Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid syntes at hunder med krøllhale var så utrolig stygge :aww: Og jeg hadde jo ikke engang hørt om basenji før jeg skulle besøke Tufani hos oppdretter. Og googla bilder av rasen, og oppdaget halen :cry: Men jeg endte nå opp med han likevel, og plutselig hadde jeg to :aww: Og synes selvfølgelig de er verdens vakreste.

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Skrevet

Snusere generelt syns jeg var noen merkelige vesner. Men åh jeg kunne gjerne hatt en riesen nå! Og de mindre for den del. Men de er jo så flotte!!

Pudler også, likte dem virkelig ikke før men så har jeg blitt kjent med en del personligheter. Tar meg tilogmed innimellom til å syns de er vakre i full utstillingsklipp.

Skrevet

Whippet og Italienere syns jeg var ekstremt stygge og så på grensa til vanskjøtta ut. Kunne ikke helt skjønne de som eide en eller flere og faktisk syns de var pene :lol:

Nå syns jeg de er nydelige og kan ikke helt skjønne at jeg en gang i tida syns noe annet :|

  • Like 1
Skrevet

Griffon. Små rare gremlinger. Garantert gneldrebikkjer.

Men så flyttet det en oppdretter inn ved siden av meg og den dagen de alle kom stormene mot oss på tur var jeg sikker på at Loke kom til å få 20 små hull i anklene.

Men. neida, de ville bare leke di! Søteste :wub:

Og RR. Trodde de var litt kjipe generelt før jeg møtte Singha og Niktia. Singha har æren for at Loke lærte seg hvordan voksne hanner skal oppføre seg. Finingen!

Skrevet

Da jeg var 9 gikk jeg med på flytte på ETT grunnlag: jeg skulle få hund! Opprinnelig hadde jeg lyst på en rottweiler, men min far mente at dette ikke passet med et barn, så han foreslo sin favoritt: labradoren! Eneste inntrykket jeg hadde av labben var hva jeg hadde fått fra Disney's 101 Dalmantinere, så utrolig kjedelige hunder! Men så fikk jeg Buster'n min en ukes tid etterpå, og falt hardt for denne flotte rasen :ahappy:

Skrevet

Storpuddel - sære hunder som bare var sære var mitt inntrykk etter å ha møtt en sær hann. Men når jeg begynte på skolen med hund som fordypningsfag og begynte i klasse med ei som hadde en storpuddeltispe ble jeg helt forelsket! Denne tispa hadde ikke vanlig puddel-klipp da og var enten full av pels eller barbert - herlig var hun uansett! Forsatt litt sær, men herlig-sær :lol:

Schnauzer - Bart på hunder? Eh, nei takk - sa jeg før, helt til min dumme BC-blanding utviklet smålig bart pga. Picarden i han :P Men det var spesielt schnauzere jeg ikke var så begeistret for, don't ask me why. Men etter at jeg hadde en venninne som trente AG med riesenschnauzeren sin, ble jeg sjarmert gitt - flott hund! Kunne tenkt meg en riesen en gang, men får se - og det er nok bare riesen jeg ville hatt av schnauzerene, da jeg foretrekker store hunder :) Nå er barter litt sjarmerende, tihi!

  • Like 1
Skrevet

Hmm,

Langhåret Collie. Alt for mye pels, gulvredde, nevrotiske, dumme og for lite hode i forhold til den svære pelsen.

-Nå kjenner jeg mange Langhårs Collier, og rasen står på ønskelista. Korthårs Collien har jeg alltid digga!

Border Collie. Stress, mas, nærvøs, gjeter alt, mange av de er mindre pene å se på, hypre, hærper ting, seperasjons angst på hele gjengen.

-Fikk en Border Collie blanding, og elsket Border Collie trekkene hennes. En dag skal jeg ha en Border Collie som kon kurranse hund! Må bare få tatt lappen først, så vi hadde kommet oss på treninger!

Bichon Frisè. Grusomt stygge, hvor er ansiktet i alt det håret? Bjeffete gammedame-hund.

-Ble kjent med Rapp. Værdens kuleste Bichon! Ville ikke hatt en selv, men nyydelig rase!

Shetland Sheepdog. Nevrotiske små gneldre hunder.

- Hærlige små brukshunder, vakre og smarte. Rasen står på ønskelista for å si det sånn!

Dachs. Stae, missfostra, gneldrete møkka bikkjer.

-Eneste grunnen til at jeg ikke har en selv, er at de ikke er noe å ha løse. Foruten om det, så digger jeg de etter å ha bli kjent med noen eksemplarer!

Skrevet

Jeg vil legge til noe generelt, ikke bare en rase, men en farge. Leverfarget. For en snodig farge! Ikke brun liksom, men sånn utvannet, litt rusten, blodig... Og ikke minst, det merkeligste av alt: lever med tan! Hvordan kan en hund ha to brunfarger på seg uten at en av de er en skikkelig brunfarge? :icon_confused: Jeg klarte liksom ikke å bli helt fortrolig med den fargen. Men jeg fikk meg jo lever/hvit springer, og da blir man vant til det, selv om jeg fremdeles syntes lever/tan var snodig. Nå ser jeg på det som den ultimate fargen, gjerne i kombo med hvitt. Alle hunder av alle raser blir nydelige bare de kles i lever med tan. :wub: Og det er overraskende mange raser som kommer i denne varianten, dog er det ganske så sjelden dessverre.

Skrevet

Whippet... Jeg likte ikke mynder før. :P Endret seg så smått etter den første hjortehunden jeg møtte. Etterhvert vendte jeg mine øyne mot whippet. Skjønner ikke hvordan jeg ikke kunne like dem før, det er jo verdens vakreste rase <3

  • Like 1
Skrevet

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels, de så jo bare ut som en hesje! :P

hesje.jpg

  • Like 13
Skrevet

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels, de så jo bare ut som en hesje! :P

hesje.jpg

:lol: Likheten er faktisk slående!

  • Like 6
Skrevet

Jeg likte ikke mynder i det hele tatt da jeg var mindre, men nå synes jeg de store myndene er utrolig flotte og majestetiske. x-stemoren min hadde saluki før som jeg pleide å passe, så det kan hende det er derfor jeg har skiftet helt syn på dem.

Skrevet

Jeg likte ikke Chihuahua tidligere. Nok fordi alle jeg møtte var uoppdragne og gneldrete hunder med teite eiere.

De siste par årene har jeg faktisk møtt tre stk med normal hundeoppdragelse og fornuftige eiere. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg kunne faktisk tenkt meg en:)

Skrevet

Mange raser :aww:

Laekenois: Whaaat, æsj. Ikke fin. -- > Så vakker og flott! :wub:

Mudi: Se over.

Pyreneisk gjeterhund: For mye pels, generelt. Likte de med korthåret hode, men ikke de andre. --> Nå digger jeg begge :ahappy:

Welsh Corgi Cardigan: Pussige hunder --> For noen skjønne små

Dansk-Svensk Gårdshund: Meeeeh, hvorfor ha DSG når man kan ha Jack Russel Terrier --> Har blitt litt betatt

Grand danois: Er det virkelig nødvendig med så store hunder da?? --> Ja :ahappy:

Bedlington Terrier: Hahaha, for en morsom/stygg hund --> For en skjønn skapning!

Ungarsk Vizsla korthåret: Alt for lite pels --> en flott rase! Fikk erfaring med en i Canada og ble forelsket :wub:

Puddel: Hunder som hører hjemme hos 80+ åringer og/eller de som lakkerer neglene på hunden rosa etc --> Liker alle varianter av puddelen og skal nok ha en selv en gang. For en undervurdert rase!

Afgansk Mynde: Er det nødvendig med så mye pels?? Overlegne hunder som kun blir brukt i utstillingsringen --> Så elegant da gitt! Flotte hunder!

Skotsk Hjortehund: Hvorfor ha en skotte når man kan ha en irsk ulvehund? --> Ja takk begge dele :aww:

Hva er grunnen til at jeg har byttet syn på alle disse rasene (foruntatt vizslaen)? Sonen :heart:

  • Like 1
Skrevet

Tror faktisk de fleste favorittrasene mine kommer under denne kategorien...

Første gang jeg så en bedlington: "Æsj, hva er det der for noe? Noe så latterlig, at folk faktisk vil ha sånt noe frivillig!"

Whippeter og salukier (eller egentlig alle mynder) var noen utsulta og rare krek, pudler var jålete gammel dame- hunder som glefset og bråkte, og basenjier var noen aggressive smådjevler som åt babyer til frokost hvis de fikk sjansen (en tidligere nabo hadde en som ikke var helt god).

Har mye å takke sonen for, jeg også. :lol::heart:

Guest Michellus
Skrevet

Laekenois. Synes de var fryktelig stygge og blæh, meeen i det siste så har jeg kjent at jeg bare mååå ha en senere i livet :heart:

Schäfer. Synes de var så vanlige, sikkert slemme alle sammen og hadde en ubrukelig mentalitet alle sammen. Så møtte jeg Bredo, svigerfar sin schäfer. Utrolig flott gutt, falt helt pladask for han. Senere samme året var jeg på RIK grunnkurs og der traff jeg en virkelig flott mann som satte sine spor i meg med sitt utrolig flotte vesen og herlige karakter. Kort fortalt så har jeg ingenting imot schäfere, og kan gjerne tenke meg en i fremtiden.

Skrevet

Portis.. Synes de var helt forferdelige å se på før (mye pga klippen). Nå er det min absolutte enestående favoritt og de er vakrest i verden for tenk. :D skulle bare litt valpekos til så var jeg solgt for alltid.

  • Like 1
Skrevet

En rase jeg ikke likte var labrador. De var jo alt for vanlige, for feite, for treige, for kjedelige + + Nå har jeg en jaktlabbis og kan ikke skjønne at jeg ikke fikk meg en før! :lol:

  • Like 3
Skrevet

Border collie. Eg har aldri likt dei. Oppvokst midt på landet og "alle" naboar hadde bc. Smiskete, lurvete, bjeffa mykje, låg i vegkanten og jakta bilar. Drittbikkjer.

Og så jobba eg som avløysar for evigheter sidan og møtte ein bonde som hadde to stk, der den eine smelta meg heilt totalt. Fine hunden. :wub: Og no har eg ein sjølv! Hurra. :lol:

Golden retriever. Masete stinkedyr. Men dei er jo -så- flotte og heilt fantastiske vesen! Ikkje utenkelig at neste blir ein golden. :wub:

Det er ganske mange raser eg har bytta syn på opp i gjennom åra, og stort sett har eg funne ut at jo fleire hundar eg møter som har fått ein eller annan form for vetig oppdragelse, jo meir må eg bytte om på fordommane mine, for eg tar stort sett alltid feil. :D

Skrevet

Jeg har egentlig alltid likt alt av hunder uavhengig av rase. Men syntes Whippetene så rare ut. Når man er ung og ser hund for en hund og ikke for hvilken rase,så ser de jo nesten misshandlet ut der de ikke har fett på kroppen,skikkelig opptrukket i buken og halen mellom beina osv :lol: Men det er jo en vanesak og spesielt etter å ha truffet,så ser jeg nå hvor vakkre de er :wub:

Skrevet

Whippet spesielt og mynder generelt - stygge, spjælete hunder som ser ut som om de må bæsje hele tiden. :lol: Nå syne jeg de er vakre og elegante og muskuløse og flotte.

Pudler - rare, pelsete, pripne dyr. Nå synes jeg de er morsomme, spretne og sjarmerende. :D

Skrevet

Rottweiler, jeg har syntes at de var litt skumle igrunn siden jeg leste og hørte om alle hundene som hadde bitt og skadet mennesker og dyr.

Det synet ble endret da vi begynte på valpekurs med en liten rottweilervalp, vi har gått tre kurs og alle sammen med denne rottweileren og da blitt veldig godt kjent med den og sett den vokse så stor! :ahappy:

Skrevet

For meg tror jeg det må bli saluki. Jeg har aldri hatt noe mot rasen, men etter å ha lest om den i hundebøker og sett bilder av den så ar det aldri en hund jeg var spesielt interessert i eller kunne tenke meg. Så overtok en venninne av meg to salukier - for noen nydelige skapninger! Jeg var faktisk svært nær å overta en hvit hann selv, og er fortsatt veldig svak for hvite salukier. Utrolig vakre og fascinerende hunder.

Ja, også likte jeg aldri småhunder før. Syntes de ikke var "ordentlig hund". Men min tante hadde terriere (westier og skotter) og etter å ha passet dem noen helger så forsto jeg at små hunder er like mye hund som store. Jeg likte aldri pomeranian noe særlig heller, ubrukelig liten pelsdott. Men nå som jeg har sett dem på nært hold og kjenner folk som har en, så synes jeg de er noe av det søteste jeg ser.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...