Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk og sunn - tråden for motivasjon, råd og selvskryt


Maria
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gått noen runder med meg selv om jeg skulle tørre å publisere disse bildene, først gjorde jeg det på den lukkede gruppen "vår" på FB, også på min egen FB side. Så da kan jeg vel like gjerne legge dem

I did it! På lørdag løp jeg 86 km på 12 timer og 13 minutter. En ganske sinnsyk opplevelse, med oppturer og noen drøye nedturer underveis. Endte på en strålende 334. plass av de 650 som start

Selvskryt coming up: Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

Posted Images

Jeg har vært litt flink i dag synes jeg, uka her har gått litt trått og det har blitt mye dårlig mat. Tenkte og lage noe lettvint i dag også, men så fikk jeg ånden over meg og tenkte at en gang må man jo begynne så hvorfor ikke i dag, så da ble det i det minste skikkelig middag :) Og ikke så alt for ille lørdagsgodt heller, kokesjokolade og peanøtter :) Også er planen og ta en joggetur i kveld, men vi får se hva jeg orker, har gjort mye i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i Sverige i dag... Trenger ikke si mer.

Jeg har ikke vært klar til å gi ordentlig slipp på ting ennå selv om jeg startet denne tråden tror jeg. Men NÅ har jeg lyst til å ikke lure meg selv. Jeg må begynne å like meg selv. Jeg er akkurat passe som jeg er. Men jeg må slutte å tenke på mat hele tiden. Absolutt hele tiden. Dagene blir kalkulert og ordna, men jeg kjenner at jeg stadig venter på neste mulighet til å skeie ut. Det er en evig kamp med meg selv. Jeg burde jo hatt hjelp fra noen som kan det her. Hjelp til å roe ned og ikke tenke på mat hele tiden..

Tja. Ja. Dette er ikke så lett. Og jeg begynner å innse at jeg ikke er på jakt etter nøkkelen til vektnedgang, men at jeg trenger hjelp til å rydde opp i hodet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i Sverige i dag... Trenger ikke si mer.

Jeg har ikke vært klar til å gi ordentlig slipp på ting ennå selv om jeg startet denne tråden tror jeg. Men NÅ har jeg lyst til å ikke lure meg selv. Jeg må begynne å like meg selv. Jeg er akkurat passe som jeg er. Men jeg må slutte å tenke på mat hele tiden. Absolutt hele tiden. Dagene blir kalkulert og ordna, men jeg kjenner at jeg stadig venter på neste mulighet til å skeie ut. Det er en evig kamp med meg selv. Jeg burde jo hatt hjelp fra noen som kan det her. Hjelp til å roe ned og ikke tenke på mat hele tiden..

Tja. Ja. Dette er ikke så lett. Og jeg begynner å innse at jeg ikke er på jakt etter nøkkelen til vektnedgang, men at jeg trenger hjelp til å rydde opp i hodet mitt.

Hva med å snakke med en ernæringsfysiolog? Som klarer å være med på å sortere hodet ditt litt? Men jeg ville gått på det mer private delen av "markedet". Det er ikke lett å komme inn til de offentlige alltid, så sant du ikke har en høy BMI. Det virker som om du har et anstrengt forhold til mat, og en ernæringsfysiolog kan kanskje hjelpe deg til å ikke få et anstrengt forhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det kan være løsningen. Men jeg har peiling på ernæring tror jeg. Har brukt utallige timer på emnet og er egentlig veldig klar over hva mat er og hvordan det virker på meg. Har helt ærlig vurdert psykolog, det har jeg. Men mulig en ernæringsfysiolog kan gjøre god nytte - spørs på kompetansen de har. Om det går mest direkte på ernæringen eller om de kan mye om tanker og psykologi også?

Alle som kjenner meg godt vet at jeg sliter med å ikke tenke på mat hele tiden. Jeg spiser sunt og alt det der, men blir jo ofte sliten av egne tanker. Det med å skulle ha kontroll, for så å miste kontrollen og spennet mellom der.

Nå er jeg sikkert veldig utleverende, men jeg er veldig åpen om at mitt forhold til mat og kropp er veldig anstrengt. På en måte er jeg mye bedre nå enn før. Jeg har vært igjennom mange runder spesielt ift kropp, og det er like tøft selv om jeg har det bra og er fornøyd størsteparten av tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei bekjent av meg er nyutdannet ernæringsfysiolog, og det virker som at de har hatt fokus på ernæringspsykologi også, for det henger jo veldig sammen. Det er kanskje mer retta mot overvektige med usunt forhold til mat (jeg hakke peiling altså), men jeg tenker det er samme tankesettet: personen har et usunt forhold til mat/vekt.

Syns det er bra at du selv ser at det er i hodet og ikke på vekten det sitter hos deg, for jeg har jo sett bildene av deg på fb, og det ser i grunn ikke ut som at du har et gram for mye.

Lykke til Maria :flowers: Håper det ordner seg! (Og, jeg får ikke sagt det nok; takk for å ha startet tråden i det minste, det har faktisk gjort veldig mye for meg og min motivasjon :heart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaggu ble det ikke en joggetur også :) Kanskje jeg har fått snudd litt nå da etter ei dårlig uke. 4 km, kroppen er tung, dog ikke fullt så ille som sist jeg var ute, pusten er fin da, så der har det virkelig vært fremgang. Må forsøke og se litt på det positive også :) Ny pers på gjennomsnittsfart, men Varga må vell få litt av æren for det, ettersom hun trakk litt mer enn normalt, men sånn som ståa er så er jeg fornøyd med at jeg hang på, at det kjentes forholdsvis greit ut og at jeg spurta på litt ekstra helt for egen maskin den siste km :) Klarer jeg 2 km i morgen så har jeg klart ukesmålet mitt også, og det hadde jeg ikke trodd etter mandagens tur.

Kveldsmat: Banan og peanøtter :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maria: Jeg har dessverre ingen gode tips, men sliter med det samme selv, det eneste som har berget meg fra voldsom overvekt er at jeg hele livet har vært veldig aktiv. Det er slitsomt. For min del så har jeg opplevd perioder hvor motivasjon har kommet og jeg har over lengre tid ikke hatt lyst på snop, og ikke engang tenkt på det. Tror det har med mer og gjøre enn at jeg bare har blitt avvent, det har nok med hvordan jeg har det med meg selv og gjøre også i stor grad, så uten at jeg skal fortelle deg hvordan (siden jeg ikke klarer og fikse meg selv heller) så tror jeg det er som du sier, første bud er og rydde opp i hodet og tanker, rundt mat, men også rundt andre ting om det er noe som ligger og gnager som fører til overspising/over fokus på mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer folk rundt dere at dere har lagt om kosthold og/eller livsstil?

Jeg får masse positiv tilbakemelding på jobb og av de rundt meg for at jeg går så mye tur som jeg gjør. Ellers er omleggingen av kostholdet så moderat at det er lite som merkes. Det var kun en gang jeg var hos mor og hun hadde ordnet både noe mat og kaffegodt som tilsammen ville blitt altfor mye kalorier den dagen. Så jeg spiste bare bittelitt av kaffegodtet for å være høflig, og hun sa ikke noe på det. Men det stakk litt i samvittigheten da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har strengt talt levd som jeg gjør nå veldig lenge, men da jeg første gang la om livsstil for snart fem år siden kommenterte folk at jeg så godt ut nesten med en gang. Går vel på at man blir mer tilfreds med seg selv. :) Kosten har vært som den er nå lenge.

Jeg ønsker bare å si at man behøver ikke legge om livsstil for at denne tråden skal være til nytte. For dem som eventuelt måtte føle på det. Jeg merker selv at jeg er veldig imponert over dere som legger om livsstilen og ser tydelige resultater, men samtidig klarer jeg ikke relatere meg til det, da det er lenge siden jeg gjorde det samme. Så hvis noen vil sutre om hverdagsproblemer sammen med meg så er det veldig velkommen altså! :D Jeg trenger å høre at andre enn meg har det litt trått med å unngå for mye godt i helgene osv. selv om livsstilen generelt er ganske så god. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hva slags folk du henger med til tider Nirm :P Jeg nevnte til feo at du var vegetarianer for å forklare hvorfor du ikke ville ha kyllingen liksom :P så mye bryr det meg :P Men så har jo vi mye av det samme da, gluten osv.

Er ingen i min omgangskrets på jobb eller privat som foreslår at jeg skal spise noe jeg ikke vil spise, tåler ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hverken lagt om kostholdet eller livstilen, bare justert det litt :) Så nei, jeg får ingen kommentarer om det, men jeg får positive kommentarer om vekten min, og det er jo alltid stas :)

Jeg går jo ikke mye ned i vekt fort, det går litt etter litt, og det er sånn jeg vil ha det. For det er en livsstil jeg kan ha for resten av livet, jeg trenger litt snop og kaker og brus innimellom, men de store utskeielsene har jeg sluttet med. Men mest sannsynlig i jula, påska og sommerferiene kommer jeg til å skeie ut, men jeg veit med meg selv at jeg kan gå ned det jeg legge på meg resten av året, så jeg har ikke så store problemer med det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hverken lagt om kostholdet eller livstilen, bare justert det litt :) Så nei, jeg får ingen kommentarer om det, men jeg får positive kommentarer om vekten min, og det er jo alltid stas :)

Jeg går jo ikke mye ned i vekt fort, det går litt etter litt, og det er sånn jeg vil ha det. For det er en livsstil jeg kan ha for resten av livet, jeg trenger litt snop og kaker og brus innimellom, men de store utskeielsene har jeg sluttet med. Men mest sannsynlig i jula, påska og sommerferiene kommer jeg til å skeie ut, men jeg veit med meg selv at jeg kan gå ned det jeg legge på meg resten av året, så jeg har ikke så store problemer med det :)

Jeg er i samme situasjon som deg egentlig :) Må bare bli ennå flinkere til å begrense utskeielser i helgene, så er jeg på et greit spor egentlig. Føler meg akkurat nå motivert for å bli mer restriktiv i helgene og ennå flinkere i ukedagene. Spise variert, få i seg nok vitaminer og næring og tenke på mat som en nødvendighet, det er mitt fokus.

Tror det er viktig for meg å tenke på mat som noe man må ha når man er sulten og ikke som noe man koser seg med og gleder seg til hele tiden. Høres sikkert brutalt ut, men føler løsningen for meg må være å tenke at mat er litt kjedelig. :P For jeg er så glad i mat at jeg bruker i overkant mye tid på det Ila en dag. Godt jeg ikke er kokk (selv om det hadde vært skikkelig gøy!) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer folk rundt dere at dere har lagt om kosthold og/eller livsstil?

Har fått utelukkende fine kommentarer om at jeg har blitt flink, ser bedre ut, er i bedre humør, osv :) Og heldigvis ikke noe mas! Alle rundt meg er veldig forståelsesfulle og snille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så herlig å merke hvordan holdningen til det å presse seg selv litt har endret seg. Tidligere var jeg veldig bekvem, og ville helst unngå enhver tegn til oppoverbakke som kunne gjøre meg andpusten eller svett. Og gå på tur oppover mot fjelltopper var helt uaktuelt (nå skal det sies at jeg også har hjertefeil, noe som gjør slike ting enda verre).

Men på cachetur i dag ble jeg nesten skuffet da skogen vi gikk gjennom var helt flat. Det var aldeles nydelig der, men det var ikke utfordrende å gå. Det var til og med en liten sti, noe som jo er luksus der jeg pleier å gå. :P Men etter å ha kikket på GPSen igjen, så ser jeg at jeg skal opp på en liten topp - og da ble jeg ordenlig glad! Endelig en bakke og en utfordring!

På vei hjem igjen gikk jeg heller et stykke lenger i det ulendte terrenget enn å rett opp på grusveien igjen - noe som ville vært hel uhørt for bare noen måneder siden.

Det er så gøy når det å trimme ikke bare er en plikt man føler man "må" gjøre, men noe man faktisk oppsøker og gleder seg til! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så herlig å merke hvordan holdningen til det å presse seg selv litt har endret seg. Tidligere var jeg veldig bekvem, og ville helst unngå enhver tegn til oppoverbakke som kunne gjøre meg andpusten eller svett. Og gå på tur oppover mot fjelltopper var helt uaktuelt (nå skal det sies at jeg også har hjertefeil, noe som gjør slike ting enda verre).

Men på cachetur i dag ble jeg nesten skuffet da skogen vi gikk gjennom var helt flat. Det var aldeles nydelig der, men det var ikke utfordrende å gå. Det var til og med en liten sti, noe som jo er luksus der jeg pleier å gå. :P Men etter å ha kikket på GPSen igjen, så ser jeg at jeg skal opp på en liten topp - og da ble jeg ordenlig glad! Endelig en bakke og en utfordring!

På vei hjem igjen gikk jeg heller et stykke lenger i det ulendte terrenget enn å rett opp på grusveien igjen - noe som ville vært hel uhørt for bare noen måneder siden.

Det er så gøy når det å trimme ikke bare er en plikt man føler man "må" gjøre, men noe man faktisk oppsøker og gleder seg til! :D

Samme her! Det er skikkelig gøy å kjenne på seg selv! Jeg hadde angst mot svette (og fordi jeg har mongis termostat i kroppen svetter jeg så fort jeg er litt varmere eller i mer aktivitet enn vanlig sitte/tusle/stå) og hadde intense problemer med å skulle trene, nå bryr jeg meg ikke sååå veldig lenger. "Hva så jeg er svett, det kan du bry deg f med" liksom :)

Men, jeg syns fortsatt det er ganske kjipt at jeg blir så fort varm og svett av ingenting i forhold til alle andre jeg kjenner, da. Skal innrømme det. Lyst til å reise til syden uten å måtte ta en kalddusj hver halvtime jeg også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her! Det er skikkelig gøy å kjenne på seg selv! Jeg hadde angst mot svette (og fordi jeg har mongis termostat i kroppen svetter jeg så fort jeg er litt varmere eller i mer aktivitet enn vanlig sitte/tusle/stå) og hadde intense problemer med å skulle trene, nå bryr jeg meg ikke sååå veldig lenger. "Hva så jeg er svett, det kan du bry deg f med" liksom :)

Men, jeg syns fortsatt det er ganske kjipt at jeg blir så fort varm og svett av ingenting i forhold til alle andre jeg kjenner, da. Skal innrømme det. Lyst til å reise til syden uten å måtte ta en kalddusj hver halvtime jeg også..

Jeg er akkurat lik. Begynner å svette av den minste anstrengelse. Det er derfor jeg ikke liker å være med på f.eks bøy-og-tøy type aktiviteter på jobb - blir svett selv om jeg ikke blir sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Mamma sa jeg hadde gått ned i vekt i sta. Jeg tror ikke det stemmer, men det høres jo fint ut da? :P

Ellers er mamma flink til å si ting feil. Vi er jo ca like store, men hun har gått ned litt i vekt da, men ellers bruker vi samme størrelse og sånn. Har hun klær som jeg trenger sier hun: Du kan jo få dette for det er jo for stort for meg. Enten er jeg veldig følsom (blir ikke lei meg eller noe, bare spøker med henne tilbake :P ), eller så ordlegger hun seg rart, eller så prøver hun å insinuere at jeg er feitere enn henne :P

Spiser vi junk og jeg forteller det får jeg "Michelle daaaa... :( " regla av henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg gått ned fire kilo! :bananas:

Og det ser ut som om alle de gode turene Ozu og jeg har hatt, nå også begynner å få gode resultater på ham også - på utstillingen på lørdag fikk jeg i kritikken "velmusklet bakben". Gutten er ikke 1,5 år enda. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...