Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nop. Golden er jo igrunn nesten umulig å ikke ha møtt, så der var jeg sikker. Malamute møtte jeg sjeldent før, men besøkte oppdretter 3 ganger før jeg bestemte meg i tillegg til at jeg besøkte en annen malamutekennel :)

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks

Nesten. Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til d

Ja, kjøpte en omplasseringsbikkje fra rubrikkannonse i Aftenposten. Hadde aldri møtt en bull terrier før... He had me at hello!

Skrevet

Jeg hadde aldri møtt en bedlington før jeg overtok Mozza fra Loke. Men jeg hadde undersøkt og lest alt jeg kom over om rasen generelt (og om Mozza spesielt :P ), så følte meg rimelig trygg på hva jeg fikk. Har ikke angra et sekund. :ahappy:

Skrevet

Jeg hadde ikke møtt en eneste whippet da jeg kjøpte min første. Jeg hadde lest mye om de på nett og tenkte ut i fra det at rasen ville passe meg bra.

Jeg var ung og uerfaren og tok nok litt for lett på det. Hadde ikke gjort det samme i dag, jeg har jo funnet ut at whippet ikke er drømmerasen min og det blir ikke flere. Så man lærer så lenge man lever.

Skrevet

Hadde så vidt sett en whippet før Hermes, men jo mer jeg leste om rasen før han kom til oss var jeg sikker på at det ville funke fett. Ble først kjent med flere mynder etter Hermes, da også noen salukier, så kjente noen salukier da Calle kom til oss.

Skrevet

Jeg hadde vel knapt sett en saluki før jeg kjøpte Lady. Lest mye om de fra jeg var jentunge. Likevel var jeg nok ikke så forberedt som jeg ville vært om jeg hadde kjent noen fra før av.

Skrevet

Jeg kjøpte min første borzoi uten å ha hverken møtt live eller lest meg opp noe særlig om rasen. Tidlig på -90 tallet hadde vi ikke internet så all info kom fra en eldgammel hundebok med bilder av de peneste hundene i verden. :) Sånn skulle jeg ha,og hentet ei halvvoksen tispe,uten å vite noe særlig på forhånd. Fikk ett kjempesjokk da den lille tispa på 25 kg helt på egenhånd knertet et rådyr på jordet hjemme :no: Lærte mye av henne og aldri angret det grann!

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Den første hunden var en familiehund som kom i huset da jeg var 6 år. En voksen blandingshund som ikke hadde det bra hos tidligereieren sin. Alle i familien kjente til Border Collie, Labrador Retriever og fuglehund han var mikset av, om det betyr noe :lol:

Husker at min tante (som driver med Dvergschnauzer-oppdrett) skulle gi meg en av hennes valp i konfirmasjonsgave, og jammen er jeg glad for at jeg ikke var klar for ny hund og takket nei til gaven. For den rasen passer absolutt ikke til min bruk. Når jeg endelig var klar for ny hund noen år senere, tok det lang tid før jeg fant rasen min. Skal ærlig innrømme at jeg falt for puddelen når jeg tilfeldigvis møtte en på fjellet. Så rolig og stødig den var med en funksjonshemmet gutt som drev og dro ut pelsen hans. Etter det synet, var det rett til pcen når jeg kom hjem for å undersøke mer om rasen: leken, livlig, tilpasningsdyktig, god av-på knapp, pelsstell jeg liker (klipping, hurra!). Dermed var det ingen tvil, tross til at jeg aldri hadde hilst på en - kun sett en på avstand :P Angrer absolutt ikke på rasevalget, og det blir nesten garantert flere pudler på meg! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Næsj... skal man ha MØTTE hunder av den rasen man vil ha også nå??? :lol:.

Skal vi se:

- basenji født i 1971 - kun lest om i en hundebok, og siden de ikke kunne bjeffe måtte det jo være knallbra hunder. Pappa dro med fly til Oslo, hentet valp og returnerte. Ingen av oss hadde noen sinne truffet rasen før.

- chihuahua født i 1978 - kun lest om i hundebok, internett var ikke oppfunnet og hundeutstillinger florerte det ikke av i Trøndelag på den tida (ikke som vi visste om i allefall). Pappa dro med fly til Oslo, hentet valp og returnerte. Ingen av oss hadde noen sinne truffet rasen før (vel - pappa gjorde kanskje det da han hentet basenjien hos samme oppdretter noen år tidligere?).

- Bedlington født i 1983 - kun lest om i hundebok og sett bilder av. Valp bestilt og kom med fly fra oppdretter. Ingen av oss hadde noen sinne truffet en slik en før.

Kan vel ikke si at noen av disse kjøpene var mislykket, sånn sett. Hundene var fine familiehunder så lenge vi hadde dem :).

- Min første briard i 1991. Jeg hadde vel sett to unge briarder som lekte i Holmenkollen en gang (på lang avstand), også så jeg en ung briard som måtte dyttes inn i bilen da jeg var på Lillehammer - også på lang avstand. Det var vel eneste "møte" med rasen før jeg var hos oppdretter da min hund var 5 uker gammel. Fikk da hilse på mor og oppdretters andre briarder - og det var jo stas - uten at jeg reflekterte mer over det liksom :D.

.... og historien har jo så langt endt med 5 briarder og et valpekull så langt :D. Det var match made in heaven, det, selv om researchen var temmelig overfladisk :D.

Guest Belgerpia
Skrevet

Nei, det tror jeg aldri at jeg kunne gjort faktisk.

Første hunden min var forøvrig av den ENESTE rasen jeg VISSTE jeg IKKE ville ha *ler* - Golden retriever, de lukta vondt og var bare teite ha ha ha ha så feil kan man ta, en bedre start på hundelivet kunne jeg ikke fått.

Nei - jeg tror faktisk ikke jeg kunne kjøpt en hund bare på bakgrunn av info jeg fant på nett, eller ett bilde - jeg kjenner på det i dag også, det er mange raser jeg tenker "hmm... en sånn kunne jeg godt hatt" - men det er ALLTID fordi jeg har møtt ett eller flere individer av en rase som jeg har likt. På samme måte så har jeg minst like mange (kanskje flere) raser jeg ikke ville hatt fordi de enten ikke tiltaler meg utseendemessig eller jeg har møtt hunder av rasen som jeg bare ikke liker.

Nå er jeg ikke så opptatt av å ha det andre ikke har heller jeg da, men jeg må like rasen både utseendemessig og temperament - og siden alle rasebeskrivelser sier det samme "ååååå de er fantastiske" - så tenker jeg at skal jeg ha en rase så skal jeg treffe rasen.

Skrevet

Nuffe og Bulldog hadde jeg aldri møtt før, Staffen møtte jeg en del ganger på arrangerte turer og vi dro på utstilling for å se samt meldte meg inn i raseforumet :)

Skrevet

Jepp, begge to. Jeg hadde ikke sett eller møtt en malamute irl før jeg tok kontakt med oppdretter og ønsket meg valp. Første gang jeg så en var hos oppdretter en uke før jeg skulle ha med meg valp hjem.

Malinois, første gang jeg møtte en var den jeg tok med meg hjem etter besøket var ferdig.

Har ikke noe behov for og møte rasen så lenge jeg føler jeg har et klart bilde av hvordan de er og hva de krever. Man vil uansett ha individforskjeller osv.

Skrevet

Hadde aldri møtt en berner før for et år siden, da en liten bernerbolle vagger inn i stua og setter seg ned og driter. Love at first sight :x

Hadde jeg møtt bernere fra før hadde jeg nok ikke ville hatt en fordi mange av dem sikler.

Skrevet

Jeg hadde vel møtt en Siberian som tilhørte en lokal narkis før jeg fikk min første.

Jeg skulle jo ha schäfer jeg, og schäfere hadde jeg erfaring med. Hadde blant annet passet en ung hannhund i opp til 2 uker av gangen.

Men når jeg leste mer om hunder i bøker fra biblioteket så fant jeg ut at en Siberian måtte da passe bedre til meg og mitt bruk. Så da ble det den rasen etter 1-2 år med bearbeiding av foreldre om å få lov til å ha egen hund. I mellomtiden passet jeg både den samme Schäferen, en wheaten terrier, en groendael, en annen schäfer og en Kelpie/BC miks over tid. I tillegg hadde jeg erfaring med å passe på dagtid Engelske settere, en pointer og en Grand Danois.

Jeg tok ikke feil ang rasevalget, nå har jeg hatt Siberians i snart 20 år og har pr idag 5 egne og har hatt 1 valpekull.

Skrevet

Hilst på både zoi og dalmis før jeg fikk de, men kjente ingen. Mislikte begge rasene ganske sterkt og hadde ingen planer om noensinne eie selv. Plutselig dumpa de her i fanget på meg, og jeg er helfrelst :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg møtte vel en terv før jeg fikk min. Eller, jeg sto ved bikkja og klappet litt på henne mens jeg pratet litt med eier, og bikkja ignorerte meg totalt. :lol: Hun vant meg verken over eller avskrekket meg - jeg hadde jo bestemt meg for flere år siden og var sikker på at det ville være midt i blinken.

Føler ikke jeg nødvendigvis må møte en eventuelt ny rase irl senere heller. Man får jo ganske godt inntrykk av de diverse av å se de i trening/utstilling/nabolaget og lese om de.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg gjorde det. Jeg hadde aldri møtt på noen japansk spisshund som jeg kan huske, nå i de siste årene hvor jeg hadde planlagt å ha en hund. Jeg fikk ikke lov hjemme å ha en stor hund, så da falt det for Nala :)

Skrevet

ikke stolt over det, men ja. Familien kjøpte valp ca 5 dager etter at gamlebikkja måtte avlives... Men altså, det gikk jo over all forventning da, og pelsen er med oss fremdeles han:-)

Skrevet

Min første hund var en blanding, og sånt kan man ikke forberede seg på, eller bli kjent med på forhånd. Så kom springer, og jeg hadde aldri møtt en, men sett de på gamle Hundesport og lest mye om de, jeg kjente heller ingen andre spaniel-raser godt. Jeg hadde utrolig flaks med hun jeg fikk, og det er ikke noe jeg angrer på akkurat. Deretter kom cairn, og jeg kjente rasen veldig godt og slekten enda bedre. Det gikk ikke fullt så bra, vi var ingen god match, og nå bor hun hos noen andre. Det var ingenting feil med min oppfattelse av hvordan rasen var, og hunden var det heller ikke noe galt med, men hun passet bare ikke til min livsstil. Min neste rase kjenner jeg litt til, har passet noen noen uker, og besøkt oppdretter og snakket mye med de, og lest mye om rasen. Får håpe det går bedre denne gangen enn med cairn terrier'n.

Skrevet

De eneste japanerne jeg hadde møtt før jeg fikk min nåværende pels var de jeg hadde sett på utstilling, samt et par som en nabo hadde da jeg var liten (men som jeg vel aldri hadde hilst på). Så kan vel si at jeg ikke hadde truffet dem noe særlig før vi fikk Ozu.

Skrevet

Kjøpte pumi uten å ha møtt noen før. Jeg bor i nord og her er det ingen pumier som jeg vet om, jeg reiser svært skjeldent så mulighetene for å møte noen var veldig liten. Leste om rasen i flere år og snakket med eiere, oppdrettere osv osv. Noen sjanser må man ta her i livet :)

Havanaisen kjøpte jeg etter å ha møtt en utenfor en matbutikk. Aldri hørt om rasen, hjem å reasearche og vips så ble det valp (etter en stund da selvfølgelig ;) )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...