Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg begynner å bli babysyk! :| Jeg har en 5 mnd gammel baby. Det er mer enn nok. Jeg vil ikke ha to babyer. Men min kan godt bli liten igjen, så kan vi kjøre litt repeat på disse første månedene :wub: Han trenger jo ikke å bli stor riktig enda...

Jaja, godt bestevenninna mi har termin om under en måned!

Ellers er det navnefest i morgen. Jeg troooor vi har det meste (alt?) under kontroll. Grøss og gru, det får briste og bære. Satser på at det går bra jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

Dette er NØYAKTIG som om jeg skulle skrevet det selv :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut.

Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det pleier svigermor også å si :) Hun har ikke fem barn da, men likevel.

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut.

Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

Klart man blir utslitt til tider, tror ikke det var poenget til Frk. Nesevis :)

Men du.. Når du blir så sliten, er det egentlig den beste løsningen å samsove? Du vet selvfølgelig best selv, men av innleggene dine har jeg inntrykk av at du hadde sovet bedre uten A i senga. No offence! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier svigermor også å si :) Hun har ikke fem barn da, men likevel.

Klart man blir utslitt til tider, tror ikke det var poenget til Frk. Nesevis :)

Men du.. Når du blir så sliten, er det egentlig den beste løsningen å samsove? Du vet selvfølgelig best selv, men av innleggene dine har jeg inntrykk av at du hadde sovet bedre uten A i senga. No offence! :)

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder.

"Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet.

Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans.

Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren :P Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å være sliten! Og det er lov å si at man er så sliten at man ikke henger sammen annet enn på grunn av klærne. Jeg synes dere er tøffe og sterke damer jeg :) Og det er absolutt ikke noe syting fra noen av mødrene her inne sin side synes jeg - bare masse gladhistorier fra hverdagene, med et par drypp av utmattethet og utslitthet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder.

"Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet.

Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans.

Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren :P Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt :)

Sånn ja, jeg trodde han var urolig uansett. Håper dere får duppa litt sammen på sofaen og slik når han er syk. Det pleier jeg og H å gjøre når vi er pjusk, veldig koselig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ja, jeg trodde han var urolig uansett. Håper dere får duppa litt sammen på sofaen og slik når han er syk. Det pleier jeg og H å gjøre når vi er pjusk, veldig koselig :ahappy:

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår :P

Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt :P

Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner :P

Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår :P

Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt :P

Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner :P

Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner :lol:

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte.

Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte.

Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han :aww:

mine barn har klatret i trær og løpt tulling i skogen osv. Men jeg har likevel hatt behov for "kontroll" om natten; å vite at de sover godt, puster, ikke har feber. De nettene de har valgt å ligge i egen seng har jeg vandret rundt og sjekket at de puster.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

Veldig bra skrevet, jeg føler liksom at naturen som pleier å være så gjennomtenkt har vært litt kjapp i vendingen der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine barn har klatret i trær og løpt tulling i skogen osv. Men jeg har likevel hatt behov for "kontroll" om natten; å vite at de sover godt, puster, ikke har feber. De nettene de har valgt å ligge i egen seng har jeg vandret rundt og sjekket at de puster.

Da er vi like der :lol:

Jeg har mer angst for at A skal plutselig dø i søvne eller bli kidnappet eller gud vet hva enn at han skal brekke nakken :|

Og jeg sover MYE dårligere når han er hos faren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fineste som finnes er når hun krøller seg inntil meg når jeg legger meg, og sukker tilfreds akkurat som om hun tenker "ah, ENDELIG kom mamma å la seg!" :wub:

Jepp :wub:

A må krølle seg inntil ryggen min og så ligger han og stryker på den med de små varme hendene sine i søvne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...