne sånt? Det kan hende han greier det altså, har bare aldri tenkt over det.

Vi tar det som det kommer, det kan da umulig være dritviktig å mestre alt ? :P Spesielt i den settingen. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ingen hinking på vår fireårskontroll. :lol:

Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting.

Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra.

Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da dere hadde barn under 1 år, hva fikk de til drikke ved feks frokost?

Jeg gir henne sviskesaft nå, siden hun ikke kan få melk.. Men jeg kjenner jo litt i meg at jeg egentlig skulle ha servert melk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det gikk i vann. Når jeg har god tid presser jeg juice (gulrot/eple/appelsin er favoritten). Hun liker ikke vanlig melk, men er veldig glad i biola.

Nå sitter hun og prater med seg selv mens hun leser i en Tassen bok. Jeg skulle ønske de klaffene var av litt bedre kvalitet, det merkes litt i ordensgenet mitt når hun river av klaffene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der kom feberen igjen. Stakkars lille knøtt. Hun responderer bedre og raskere på ibux enn paracet, så vi bytter litt på det. Hun har veldig nedsatt allmenntilstand men leker og prater når hun får ibux heldigvis. Regner med legen bare vil v skal se det an enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strøk! ! :o

Hinke? ?? :|

Det vet jeg ikke om han kan. MÅ han kunne sånt? Det kan hende han greier det altså, har bare aldri tenkt over det.

Vi tar det som det kommer, det kan da umulig være dritviktig å mestre alt ? :P Spesielt i den settingen. ..

Jeg visste heller ikke. Men nå er jeg hun som hadde glemt å lære ungen sin å pusle før hun begynte i barnehagen nesten tre år gammel, også. For en mamma! :shocked: Men hun kunne flere Albert Åberg bøker utenat og alle bokstavene og tall og sånt, altså :teehe:

Ingen hinking på vår fireårskontroll. :lol:

Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting.

Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra.

Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til. :)

Husker bare hinkingen jeg. Har aldri sett en unge hinke så mye i ukene etterpå, som Ia :queen:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul!! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt :P

Og heldige han som har en så engasjert "tante" :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selvfølgelig er der bra å fange opp barn som kan slite så tidlig som mulig, det er ikke det , men hva har skjedd med barnehagene hvis de plutselig trenger en hel haug med skjemaer for å oppdage at et av barna de tilbringer 8 timer med 5 dager i uka trenger litt ekstra støtte på et område.

Jeg får det ikke helt til å stemme. .

:lol: Litt seint ute, men av en eller annen merkelig grunn minnet akkurat det der meg veldig om argumenter i mot mentaltester/beskrivelser av hunder (har akkurat "deltatt" i en sånn en på facebook) - vi som eiere burde jo vite hva slags hunder vi har, vi tilbringer jo så mye tid med de, liksom :P Men som Raksha er inne på, det er greit med ting som blir satt i system, selv om mammaer får pigger av at avkommene blir testet og kanskje faller litt utenfor "ønskerutene" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Litt seint ute, men av en eller annen merkelig grunn minnet akkurat det der meg veldig om argumenter i mot mentaltester/beskrivelser av hunder (har akkurat "deltatt" i en sånn en på facebook) - vi som eiere burde jo vite hva slags hunder vi har, vi tilbringer jo så mye tid med de, liksom :P Men som Raksha er inne på, det er greit med ting som blir satt i system, selv om mammaer får pigger av at avkommene blir testet og kanskje faller litt utenfor "ønskerutene" :P

Jeg synes egentlig dette blir veldig annerledes.

Jeg har forsåvidt ingen problemer med at sønnen min blir kartlagt, så lenge jeg blir informert på forhånd, men jeg tror de aller fleste som jobber med barn ville fanget opp hvis et barn hadde utfordringer i utviklingen. I motsetning til på hunder er det en utvikling som er veldig individbasert som skal kartlegges, ikke om barnet har god medfødt avreagering.

Sønnen min kunne ikke trå i fart med tohjulssykkel i juni. Ikke med trehjulssykkel heller forsåvidt. Da lå ha langt etter de andre i barnehagen på det området.

Nå er han den eneste i sin aldersgruppe som sykler uten støttehjul.

Hvis sykling var superviktig i skjemaene dems hadde det blitt vurdert tiltak i våres liksom :P

Det er fint at man har verktøy til å kartlegge de som muligens sliter , men jeg forstår ikke helt denne evige massekartleggingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er absolutt ikke bare mødre. Flere pedagoger er skeptiske til veldet av skjema og tester av små barn.

Det har endel positivt for seg, men også sine skyggesider.

Dette er en kjent og omdiskutert problematikk i fagkretsene. En av de mest aktuelle vil jeg faktisk tippe.

For min del handler skepsisen ikke om mitt eget barn i det hele tatt, han er mer enn bra nok enten han faller innafor eller utafor. Det er en prinsipiell skepsis jeg har. En av mine beste venninner er førsteamanuensis på barnehagelærerutdanningen her i byen, og det en fryd å høre henne prate om dette. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da syns dere at det er helt annerledes, også forbeholder jeg meg retten til å synes at det er så likt som det får blitt mellom barn og hund ;) Jeg syns det er greit å vite, så lenge det er rom for individuelle forskjeller, og at man ikke henger seg opp i en såkalt fasit - både på barn og hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lite jeg husker fra min barndom, men 4årstesten med hinking husker jeg som om det var i går. Jeg fikk liksom ikke til å hinke på kommando når jeg var der, så jeg måtte hinke hele vegen hjem..... :lol:

Utvilsomt noe med den "test-situasjonen" som ikke er helt heldig, men jeg tror også det var et dårlig helsesenter vi var på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg har skrevet et ord om hund jeg. :) Men jeg har ingen problemer med å være uenig. Det varierer nok hvor mye man har satt seg inn i problemstillingen også vil jeg tro. ;)

Jeg skal lese det du skriver i god tro og ikke tolke deg nedlatende ;) Nå har jeg og sittet på helsestasjon og vært passe grinete og uenig med helsesøster som hang seg opp i at barnet ikke tegna øyne, nese og munn på en tegning, fordi h*n hadde masse andre detaljer på hus og trær og blomster i stedet for, jeg har vært passe frustrert over at de alltid har kommentert at mine barn har vokst for "fort" *himle* Vi har ikke hatt noe sånt med barnehage eller skole, for der har mine alltid vært på "normalen" eller tidligere ute enn "normalen". Jeg har ingen problemer med å se at noen ganger så kan disse som jobber med barn henge seg litt vel mye opp i resultatet av disse testene deres, og at det sikkert er tester som ikke egentlig avslører noe viktig, jeg har til og med sett barn som ikke får den hjelpen de burde ha fordi tester og prøver er "normale", selv om foreldrene og de som har jobbet med barnet har vært helt sikre på at "noe" ikke har vært "normalt". Men, det er greit å ha noen standarder og normer for hva som er "normalt" allikevel, sånn at man forhåpentligvis kan finne ut om det er noe som trenger å jobbes ekstra med, tas ekstra hensyn til eller lignende. Det er ikke perfekt, det er ingen sånne "diagnostiseringsverktøy", vil jeg tro, men det er bedre enn ingenting?

Da jeg var ung, i forrige årtusen en gang.. Jeg veit om flere i min generasjon som både har fått ADHD-diagnose og dysleksi-diagnose som voksne. De har vært skoletapere i alle år på skolen fordi frustrasjon og manglende forståelse har gjort skolen til en kamparena og ikke et sted for læring. Jeg tror ikke under-diagnostisering er noe bedre enn over-diagnostisering.

Men jeg har egentlig sagt langt mer om dette enn jeg strengt tatt er interessert i. Jeg syns sammenligninga står fortsatt. Noen leser for mye i "sånt" *veive rundt i en sånn intetsigende bevegelse* Mens andre igjen syns det er en overdrivelse med "sånt" *veive igjen* og at man heller burde stole på "god gammeldags folkevett", også har du en trilliard nyanser i mellom der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns sammenligninga står fortsatt.

Kanskje jeg misforstår deg, men jeg synes ikke diskusjonen rundt rutinemessige, standariserte tester på barn er spesielt lik diskusjonen rundt mentaltesting av hunder egentlig.

Den første diskusjonen oppstår gjerne mellom faglig kompetente pedagoger og fagfolk som gjerne i tillegg har en god del praktisk erfaring, mens den andre - i min erfaring - ofte dreier seg om innvendinger som bunner i uvitenhet, misforståelser og gode intensjoner.

Problematisering av denne type testing (jeg tenker ikke helsesøster) en temmelig forutsigbar del av utdanning innen pedagogikk, og bør også være det. Det er langt fra uproblematisk og det er viktig å innstille både praktikere og akademikere med en velutviklet kritisk sans.

Det er ikke bare mødre som ønsker å verne om sitt eget helt spesielle snøflak.

Jeg har ingen intensjon om å gå inn i den faktiske diskusjonen, til det har jeg ikke stamina akkurat nå. Kanskje en annen gang om muligheten byr seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er absolutt ikke bare mødre. Flere pedagoger er skeptiske til veldet av skjema og tester av små barn.

Jeg velger å påstå (skyt meg de som vil) at kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter, skal kunne fange opp slike ting gjennom lek og tilstedeværelse med barna :)

Men så er jo @Mud sin historie ganske morsom da, den gutten der kommer til å bli noe helt spesielt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å påstå (skyt meg de som vil) at kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter, skal kunne fange opp slike ting gjennom lek og tilstedeværelse med barna :)

Jeg var tydeligvis ikke ferdig med dette allikevel. Selvsagt vil "kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter" fange opp "slike ting", problemet er at ikke alle som jobber i barnehage (eller barneskole) er "kompetente". Det er en del av det. Så har du den delen som jeg syns var lik for hundeeiere og foreldre - det er ikke alltid det hjelper hva "kompetente" folk sier om våre barn eller hunder, for vi som foreldre eller hundeeiere ser ikke alltid at slik og så oppførsel kan være problematisk, eller at slik og så oppdragelse kan gjøre mer skade enn gagn. Vi er ikke objektive, vi vil ikke alltid se ting for hvordan det er, og da er det greit som "kompetent arbeider" å ha en standarisert whatever som sier at dette er faktisk et problem, og dette er noe vi bør ta tak i nå.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var tydeligvis ikke ferdig med dette allikevel. Selvsagt vil "kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter" fange opp "slike ting", problemet er at ikke alle som jobber i barnehage (eller barneskole) er "kompetente". Det er en del av det. Så har du den delen som jeg syns var lik for hundeeiere og foreldre - det er ikke alltid det hjelper hva "kompetente" folk sier om våre barn eller hunder, for vi som foreldre eller hundeeiere ser ikke alltid at slik og så oppførsel kan være problematisk, eller at slik og så oppdragelse kan gjøre mer skade enn gagn. Vi er ikke objektive, vi vil ikke alltid se ting for hvordan det er, og da er det greit som "kompetent arbeider" å ha en standarisert whatever som sier at dette er faktisk et problem, og dette er noe vi bør ta tak i nå.

Jeg kan strekke meg til å si at standardiserte skjemaer og spørreskjemaer er greit om det ikke føles ut som ren utspørring og skaper ubehag for barnet.. Der problemet ligger.

Vi hadde f.eks. 30 månedersspørreskjemaet nå denne måneden. Endte jo opp med at vi brukte vel 1-2 uker på å gå gjennom alt for spurte vi ungen "Kan du si pappa?" eller "Kan du se sammenhengen mellom ditt og datt?" så gadd hun ihvertfall ikke. Sånne ting må 'testes' i et naturlig miljø hvor det faller ungen naturlig å se sammenhenger, gi personer/ting navn og gjøre seg forstått. Vår slutter ihvertfall å snakke om tvinges til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturen skulle ha gjort det slik at på uroskråker vokser ikke neglene før de klarer å sitte rolig slik at man får klippet..

Hilsen mamman som ligger med litt lys oppi senga og klipper negler av et sovende avkom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Må si meg veldig enig der :P Her tar vi den ukentlige kloklippen når poden halvsover på brystet :lol:

Greiere med bikkjer og kaniner, da kan man si et strengt "nei, ligg i ro" :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...