Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Samboer og jeg har vært sammen siden min nevø var 3 år, men han kalles ikke og kaller seg heller ikke for onkel, vet ikke helt hvorfor, har bare aldri blitt gjort det :P men skulle broren hans og dama få små ville det føltes veldig naturlig for meg å kalle meg tante, tror detvillevært gjensidig også.

Skrevet

@Baby Gratulerer! Vakkert navn på ei vakker pike :-)

@Lill :blink:

Helsestasjonen i dag, og der var det bebiser, slike helt bittebittesmå helt nye. :wub: De gryntene de lager er meningen med livet tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Endelig!! Gratulerer sååå mye Baby!!

Kynnerene har gått over til å gjør ganske vondt i ryggen. Og jeg måtte til veterinæren i kveld med en katt, og fått henvisning til spesialist i morgen tidlig. En time jeg ikke kan si nei til. Hvorfor må alt kræsje sånn? Nå kan kroppen roe seg, jeg har ikke tid til å føde nå.

Skrevet

Tusen takk alle sammen. Storesøstrene har vært her å hilst på nå og Maya var veldig fascinert av den lille babyen som hadde kommet ut av magen til mamma. ♡

post-172-1395254936,8528_thumb.jpg

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 8
Skrevet

A har faktisk begynt å få empati :| Når han så gnagsåret mitt kom han løpende med plaster og han maser om at jeg trenger nye sko.

Det var oppriktig empati, ikke bare A leker doktor.

Det tok litt tid :lol:

Dyr har han av en eller annen grunn litt medfødt empati for. Jeg vet det ikke er "mulig", men han er langt mer opptatt av at dyra ikke skal bli redde/få vondt enn mennesker. Hvis ikke kunne vi ikke hatt frittgående kaniner, i hvertfall ikke en lettskremt en. A er jo den Stereo stoler mest på til tross for at "fasiten" er at kaniner og småbarn er fy fy..

Hadde Stereo vært et menneske derimot...

  • Like 2
Skrevet

Det har virkelig vært noen tøffe tak dere har vært gjennom, Marie. Så godt at dere endelig ser resultater! Vel unt sier jeg bare, den utmattetheten du snakker om gjør at man smaker på galskapen rett og slett. Det er helt utrolig hva altfor lite søvn kan gjøre med en når det strekker seg over en lengre periode.

Nå skal det fortsette slikt!

I går fikk jeg servert den tiraden da H la seg. "Jeg er så stolt av deg mamma, jeg er så glad i deg. Vi er bestevenner! Du får komme i lørdagsbursdagen min. Du er flink til å lage mat. Jeg er elska i deg."

Seriøst. Den følelsen inni deg da, vutt. Om det ikke var for at det var pur kjærlighet så hadde det nesten vært for mye.

Takk, og ja virkelig. Er litt gal fremdeles, våkner jeg midt på natten (av meg selv når J sover) så får jeg helt angst for å tenke feil tanker, for da våkner hun jo. Det høres tullete ut på dagtid, men det er faktisk ganske grusomt å ligge å skulle prøve å sovne igjen samtidig som du har en svær tankekrig gående. :lol:

Åh...*smelt* :wub: Så utrolig flotte komplimenter også da! :ahappy:

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg er nøye med å kalle kjæresten til broren til Ø for tante, men legger litt merke til at ikke resten av familien gjør det enda.(?)

Regner med at de tenker på det at de ikke er gift. Men i våre dager er jo absolutt ikke det noen selvfølge at de skal.

Hipp hipp hurra Baby!

:|

:lol:

Gratulerer så mye Baby :heart:

Heia Puttiva! :D

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...