Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Mud
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid syntes at hunder med krøllhale var så utrolig stygge :aww: Og jeg hadde jo ikke engang hørt om basenji før jeg skulle besøke Tufani hos oppdretter. Og googla bilder av rasen, og oppdaget halen :cry: Men jeg endte nå opp med han likevel, og plutselig hadde jeg to :aww: Og synes selvfølgelig de er verdens vakreste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Snusere generelt syns jeg var noen merkelige vesner. Men åh jeg kunne gjerne hatt en riesen nå! Og de mindre for den del. Men de er jo så flotte!!

Pudler også, likte dem virkelig ikke før men så har jeg blitt kjent med en del personligheter. Tar meg tilogmed innimellom til å syns de er vakre i full utstillingsklipp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet og Italienere syns jeg var ekstremt stygge og så på grensa til vanskjøtta ut. Kunne ikke helt skjønne de som eide en eller flere og faktisk syns de var pene :lol:

Nå syns jeg de er nydelige og kan ikke helt skjønne at jeg en gang i tida syns noe annet :|

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griffon. Små rare gremlinger. Garantert gneldrebikkjer.

Men så flyttet det en oppdretter inn ved siden av meg og den dagen de alle kom stormene mot oss på tur var jeg sikker på at Loke kom til å få 20 små hull i anklene.

Men. neida, de ville bare leke di! Søteste :wub:

Og RR. Trodde de var litt kjipe generelt før jeg møtte Singha og Niktia. Singha har æren for at Loke lærte seg hvordan voksne hanner skal oppføre seg. Finingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 9 gikk jeg med på flytte på ETT grunnlag: jeg skulle få hund! Opprinnelig hadde jeg lyst på en rottweiler, men min far mente at dette ikke passet med et barn, så han foreslo sin favoritt: labradoren! Eneste inntrykket jeg hadde av labben var hva jeg hadde fått fra Disney's 101 Dalmantinere, så utrolig kjedelige hunder! Men så fikk jeg Buster'n min en ukes tid etterpå, og falt hardt for denne flotte rasen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel - sære hunder som bare var sære var mitt inntrykk etter å ha møtt en sær hann. Men når jeg begynte på skolen med hund som fordypningsfag og begynte i klasse med ei som hadde en storpuddeltispe ble jeg helt forelsket! Denne tispa hadde ikke vanlig puddel-klipp da og var enten full av pels eller barbert - herlig var hun uansett! Forsatt litt sær, men herlig-sær :lol:

Schnauzer - Bart på hunder? Eh, nei takk - sa jeg før, helt til min dumme BC-blanding utviklet smålig bart pga. Picarden i han :P Men det var spesielt schnauzere jeg ikke var så begeistret for, don't ask me why. Men etter at jeg hadde en venninne som trente AG med riesenschnauzeren sin, ble jeg sjarmert gitt - flott hund! Kunne tenkt meg en riesen en gang, men får se - og det er nok bare riesen jeg ville hatt av schnauzerene, da jeg foretrekker store hunder :) Nå er barter litt sjarmerende, tihi!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm,

Langhåret Collie. Alt for mye pels, gulvredde, nevrotiske, dumme og for lite hode i forhold til den svære pelsen.

-Nå kjenner jeg mange Langhårs Collier, og rasen står på ønskelista. Korthårs Collien har jeg alltid digga!

Border Collie. Stress, mas, nærvøs, gjeter alt, mange av de er mindre pene å se på, hypre, hærper ting, seperasjons angst på hele gjengen.

-Fikk en Border Collie blanding, og elsket Border Collie trekkene hennes. En dag skal jeg ha en Border Collie som kon kurranse hund! Må bare få tatt lappen først, så vi hadde kommet oss på treninger!

Bichon Frisè. Grusomt stygge, hvor er ansiktet i alt det håret? Bjeffete gammedame-hund.

-Ble kjent med Rapp. Værdens kuleste Bichon! Ville ikke hatt en selv, men nyydelig rase!

Shetland Sheepdog. Nevrotiske små gneldre hunder.

- Hærlige små brukshunder, vakre og smarte. Rasen står på ønskelista for å si det sånn!

Dachs. Stae, missfostra, gneldrete møkka bikkjer.

-Eneste grunnen til at jeg ikke har en selv, er at de ikke er noe å ha løse. Foruten om det, så digger jeg de etter å ha bli kjent med noen eksemplarer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil legge til noe generelt, ikke bare en rase, men en farge. Leverfarget. For en snodig farge! Ikke brun liksom, men sånn utvannet, litt rusten, blodig... Og ikke minst, det merkeligste av alt: lever med tan! Hvordan kan en hund ha to brunfarger på seg uten at en av de er en skikkelig brunfarge? :icon_confused: Jeg klarte liksom ikke å bli helt fortrolig med den fargen. Men jeg fikk meg jo lever/hvit springer, og da blir man vant til det, selv om jeg fremdeles syntes lever/tan var snodig. Nå ser jeg på det som den ultimate fargen, gjerne i kombo med hvitt. Alle hunder av alle raser blir nydelige bare de kles i lever med tan. :wub: Og det er overraskende mange raser som kommer i denne varianten, dog er det ganske så sjelden dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels, de så jo bare ut som en hesje! :P

hesje.jpg

:lol: Likheten er faktisk slående!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte ikke mynder i det hele tatt da jeg var mindre, men nå synes jeg de store myndene er utrolig flotte og majestetiske. x-stemoren min hadde saluki før som jeg pleide å passe, så det kan hende det er derfor jeg har skiftet helt syn på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte ikke Chihuahua tidligere. Nok fordi alle jeg møtte var uoppdragne og gneldrete hunder med teite eiere.

De siste par årene har jeg faktisk møtt tre stk med normal hundeoppdragelse og fornuftige eiere. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg kunne faktisk tenkt meg en:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange raser :aww:

Laekenois: Whaaat, æsj. Ikke fin. -- > Så vakker og flott! :wub:

Mudi: Se over.

Pyreneisk gjeterhund: For mye pels, generelt. Likte de med korthåret hode, men ikke de andre. --> Nå digger jeg begge :ahappy:

Welsh Corgi Cardigan: Pussige hunder --> For noen skjønne små

Dansk-Svensk Gårdshund: Meeeeh, hvorfor ha DSG når man kan ha Jack Russel Terrier --> Har blitt litt betatt

Grand danois: Er det virkelig nødvendig med så store hunder da?? --> Ja :ahappy:

Bedlington Terrier: Hahaha, for en morsom/stygg hund --> For en skjønn skapning!

Ungarsk Vizsla korthåret: Alt for lite pels --> en flott rase! Fikk erfaring med en i Canada og ble forelsket :wub:

Puddel: Hunder som hører hjemme hos 80+ åringer og/eller de som lakkerer neglene på hunden rosa etc --> Liker alle varianter av puddelen og skal nok ha en selv en gang. For en undervurdert rase!

Afgansk Mynde: Er det nødvendig med så mye pels?? Overlegne hunder som kun blir brukt i utstillingsringen --> Så elegant da gitt! Flotte hunder!

Skotsk Hjortehund: Hvorfor ha en skotte når man kan ha en irsk ulvehund? --> Ja takk begge dele :aww:

Hva er grunnen til at jeg har byttet syn på alle disse rasene (foruntatt vizslaen)? Sonen :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror faktisk de fleste favorittrasene mine kommer under denne kategorien...

Første gang jeg så en bedlington: "Æsj, hva er det der for noe? Noe så latterlig, at folk faktisk vil ha sånt noe frivillig!"

Whippeter og salukier (eller egentlig alle mynder) var noen utsulta og rare krek, pudler var jålete gammel dame- hunder som glefset og bråkte, og basenjier var noen aggressive smådjevler som åt babyer til frokost hvis de fikk sjansen (en tidligere nabo hadde en som ikke var helt god).

Har mye å takke sonen for, jeg også. :lol::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Laekenois. Synes de var fryktelig stygge og blæh, meeen i det siste så har jeg kjent at jeg bare mååå ha en senere i livet :heart:

Schäfer. Synes de var så vanlige, sikkert slemme alle sammen og hadde en ubrukelig mentalitet alle sammen. Så møtte jeg Bredo, svigerfar sin schäfer. Utrolig flott gutt, falt helt pladask for han. Senere samme året var jeg på RIK grunnkurs og der traff jeg en virkelig flott mann som satte sine spor i meg med sitt utrolig flotte vesen og herlige karakter. Kort fortalt så har jeg ingenting imot schäfere, og kan gjerne tenke meg en i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portis.. Synes de var helt forferdelige å se på før (mye pga klippen). Nå er det min absolutte enestående favoritt og de er vakrest i verden for tenk. :D skulle bare litt valpekos til så var jeg solgt for alltid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie. Eg har aldri likt dei. Oppvokst midt på landet og "alle" naboar hadde bc. Smiskete, lurvete, bjeffa mykje, låg i vegkanten og jakta bilar. Drittbikkjer.

Og så jobba eg som avløysar for evigheter sidan og møtte ein bonde som hadde to stk, der den eine smelta meg heilt totalt. Fine hunden. :wub: Og no har eg ein sjølv! Hurra. :lol:

Golden retriever. Masete stinkedyr. Men dei er jo -så- flotte og heilt fantastiske vesen! Ikkje utenkelig at neste blir ein golden. :wub:

Det er ganske mange raser eg har bytta syn på opp i gjennom åra, og stort sett har eg funne ut at jo fleire hundar eg møter som har fått ein eller annan form for vetig oppdragelse, jo meir må eg bytte om på fordommane mine, for eg tar stort sett alltid feil. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig alltid likt alt av hunder uavhengig av rase. Men syntes Whippetene så rare ut. Når man er ung og ser hund for en hund og ikke for hvilken rase,så ser de jo nesten misshandlet ut der de ikke har fett på kroppen,skikkelig opptrukket i buken og halen mellom beina osv :lol: Men det er jo en vanesak og spesielt etter å ha truffet,så ser jeg nå hvor vakkre de er :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet spesielt og mynder generelt - stygge, spjælete hunder som ser ut som om de må bæsje hele tiden. :lol: Nå syne jeg de er vakre og elegante og muskuløse og flotte.

Pudler - rare, pelsete, pripne dyr. Nå synes jeg de er morsomme, spretne og sjarmerende. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler, jeg har syntes at de var litt skumle igrunn siden jeg leste og hørte om alle hundene som hadde bitt og skadet mennesker og dyr.

Det synet ble endret da vi begynte på valpekurs med en liten rottweilervalp, vi har gått tre kurs og alle sammen med denne rottweileren og da blitt veldig godt kjent med den og sett den vokse så stor! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg tror jeg det må bli saluki. Jeg har aldri hatt noe mot rasen, men etter å ha lest om den i hundebøker og sett bilder av den så ar det aldri en hund jeg var spesielt interessert i eller kunne tenke meg. Så overtok en venninne av meg to salukier - for noen nydelige skapninger! Jeg var faktisk svært nær å overta en hvit hann selv, og er fortsatt veldig svak for hvite salukier. Utrolig vakre og fascinerende hunder.

Ja, også likte jeg aldri småhunder før. Syntes de ikke var "ordentlig hund". Men min tante hadde terriere (westier og skotter) og etter å ha passet dem noen helger så forsto jeg at små hunder er like mye hund som store. Jeg likte aldri pomeranian noe særlig heller, ubrukelig liten pelsdott. Men nå som jeg har sett dem på nært hold og kjenner folk som har en, så synes jeg de er noe av det søteste jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...