Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Mud
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid syntes at hunder med krøllhale var så utrolig stygge :aww: Og jeg hadde jo ikke engang hørt om basenji før jeg skulle besøke Tufani hos oppdretter. Og googla bilder av rasen, og oppdaget halen :cry: Men jeg endte nå opp med han likevel, og plutselig hadde jeg to :aww: Og synes selvfølgelig de er verdens vakreste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Snusere generelt syns jeg var noen merkelige vesner. Men åh jeg kunne gjerne hatt en riesen nå! Og de mindre for den del. Men de er jo så flotte!!

Pudler også, likte dem virkelig ikke før men så har jeg blitt kjent med en del personligheter. Tar meg tilogmed innimellom til å syns de er vakre i full utstillingsklipp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet og Italienere syns jeg var ekstremt stygge og så på grensa til vanskjøtta ut. Kunne ikke helt skjønne de som eide en eller flere og faktisk syns de var pene :lol:

Nå syns jeg de er nydelige og kan ikke helt skjønne at jeg en gang i tida syns noe annet :|

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griffon. Små rare gremlinger. Garantert gneldrebikkjer.

Men så flyttet det en oppdretter inn ved siden av meg og den dagen de alle kom stormene mot oss på tur var jeg sikker på at Loke kom til å få 20 små hull i anklene.

Men. neida, de ville bare leke di! Søteste :wub:

Og RR. Trodde de var litt kjipe generelt før jeg møtte Singha og Niktia. Singha har æren for at Loke lærte seg hvordan voksne hanner skal oppføre seg. Finingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 9 gikk jeg med på flytte på ETT grunnlag: jeg skulle få hund! Opprinnelig hadde jeg lyst på en rottweiler, men min far mente at dette ikke passet med et barn, så han foreslo sin favoritt: labradoren! Eneste inntrykket jeg hadde av labben var hva jeg hadde fått fra Disney's 101 Dalmantinere, så utrolig kjedelige hunder! Men så fikk jeg Buster'n min en ukes tid etterpå, og falt hardt for denne flotte rasen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel - sære hunder som bare var sære var mitt inntrykk etter å ha møtt en sær hann. Men når jeg begynte på skolen med hund som fordypningsfag og begynte i klasse med ei som hadde en storpuddeltispe ble jeg helt forelsket! Denne tispa hadde ikke vanlig puddel-klipp da og var enten full av pels eller barbert - herlig var hun uansett! Forsatt litt sær, men herlig-sær :lol:

Schnauzer - Bart på hunder? Eh, nei takk - sa jeg før, helt til min dumme BC-blanding utviklet smålig bart pga. Picarden i han :P Men det var spesielt schnauzere jeg ikke var så begeistret for, don't ask me why. Men etter at jeg hadde en venninne som trente AG med riesenschnauzeren sin, ble jeg sjarmert gitt - flott hund! Kunne tenkt meg en riesen en gang, men får se - og det er nok bare riesen jeg ville hatt av schnauzerene, da jeg foretrekker store hunder :) Nå er barter litt sjarmerende, tihi!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm,

Langhåret Collie. Alt for mye pels, gulvredde, nevrotiske, dumme og for lite hode i forhold til den svære pelsen.

-Nå kjenner jeg mange Langhårs Collier, og rasen står på ønskelista. Korthårs Collien har jeg alltid digga!

Border Collie. Stress, mas, nærvøs, gjeter alt, mange av de er mindre pene å se på, hypre, hærper ting, seperasjons angst på hele gjengen.

-Fikk en Border Collie blanding, og elsket Border Collie trekkene hennes. En dag skal jeg ha en Border Collie som kon kurranse hund! Må bare få tatt lappen først, så vi hadde kommet oss på treninger!

Bichon Frisè. Grusomt stygge, hvor er ansiktet i alt det håret? Bjeffete gammedame-hund.

-Ble kjent med Rapp. Værdens kuleste Bichon! Ville ikke hatt en selv, men nyydelig rase!

Shetland Sheepdog. Nevrotiske små gneldre hunder.

- Hærlige små brukshunder, vakre og smarte. Rasen står på ønskelista for å si det sånn!

Dachs. Stae, missfostra, gneldrete møkka bikkjer.

-Eneste grunnen til at jeg ikke har en selv, er at de ikke er noe å ha løse. Foruten om det, så digger jeg de etter å ha bli kjent med noen eksemplarer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil legge til noe generelt, ikke bare en rase, men en farge. Leverfarget. For en snodig farge! Ikke brun liksom, men sånn utvannet, litt rusten, blodig... Og ikke minst, det merkeligste av alt: lever med tan! Hvordan kan en hund ha to brunfarger på seg uten at en av de er en skikkelig brunfarge? :icon_confused: Jeg klarte liksom ikke å bli helt fortrolig med den fargen. Men jeg fikk meg jo lever/hvit springer, og da blir man vant til det, selv om jeg fremdeles syntes lever/tan var snodig. Nå ser jeg på det som den ultimate fargen, gjerne i kombo med hvitt. Alle hunder av alle raser blir nydelige bare de kles i lever med tan. :wub: Og det er overraskende mange raser som kommer i denne varianten, dog er det ganske så sjelden dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels, de så jo bare ut som en hesje! :P

hesje.jpg

:lol: Likheten er faktisk slående!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte ikke mynder i det hele tatt da jeg var mindre, men nå synes jeg de store myndene er utrolig flotte og majestetiske. x-stemoren min hadde saluki før som jeg pleide å passe, så det kan hende det er derfor jeg har skiftet helt syn på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte ikke Chihuahua tidligere. Nok fordi alle jeg møtte var uoppdragne og gneldrete hunder med teite eiere.

De siste par årene har jeg faktisk møtt tre stk med normal hundeoppdragelse og fornuftige eiere. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg kunne faktisk tenkt meg en:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange raser :aww:

Laekenois: Whaaat, æsj. Ikke fin. -- > Så vakker og flott! :wub:

Mudi: Se over.

Pyreneisk gjeterhund: For mye pels, generelt. Likte de med korthåret hode, men ikke de andre. --> Nå digger jeg begge :ahappy:

Welsh Corgi Cardigan: Pussige hunder --> For noen skjønne små

Dansk-Svensk Gårdshund: Meeeeh, hvorfor ha DSG når man kan ha Jack Russel Terrier --> Har blitt litt betatt

Grand danois: Er det virkelig nødvendig med så store hunder da?? --> Ja :ahappy:

Bedlington Terrier: Hahaha, for en morsom/stygg hund --> For en skjønn skapning!

Ungarsk Vizsla korthåret: Alt for lite pels --> en flott rase! Fikk erfaring med en i Canada og ble forelsket :wub:

Puddel: Hunder som hører hjemme hos 80+ åringer og/eller de som lakkerer neglene på hunden rosa etc --> Liker alle varianter av puddelen og skal nok ha en selv en gang. For en undervurdert rase!

Afgansk Mynde: Er det nødvendig med så mye pels?? Overlegne hunder som kun blir brukt i utstillingsringen --> Så elegant da gitt! Flotte hunder!

Skotsk Hjortehund: Hvorfor ha en skotte når man kan ha en irsk ulvehund? --> Ja takk begge dele :aww:

Hva er grunnen til at jeg har byttet syn på alle disse rasene (foruntatt vizslaen)? Sonen :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror faktisk de fleste favorittrasene mine kommer under denne kategorien...

Første gang jeg så en bedlington: "Æsj, hva er det der for noe? Noe så latterlig, at folk faktisk vil ha sånt noe frivillig!"

Whippeter og salukier (eller egentlig alle mynder) var noen utsulta og rare krek, pudler var jålete gammel dame- hunder som glefset og bråkte, og basenjier var noen aggressive smådjevler som åt babyer til frokost hvis de fikk sjansen (en tidligere nabo hadde en som ikke var helt god).

Har mye å takke sonen for, jeg også. :lol::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Laekenois. Synes de var fryktelig stygge og blæh, meeen i det siste så har jeg kjent at jeg bare mååå ha en senere i livet :heart:

Schäfer. Synes de var så vanlige, sikkert slemme alle sammen og hadde en ubrukelig mentalitet alle sammen. Så møtte jeg Bredo, svigerfar sin schäfer. Utrolig flott gutt, falt helt pladask for han. Senere samme året var jeg på RIK grunnkurs og der traff jeg en virkelig flott mann som satte sine spor i meg med sitt utrolig flotte vesen og herlige karakter. Kort fortalt så har jeg ingenting imot schäfere, og kan gjerne tenke meg en i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portis.. Synes de var helt forferdelige å se på før (mye pga klippen). Nå er det min absolutte enestående favoritt og de er vakrest i verden for tenk. :D skulle bare litt valpekos til så var jeg solgt for alltid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie. Eg har aldri likt dei. Oppvokst midt på landet og "alle" naboar hadde bc. Smiskete, lurvete, bjeffa mykje, låg i vegkanten og jakta bilar. Drittbikkjer.

Og så jobba eg som avløysar for evigheter sidan og møtte ein bonde som hadde to stk, der den eine smelta meg heilt totalt. Fine hunden. :wub: Og no har eg ein sjølv! Hurra. :lol:

Golden retriever. Masete stinkedyr. Men dei er jo -så- flotte og heilt fantastiske vesen! Ikkje utenkelig at neste blir ein golden. :wub:

Det er ganske mange raser eg har bytta syn på opp i gjennom åra, og stort sett har eg funne ut at jo fleire hundar eg møter som har fått ein eller annan form for vetig oppdragelse, jo meir må eg bytte om på fordommane mine, for eg tar stort sett alltid feil. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig alltid likt alt av hunder uavhengig av rase. Men syntes Whippetene så rare ut. Når man er ung og ser hund for en hund og ikke for hvilken rase,så ser de jo nesten misshandlet ut der de ikke har fett på kroppen,skikkelig opptrukket i buken og halen mellom beina osv :lol: Men det er jo en vanesak og spesielt etter å ha truffet,så ser jeg nå hvor vakkre de er :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet spesielt og mynder generelt - stygge, spjælete hunder som ser ut som om de må bæsje hele tiden. :lol: Nå syne jeg de er vakre og elegante og muskuløse og flotte.

Pudler - rare, pelsete, pripne dyr. Nå synes jeg de er morsomme, spretne og sjarmerende. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler, jeg har syntes at de var litt skumle igrunn siden jeg leste og hørte om alle hundene som hadde bitt og skadet mennesker og dyr.

Det synet ble endret da vi begynte på valpekurs med en liten rottweilervalp, vi har gått tre kurs og alle sammen med denne rottweileren og da blitt veldig godt kjent med den og sett den vokse så stor! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg tror jeg det må bli saluki. Jeg har aldri hatt noe mot rasen, men etter å ha lest om den i hundebøker og sett bilder av den så ar det aldri en hund jeg var spesielt interessert i eller kunne tenke meg. Så overtok en venninne av meg to salukier - for noen nydelige skapninger! Jeg var faktisk svært nær å overta en hvit hann selv, og er fortsatt veldig svak for hvite salukier. Utrolig vakre og fascinerende hunder.

Ja, også likte jeg aldri småhunder før. Syntes de ikke var "ordentlig hund". Men min tante hadde terriere (westier og skotter) og etter å ha passet dem noen helger så forsto jeg at små hunder er like mye hund som store. Jeg likte aldri pomeranian noe særlig heller, ubrukelig liten pelsdott. Men nå som jeg har sett dem på nært hold og kjenner folk som har en, så synes jeg de er noe av det søteste jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...