Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis meg ytterpunktene av din rase!


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Det er jo slik at oppdrettere har forskjellige mål og vektlegger forskjellige ting i avlen sin. Diskuterte litt med en annen sonis i går og jeg fikk se enorme forskjeller innen hennes rase. Jeg kom over et bilde fra en utstilling i et østblokkland hvor min rase er vist frem. Dette er nok ikke ytterpunktene, men likevel en ganske stor forskjell på to individer innad i samme rase!

774956_465054103542260_1550266364_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 266
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oj. Noen har skrudd på det hodet for hardt.

Tja, jeg synes nå disse ulvene er godt vinklet. Vil gjerne ha sånne vinkler på mine egne hunder i alle fall.

Jeg trodde hele poenget var at man ikke nødvendigvis skulle poste bilder av stygge hunder, men ytterpunktene av standarden. Hell, jeg postet bilde av min egen hund, og synes han var smellvakker for

Posted Images

Det jeg har lagt mest merke til er at enkelte av DP'ene er så sinnsykt smale at man nesten kunne tatt de for å være en mynde(Så 3 slike i Lillestrøm i løpet av ei uke), mens andre er veldig breie og kraftige.

Fant ikke noen gode bilder for å vise akkurat nå, men skal se om jeg finner litt senere i dag :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute:

Dette er nok ikke ytterpunktene, men veldig forskjellige typer:

Min egen tispe er lett og langbeint. Hun er riktignok ung, men det gir en indikasjon på typen likevel:

07012013097_zps314b5de1.jpg

Noen er kreftigere og har kortere bein:

img_1114_zps5b3bd570.jpg

Også er det selvfølgelig noen som bare avler for å få fram enorme malamuter:

hudsons-malamutes-miki29_zps2833a7c8.jpg

De to nederste er hentet fra google.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redigert på oppfordring.

Dette er min rase, Siberian Husky

Fin hund av utstillingslinjer. Er CH og en stor showvinner pr idag.

9568-SnowmistsQuickSilverSpeigas3_zps67a

Fin hund av brukkslinjer, er CH

24-IslottetsOzzy3_zps0322091d.jpg

Ekstreme hunder

Denne er også CH (skrekk og gru!)

Kossok-Kiowa2_zpsbe7dfc24.jpg

Denne har meritter fra at den løper fort

2005_racy_Krakens-Lexf2005_zps05ed99c3.j

edit:

fin historisk hund

Denne var en god trekkhund, men ingen lederhund. Ville gjerne hatt hunder som så ut som han i hundegården her. Og det skulle nok ikke vært så problematisk å få en slik hund til å bli N UCH heller. Fin er han!

Swensen_imp-Kreevanka2_zpsde5cbd86.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt enig med deg i at den shibaen til venstre representerer noe ytterpunkt, da det finnes veldig mange tyngre og mer kortbeinte varianter, men i kontrast til hyene-mynda til høyre blir det grelt, hehe.

Jeg siterer meg selv: "Dette er nok ikke ytterpunktene, men likevel en ganske stor forskjell på to individer innad i samme rase!"

Så kanskje du kan vise meg ytterpunktene? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer meg selv: "Dette er nok ikke ytterpunktene, men likevel en ganske stor forskjell på to individer innad i samme rase!"

Så kanskje du kan vise meg ytterpunktene? :D

Inskjill da! :lol:

Jeg vil ikke legge ut bilder, da noen av dem tross alt er hunder som bor hos folk vi kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortisene kommer i flere "varianter". Selv foretrekker jeg den amerikanske typen som denne vakre (Wish) er eksempel på:

wish05a.jpg

Et annen vakker kar:

7728277648_1f8014b598_c.jpg

De "nordiske" er mer lik den engelske varianten som er noe mindre. De har også ofte noe mindre pels rundt kragen enn den amerikanske varianten.

SCCGB.jpg

BETTY-1-.jpg

Hvis man ser på bilder av de fleste korthårs collier i Norden nå, så er de fleste ganske steil i fronten. Og ved aktivitet/gange ser man at også vinklene bak ofte blir noe "understillte". Så bevegelsemekanikken er i mine øyne ikke så bra som hos de amerikanske. Men adferds - og gemyttmessig er de fleste av dem flotte hunder likevel - bare så det er sagt. :)

Og at der er flere "varianter" syns jeg bare er bra- det betyr større genetisk mangfold. Og en hund for enhver smak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr irsk setteren så syns jeg spredningen ikke er fullt så "gunstig".

Der avles på en del individer nå fra USA der man har blandet inn afhgansk mynde for å få lengre pels. Disse er helt ubrukelige ift jakt, trekk osv. Fordi pelsen blir ekstrem og fysikken er ikke bra.

Eks på irsk setter slik den ikke bør være:

120B_irsk-setter-hanna-tk.jpg

TRagsk tragisk tragisk:

foeside%20copy.jpg

Derimot skal den være godt bygget, god pels, ørene satt korrekt og med korrekt lengde, som dette:

BIG_gr7-300x196.jpg

og dette :ahappy:

Vimur+Sara+16+april+(4).JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ikke det "værste" eksemplaret, men you get the point: tønne bryst, alt for "mye" kropp som minner meg om en ACD, ser kortbeint ut o.l. (heldigvis har vi ikke "for" mange ekstreme den vei)

22417_1418.jpg

En 7 år gammel tispe som er vell så feil som den andre.

De grove og tunge er iallefall ofte veldig korrekt bygget i vinkler for somoftes er det en eksteriør oppdretter som vil ha "mer", så det beholder mange gode kvaliteter tiltross for "for mye". De som blir avlet for "fart" og "agility" (faktisk) forsvinner ofte både vinkler og sundt eksteriør på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Veldig forskjell på hårlag innen Havanais:

ball-of-fur-havanese-dog-sally-weigand_z

1251722233_zps222c48af.jpg


Og kroppsmessig:

392451_250180448460015_1259621611_n_zps2


P9170030_zps1f74f42c.jpg


Siste er en unghund på 9 mnd. og kommer nok til å legge seg litt ut i bredden, men dog veldig forskjellige typer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Når jeg søker på bilder av min rase syns jeg at det kommer opp nesten bare stygge hunder. Er så vandt til den norske typen, og syns de andre blir for ekstreme..

Showsetter, avlet for utstilling. Sett slike hunder i aksjon på agility, og det virker ikke som om de har den "gutsen" en ES har:

image_zpsd1bebbe5.jpg

Og i USA f.eks ser jaktsetteren slik ut. Avlet for jakt, men utseende syns jeg ikke er noe å skryte av. De er bygd for å løpe i terrenget, men ser ikke pene ut.

image_zps3589fac7.jpg

Vakker norsk hund. Denne er bla INT champ, og jaktpremiert. Den er fin, og den er bygd "rett".

image_zps91b3d371.jpg

Her har vi liksom en standard. I Norge er hundene både dugende til jakt og utstilling, og slik håper jeg det forblir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien, alltid et artig kapittel når det kommer til yttepunkter!

Denne synes jeg er en ganske så ekstrem showhund:

2290-0.jpg

Denne er for meg mer korrekt:

australian-shepherd.jpg

En veldig flott hannhund:

66280_482753408422541_1884200642_n.jpg?f

Show aussiene, har ofte mer pels, kraftigere benstamme og skalle. En working utgaven. Den har nok også mindre gjeter innstinkt, , da denne er mer populær som familie/sports hund, enn bruks og gjeter hund.

Her er en slankere variant, kalles ofte working aussie:

lasrocosaritchieOTD-c.jpg

wg-australian-shepherd-3.jpg

blackaussie.jpg

Working aussien, har en lettere benstamme, noe smalere skalle, og er all over mer alteltisk og mindre ''stokcy'' en show aussien. Disse har ofte mer drifeter, gjeter innstinkt og vokt enn show aussien, da avlen legger mer vekt på en god bruks/gjeter hund, enn en utstillings hund.

Rasestandarden sier at :

Helhets intrykket skal være :

Velbalansert, kort rektangulær, middels størrelse og ben­stamme, stor variasjon i farver. Oppmerksom og livlig, smidig, kraftig og muskuløs uten å være grov. Pels av moderat lengde og strihet. Kupert eller naturlig stumphale. -Tilføyer selv at i Norge er alle halelengder tillat pga kuperings forbudet.

Viktige proposjoner :

Lengden målt fra brystbenspissen til sittebensknuten er noe lenger enn høyden målt fra manken til bakken.Kraftig bygget med moderat benstamme. Hannhunden maskulin uten grovhet, tispen feminin uten å ha spinkel benstamme.

Også må kan man vel ikke stikke under en stol, at enkelte oppdrettere har avlet for å få en miniatyr utgave av aussien. Mest sannsynelig har dem nok blanda inn både litt av hvert av små hunder i de, men man kan ikke stikke under en stol at mini'en utgangs punkt var Australian shepherden. Minien har nå fått eget navn, North American Shepherd mener jeg det var,,,

Miniature%20Australian%20Shepherd-2-blue

kkzlm5_miniature-australian-shepherd-a20

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er tre jeg mener er ytterpunkter. Synes alle har sine kvaliteter egentlig, men er nok minst fan av den amerikanske, synes endel er pene, men de er liksom en heeelt annen rase enn dalmatineren ellers i verden (utseendemessig). Ellers er det mye ymse nedover i europa, null fronter, dårlige tegninger, over-eller undervinklet osv... skal se om jeg finner bilde.

Alle tre er champions.

Typisk amerikansk

argusbisweb.jpg

(bilde)

Kraftig og grov type, norsk

Perditas-RightOnTime2.jpg

(bilde)

Typen jeg foretrekker, en fin blanding av amerikansk og nordisk.

ekryda_grane_seisoo.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ziggy2.JPGtikki_stand.jpg

216307_167232290001321_100001436534268_4

Nederst amerikansk og øverst tyske. Nå vet jeg ikke helt om dette blir ytterpunkter i rasen, det blir mer ulike typer. Og så blir nok innlegget mitt litt farget av at jeg ikke er glad i de kontinentale som kan være så ekstrem som dere ser øverst. Bare så det er sagt så fins det flotte eksemplarer nede fra kontinentet også som ikke er så grov og tung som eksemplene over. De amerikanske er jo ytterst elegante og jeg syns de er flotte. Men det er vel ikke tvil om at de mangler litt masse.

Så har vi de engelske som ofte er lette å kjenne igjen.
walkon_crocodiledun_dee.jpg

Og nå har jeg nok vært litt urettferdig som har lagt inn to gode og flotte boxere fra USA og fra Storbrittania, men to dårlige tyske. SÅ her kommer en bra tysk boxer.

ibsen.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...