Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Leonberger - naboen hadde en sånn hund og den var alltid ute etter meg! (Og min mamma var enig med meg)

Korthåret Chihuahua - har faktisk ikke møtt en hyggelig en. Langhåret er vennlige, de.

JRT - uforutsigbar, atferd kan skiftes på et blunk fra vennlig til aggressiv!

Da burde du møtt min korthårede Chi, han er koselig:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ca tre år siden gjørde jeg en liten "øvelse" for min egen del: Jeg satte opp en liste over de raser jeg hadde møtt, om jeg likte dem og om jeg kunne tenke meg den rasen selv. I dag tok jeg frem lista og oppdaterte den. Ting har forandret seg litt i løpet av de tre årene ser jeg. Noen raser jeg kunne tenke meg for tre år siden kunne jeg ikke tenkt meg i dag. Og motsatt.
Så man endrer synspunkt med økende mengde erfaringer og andre livsendringer tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser bare hvor vanvittig stor forskjell det er på de to salukiene her i huset, så er vel derfor jeg har skikkelig problemer med å skjønne at ett eneste negativt møte kan ødelegge for en hel rase. De har jo noen fellestrekk selvsagt, men de fellesktrekkene er så erketypisk mynde/saluki at de trenger man ikke møte hundene engang for å vite om man liker eller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For ca tre år siden gjørde jeg en liten "øvelse" for min egen del: Jeg satte opp en liste over de raser jeg hadde møtt, om jeg likte dem og om jeg kunne tenke meg den rasen selv. I dag tok jeg frem lista og oppdaterte den. Ting har forandret seg litt i løpet av de tre årene ser jeg. Noen raser jeg kunne tenke meg for tre år siden kunne jeg ikke tenkt meg i dag. Og motsatt.

Så man endrer synspunkt med økende mengde erfaringer og andre livsendringer tror jeg.

Litt pussig det der egentlig. Hvordan det endrer seg. Om jeg ser hvilke jeg liker nå ifht for noen år siden er det veldig mange flere raser jeg liker utseendemessig nå (blandt annet min egen), men mye færre raser jeg liker når det kommer til gemytt og egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt pussig det der egentlig. Hvordan det endrer seg. Om jeg ser hvilke jeg liker nå ifht for noen år siden er det veldig mange flere raser jeg liker utseendemessig nå (blandt annet min egen), men mye færre raser jeg liker når det kommer til gemytt og egenskaper.

Skriver under på denne, og vil samtidig tilføye at jeg er enig i at ting kan endre seg i løpet av livet. Raser jeg tenkte at jeg skulle ha "senere" fordi de ikke passet livsstilen min ennå, passer plutselig, selv om jeg trodde det ville ta mye lengre tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Myndene du nevner er normalt ikke vanskelige med andre hunder. Samkjønnsaggresjon er temmelig sjelden hos myndene, da de tradisjonelt har jaktet i flokk og har måtte forholde seg til andre hunder, også av eget kjønn.

Men det finnes unntak. Jeg har selv en saluki som ikke går med alt og alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes; saluki er ikke så aktuellt for min del av andre grunner enn drittoppførsel mot andre hunder. Jeg burde vel presisert det. Når det gjelder greyhound derimot... Finnes selvfølgelig helt greie hunder der og men det er vel ikke direkte regelen.. Borzoi, vel blanda drops der og..

Det er slett ikke alle mynder som "tradisjonellt" har blitt brukt til flokkjakt. Det er forresten ikke så interessant hva en rase ble brukt til for 50 år siden( i denne sammenheng). Det trenges ikke mange generasjoner eller bruk av feil hunder, for å ødelegge en trivelig rase..

Edit; forresten hvis man med flokk mener en gruppe hunder som kjenner hverandre, så er det uansett ikke samme sak. Mange drittbikkjer fungerer forholdsvis greit med de hundene de bor i hus med, det er når de treffer fremmede hunder det går galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner - altfor mye røyting

Hva er det du sier?? De røyter da ikke *fornærma* :P hahaha!!!

så min liste:

De fleste langhårsraser utgår for meg da jeg er allergisk mot pelsstell.

De fleste myndene da jeg ofte opplever dem som småsære og reserverte :) Og jaktinnstinktet vil jeg ikke ha.

Mange av terrierne fordi mange av dem må nappes, jeg er fremdeles allergisk mot pelsstell!

Dvergpinscher, pinscher på speed :-P de er morsomme men litt for adhd for meg.

De fleste smårasene er uaktuelle. mange gneldrer, men hovedsaklig fordi jeg vil ha store hunder ;-) Min smak!

Mops og bulldog -passer ikke mitt bruk, for små og trege og jeg takler ikke snorkelyder. Selv om jeg kjenner herlige individer av begge rasene ;)

Flatcoat retriever: liker ikke hodet deres (uttrykk og formen), de er veeelsig vanlige (vil ikke ha en rase jeg ser rundt hvert hjørne) og de begynner jammen å bli store nå?

Jaktraser med mye jaktinnstinkt, jeg liker å ha løse hunder som ikke stikker av for å lose osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes; saluki er ikke så aktuellt for min del av andre grunner enn drittoppførsel mot andre hunder. Jeg burde vel presisert det. Når det gjelder greyhound derimot... Finnes selvfølgelig helt greie hunder der og men det er vel ikke direkte regelen.. Borzoi, vel blanda drops der og..

Det er slett ikke alle mynder som "tradisjonellt" har blitt brukt til flokkjakt. Det er forresten ikke så interessant hva en rase ble brukt til for 50 år siden( i denne sammenheng). Det trenges ikke mange generasjoner eller bruk av feil hunder, for å ødelegge en trivelig rase..

Edit; forresten hvis man med flokk mener en gruppe hunder som kjenner hverandre, så er det uansett ikke samme sak. Mange drittbikkjer fungerer forholdsvis greit med de hundene de bor i hus med, det er når de treffer fremmede hunder det går galt.

Greyhound og borzoi kunne bli sendt ut i store flokker, 50 hunder, 100 hunder. De fleste kom kanskje fra samme "kennel" (en eller annen fyrste), men at de kjente hverandre tviler jeg på.

Andre mynder, for eksempel saluki og whippet, jaktet mest to og to. Men det spørs på typen jakt. Hare og rådyr/antilope ble to hunder sendt ut. På rovdyrjakt, rev og ulv/sjakal, ble flere hunder sendt ut.

Er helt enig i at det ikke skal mange generasjonene til for å ødelegge en trivelig rase, og tviler ikke på at det finnes mye ymse blant disse rasene. De fleste salukiene jeg kjenner er veldig trivelige, men ikke alle er like sosiale (med hunder eller mennesker). Av whippeter kjenner jeg mange, og teller kun en eller to jeg er litt usikre på, men ikke mer usikre enn at jeg fint slipper mine hunder med de. Azawakhene jeg vet om er interessert i hundene min, mindre interessert i meg (etter hva jeg har hørt er det typisk for rasen, mer sosiale med hunder, men må kjenne folkene). Greyhound og borzoi kjenner jeg ikke nok individer av til å uttale meg kvalifisert om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes; som jeg sa, det er lite interessant hvordan en rase fungerte for 50 år siden, det er hvordan de er i dag, som betyr noe. ;)

Whippet er forresten en rase som har forandret seg relativt mye de siste årene, både eksteriørt (huff...) og mentalt.. 'amerikaniseringen' av rasen har så absolutt ikke gagnet den.. :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste rasen jeg har endret mening på i negativ retning er rottweiler, men ikke ene og alene pga møter. Opplevde at en ellers veldig flott tispe nappa ut deler av manken på grim fordi han svinsa i nærheten av meg når hun ikke følte for å dele på eventuelle godbiter. Ikke noe alvorlig liksom, men kjente litt på at jeg ikke kunne tenke meg en så seriøs og "skarp" hund. Ellers har jeg møtt flere som jeg kjenner jeg ikke blir helt fortrolig med.

Ellers er det vel kun en knapp håndfull raser jeg virkelig kunne tenkt meg å ha selv. Kjenner jeg er veldig glad det ikke blir rasebytte med det første, om noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det to raser jeg ikke ville tenkt meg er det komodor og afghansk mynde. Mye pga utseendet, så er afghansk mynde kåret til å være blant de minst intellektuelle hunderasene. Bruksområdene knytes vel automatisk inn, med tanke på kåringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke tenke meg noen form for terriere, da min BC er en sta liten djevel og jeg trenger i hvert fall ikke noen flere sta små djevler.

Kunne ikke tenke meg noen form for polarhunder, da min Sibirske Husky ved 9 måneders alder allerede har røytet mer enn nok for all tenkelig fremtid. Jeg skjønner nå hvorfor andre og utvilsomt mer intelligente mennesker enn jeg har valgt å ha de utendørs.

Kunne ikke tenke meg noe som er så smått at man må passe på å ikke tråkke på de eller å sette seg på de, da jeg er av den lettere klønete typen.

Kunne ikke tenke meg noe som gneldrer og bråker i tide og utide, da Elghunden som bor en 3 km unna oss holder oss våkne halve natten. Jeg antar at alle hundens naboer har blitt sinnssyke for lenge siden og er innlagt på institusjoner langt hjemmefra der de nå sover i fred og ro.

Ellers er jeg relativ åpen for det meste :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birnad: liker ikke særlig utsende. har 2 i gaten den ene er ekstem aggressiv. (har angrepet flere hunder i nabolaget) og den andre er skikkelig gneldrehund.

Dvergschnauzer: gneldrebikkjer

Engelsk bulldog: liker ikke utsende, dårlig helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altfor mange til å skrive. Kanskje det er 10-20 hunderaser jeg kunne vurdert å ha, men de fleste vil jeg ikke ha. Noen fordi jeg har erfaring, noen fordi de ikke passer til mitt bruk, noen fordi jeg ikke liker utseendet, on noen rett og slett fordi jeg aldri har truffet en og blitt bergtatt enda.

Får te det litt mer generellt:

Store vakthunder (som jeg ikke er rette person til å trene)

Polarhunder (samme som over)

Store gjeterhunder (samme som over)

Store eller små "kamphundraser" ( legg merke til hermetegnene!! samme som over)

Hunder som liker å lage lyd. (orker ikke gneldring og bjeffing hele dagen lang...)

Hunder som trenger mye pelsstell (har ikke armer til det)

Hunder som blir stresset hvis de ikke får veldig mye stimuli

Hunder som må ha mye trim/ lange turer i allslags vær

Hunder som det ikke er "energi" og "humør" i

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Unnskyld, men: :lol: :lol: :lol:

Er ganske mange raser jeg ikke ville hatt, er i grunnen enklere å ramse opp andre veien. Og det går først og fremst på bruksområde, pelstype og hva slags "personlighetstype" og utseende jeg foretrekker, sånn heeelt generelt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leonberger: truffet for mye hundeaggressive hunder av den rasen. Som har gjøvet løs på selv valper fullstendig uten grunn.

Ellers er det jo mange raser jeg ikke ønsker, enten pga bruksområde, pels, eksteriør og slikt. Men noen raser har man bare litt for mange negative opplevelser med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det to raser jeg ikke ville tenkt meg er det komodor og afghansk mynde. Mye pga utseendet, så er afghansk mynde kåret til å være blant de minst intellektuelle hunderasene. Bruksområdene knytes vel automatisk inn, med tanke på kåringen.

:lol: Jeg har hørt at de til og med er helt uten interesse for god litteratur!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo! :)

Utfra ERFARINGER med enkeltindivider kan jeg IKKE tenke med Dalmatiner. Pga aggresjon mot andre hunder, og sure og sære bikkjer….

Og har møtt noen schæfere som kan vaksinere hvem som helst….mot schæfer...

Dalmatiner. Jeg får bare ingen kontakt med dem. Altfor mye retningsløs energi for meg.

:lol: whaat! Retningsløs energi? Sur og sær? Dere har tydeligvis ikke møtt Caspersnusken nei :sorcerer:

(og bare for å ha det sagt så tar jeg meg overhodet ikke nær av at noen ikke liker dalmatinere altså! (selv om jeg ikke helt kjenner igjen beskrivelsene som kommer i denne tråden).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...