Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Og av den grunn er anmeldelse til politiet helt grei håndtering av dette her? Er kanskje å dra det litt langt eller?

jeg kjenner ikke til saken, men jeg synes det er ekstremt av en voksen å nekte barnet sitt å leke med en annen 5 åring.

Det kan gi ødeleggende konsekvenser for barnet at en voksen stigmatiserer ungen sosialt.

Når man vet hvor alvorlig mobbing på arbeidsplassen feks er , så kan man jo bare tenke seg hvordan det er for barn å bli utsatt for det av voksne?

Synes ikke du det er alvorlig at en voksen åpenbart synes at det er helt greit?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Artikkel i Dagbladet+ om det dere prater om:


En del kvier seg for å sende barna sine hjem til andre barn, fordi de ikke liker foreldrene deres

Hvor mye galskap skal du tillate at barna utsettes for i andres hjem? spør Håvard Tjora.

(Magasinet): I arbeidet med å skape et foreldreengasjement rundt barn som faller på utsida, har en del foreldre argumentert med at noen av disse barna er så vanskelige, uhøflige eller uoppdragne at de helst ikke vil ha besøk av dem.

En del kvier seg også for å sende barna sine hjem til andre barn, fordi de ikke liker foreldrene deres.

Argumentene varierer fra familiens manglende bordmanerer, til at det er så rotete, til at foreldrene røyker inne, til at de har så ubehøvlet tone der hjemme; kort sagt, væremåter som et godt møblert hjem ikke kan tolerere.

For, hva hvis barna plukkert opp noen av disse uheldige væremåtene?

Jeg vokste opp i en A4-familie. To foreldre i full jobb som ikke røykte, nesten ikke drakk, som ikke kjørte for fort, som i det store og hele tok «riktige» valg.

De var opptatt av at vi barna skulle få oss en utdanning, og hjalp oss så godt de kunne. Trygt og godt og forutsigbart, akkurat etter boka. Jeg har ingenting å utsette på det jeg fikk med meg hjemmefra.

I min oppvekst var det likevel personer som var annerledes enn min egen familie, som i stor grad har vært med på å berike mitt barne- og ungdomsliv.

Ulike manneroller

Stallmesteren på stallen jeg vanket i i hele ungdomstiden, som befriende upedagogisk kjeftet og smelte hvis ting ikke var bra nok.

Som satte meg i arbeid fra første gang jeg viste meg i stallen, og etter hvert introduserte meg for fester som skilte seg voldsomt fra familiefestene jeg så langt hadde erfaring med, for å si det mildt.

Stefaren til en av mine nærmeste barndomsvenner, som lot oss kjøre hundespann alene innover vinterskogene. Som sendte oss alene på teltturer fra vi var små.

Som tulla med oss om damer og kjærester før vi visste noe som helst om den delen av livet, og som lo av oss og ristet oppgitt på hodet når vi rødmende sto svar skyldig.

Som lot oss prøve å skyte med både hagle og rifle. I skapet sto en AG3 som vi lekte med i smug - min far er pasifist og var skeptisk til innkjøp av kruttlappistoler.

Vi ble satt til å rydde huset, måke snø, pelle hundemøkk i hundegården og fore bikkjer.

Hvis vi ymtet frampå at vi heller ville bygge lego enn å hjelpe til, kunne det komme trusler av typen «hvis dere ikke setter i gang nå med en gang, spikrer jeg ballene deres fast til veggen og pisker dere huset rundt». Da la vi vekk legoen.

Erfaring med mennesker

I pedagogisk målestokk er det mye man kunne satt fingeren på her. Mye hendte hos andre, som ikke ville skjedd hjemme.

Og for meg var det fantastisk. Det var annerledes, spennende og ga innblikk i en verden som var større enn andedammen jeg selv vokste opp i.

Det ga erfaring med mennesker som hadde en annen væremåte, annen språkbruk og andre holdninger. Noe av det jeg opplevde på besøk hos andre var jeg skeptisk til, og noe hadde jeg nesegrus beundring for.

Disse mennene viste en mye tøffere linje, og på mange måter var den en helt annen linje enn den mine egne foreldre kanskje ville satt pris på.

Men det ble aldri ytret et negativt ord om de familiene ut fra det jeg fortalte hjemme.

TIPS

Det er foreldres lodd å være bekymret for sine barns ve og vel. Men det er viktig å tenke gjennom konsekvensene dersom vi lar bekymringene våre bestemme og innfører restriksjoner overfor barnet.

Foreldre kan ikke og bør ikke bufre for alle mulige eventualiteter. Læring skjer gjennom refleksjon rundt det de opplever.

Snakk derfor med barna om hvorfor dere har de reglene dere har hjemme. Da har barna det med seg i møte med det som måtte være annerledes i andre familier.

Ved å fjerne møtene med det som er
annerledes, ubehagelig, merkelig og på kanten, tar du bort en enorm arena for læring og evne til å takle ulike situasjoner.

Selvstendige unger

Men dette var også en annen tid. Det var kanskje mer rom for avvik fra det oppleste og vedtatte riktige?

På den tiden var ikke idealet at mammaene skulle lage flottest mulige cupcakes, det var heller ingen sosiale medier som hele tiden pumpet ut bilder av den vellykkede familien.

Foreldre fulgte ikke ungene overalt, det var kanskje mer tillit til at vi ungene skulle klare oss selv enn det som er tilfelle i dag. Foreldrene mine spurte innimellom hva jeg drev med, og om jeg hadde det bra, men de la seg aldri opp i hva andre foreldre drev med.

Det finnes ingen fasit på en perfekt familie. Det som kan virke skremmende og fremmed på oss, fordi det avviker fra vår egen standard, er sjelden skadelig eller farlig - det er bare annerledes.

Det skal være rimelig vanvittige tilstander hos familien til dine barns venner for at det skal påvirke ditt barn negativt. Barn klarer fra de er helt små å forholde seg til hva de liker og hva de synes er ubehagelig.

Hvis de ønsker å være hos vennene, så oppleves de voksne der trygge nok. Det barn kan se av fine og mer trøblete sider hos andre familier, det lærer de av, og de fleste klarer fint å gjøre gode refleksjoner rundt det de opplever.

Ikke vanskeliggjør et vennskap, bare fordi den andre familien har andre standarder enn dere.

Den største risikoen du løper, er at barnet ditt kanskje får litt videre horisont enn deg.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld, for første gang, var jeg sikker på at jeg kjente bevegelse fra småen!

Jeg lå på ryggen i senga, og Hannamannen hadde armen over magen min så det ble litt motstand, og så plutselig var det noen som "poket" tilbake, flere ganger, akkuratt der :|

Veldig merkelig og veldig koselig følelse!! Er straks 18 uker på vei.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld, for første gang, var jeg sikker på at jeg kjente bevegelse fra småen!

Jeg lå på ryggen i senga, og Hannamannen hadde armen over magen min så det ble litt motstand, og så plutselig var det noen som "poket" tilbake, flere ganger, akkuratt der :|

Veldig merkelig og veldig koselig følelse! Er straks 18 uker på vei.

Det er en utrolig herlig (og merkelig) følelse :wub:

Er like langt på vei som deg, og har kjent liv i et par uker nå. Særlig når jeg spiser blir det stor begeistring :lol::wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en utrolig herlig (og merkelig) følelse :wub:

Er like langt på vei som deg, og har kjent liv i et par uker nå. Særlig når jeg spiser blir det stor begeistring :lol::wub:

Det var tidlig! Jeg har morkaka forran, så da sa JM at det kunne gå lenger før jeg kjente bevegelse.

Ellers er jeg i upåklagelig form, var på jentemiddag i går, og var ikke i seng før kl 3 ! Så når jeg skrev i går kveld, var det egentlig i går natt, og Hannamannen mente at sparkingen var streng beskjed om at nå var det natta :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skærtent! :D Dialektord for barn som ikke har alle tennene :P Kjempesøt!

Det verste er at de fire oppe og nede er de fire fremste :P Et lite mellomrom oppe :lol: Hun er så søt atte :)

Tusen takk, Puttiva :ahappy::ahappy:

Vet ikke om dere husker det, men jeg var så spent på om hun arvet svigefamiliens grå øyne. Og det har hun. Kan stirre i evigheter på henne :wub::wub:

1912374_10152233461127225_468626064_n.jp

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ligget med vonde tak i hele natt så har ikke blitt mye søvn, men på morgenen i dag var de helt borte. :/

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Ååh, så frustrerende!! Lykke til,Baby, veldig snart er babyen her selv om det er slitsomt akkurat nå.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...