Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis meg ytterpunktene av din rase!


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Det er jo slik at oppdrettere har forskjellige mål og vektlegger forskjellige ting i avlen sin. Diskuterte litt med en annen sonis i går og jeg fikk se enorme forskjeller innen hennes rase. Jeg kom over et bilde fra en utstilling i et østblokkland hvor min rase er vist frem. Dette er nok ikke ytterpunktene, men likevel en ganske stor forskjell på to individer innad i samme rase!

774956_465054103542260_1550266364_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 266
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oj. Noen har skrudd på det hodet for hardt.

Tja, jeg synes nå disse ulvene er godt vinklet. Vil gjerne ha sånne vinkler på mine egne hunder i alle fall.

Jeg trodde hele poenget var at man ikke nødvendigvis skulle poste bilder av stygge hunder, men ytterpunktene av standarden. Hell, jeg postet bilde av min egen hund, og synes han var smellvakker for

Posted Images

Det jeg har lagt mest merke til er at enkelte av DP'ene er så sinnsykt smale at man nesten kunne tatt de for å være en mynde(Så 3 slike i Lillestrøm i løpet av ei uke), mens andre er veldig breie og kraftige.

Fant ikke noen gode bilder for å vise akkurat nå, men skal se om jeg finner litt senere i dag :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute:

Dette er nok ikke ytterpunktene, men veldig forskjellige typer:

Min egen tispe er lett og langbeint. Hun er riktignok ung, men det gir en indikasjon på typen likevel:

07012013097_zps314b5de1.jpg

Noen er kreftigere og har kortere bein:

img_1114_zps5b3bd570.jpg

Også er det selvfølgelig noen som bare avler for å få fram enorme malamuter:

hudsons-malamutes-miki29_zps2833a7c8.jpg

De to nederste er hentet fra google.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redigert på oppfordring.

Dette er min rase, Siberian Husky

Fin hund av utstillingslinjer. Er CH og en stor showvinner pr idag.

9568-SnowmistsQuickSilverSpeigas3_zps67a

Fin hund av brukkslinjer, er CH

24-IslottetsOzzy3_zps0322091d.jpg

Ekstreme hunder

Denne er også CH (skrekk og gru!)

Kossok-Kiowa2_zpsbe7dfc24.jpg

Denne har meritter fra at den løper fort

2005_racy_Krakens-Lexf2005_zps05ed99c3.j

edit:

fin historisk hund

Denne var en god trekkhund, men ingen lederhund. Ville gjerne hatt hunder som så ut som han i hundegården her. Og det skulle nok ikke vært så problematisk å få en slik hund til å bli N UCH heller. Fin er han!

Swensen_imp-Kreevanka2_zpsde5cbd86.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt enig med deg i at den shibaen til venstre representerer noe ytterpunkt, da det finnes veldig mange tyngre og mer kortbeinte varianter, men i kontrast til hyene-mynda til høyre blir det grelt, hehe.

Jeg siterer meg selv: "Dette er nok ikke ytterpunktene, men likevel en ganske stor forskjell på to individer innad i samme rase!"

Så kanskje du kan vise meg ytterpunktene? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer meg selv: "Dette er nok ikke ytterpunktene, men likevel en ganske stor forskjell på to individer innad i samme rase!"

Så kanskje du kan vise meg ytterpunktene? :D

Inskjill da! :lol:

Jeg vil ikke legge ut bilder, da noen av dem tross alt er hunder som bor hos folk vi kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortisene kommer i flere "varianter". Selv foretrekker jeg den amerikanske typen som denne vakre (Wish) er eksempel på:

wish05a.jpg

Et annen vakker kar:

7728277648_1f8014b598_c.jpg

De "nordiske" er mer lik den engelske varianten som er noe mindre. De har også ofte noe mindre pels rundt kragen enn den amerikanske varianten.

SCCGB.jpg

BETTY-1-.jpg

Hvis man ser på bilder av de fleste korthårs collier i Norden nå, så er de fleste ganske steil i fronten. Og ved aktivitet/gange ser man at også vinklene bak ofte blir noe "understillte". Så bevegelsemekanikken er i mine øyne ikke så bra som hos de amerikanske. Men adferds - og gemyttmessig er de fleste av dem flotte hunder likevel - bare så det er sagt. :)

Og at der er flere "varianter" syns jeg bare er bra- det betyr større genetisk mangfold. Og en hund for enhver smak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr irsk setteren så syns jeg spredningen ikke er fullt så "gunstig".

Der avles på en del individer nå fra USA der man har blandet inn afhgansk mynde for å få lengre pels. Disse er helt ubrukelige ift jakt, trekk osv. Fordi pelsen blir ekstrem og fysikken er ikke bra.

Eks på irsk setter slik den ikke bør være:

120B_irsk-setter-hanna-tk.jpg

TRagsk tragisk tragisk:

foeside%20copy.jpg

Derimot skal den være godt bygget, god pels, ørene satt korrekt og med korrekt lengde, som dette:

BIG_gr7-300x196.jpg

og dette :ahappy:

Vimur+Sara+16+april+(4).JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ikke det "værste" eksemplaret, men you get the point: tønne bryst, alt for "mye" kropp som minner meg om en ACD, ser kortbeint ut o.l. (heldigvis har vi ikke "for" mange ekstreme den vei)

22417_1418.jpg

En 7 år gammel tispe som er vell så feil som den andre.

De grove og tunge er iallefall ofte veldig korrekt bygget i vinkler for somoftes er det en eksteriør oppdretter som vil ha "mer", så det beholder mange gode kvaliteter tiltross for "for mye". De som blir avlet for "fart" og "agility" (faktisk) forsvinner ofte både vinkler og sundt eksteriør på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Veldig forskjell på hårlag innen Havanais:

ball-of-fur-havanese-dog-sally-weigand_z

1251722233_zps222c48af.jpg


Og kroppsmessig:

392451_250180448460015_1259621611_n_zps2


P9170030_zps1f74f42c.jpg


Siste er en unghund på 9 mnd. og kommer nok til å legge seg litt ut i bredden, men dog veldig forskjellige typer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Når jeg søker på bilder av min rase syns jeg at det kommer opp nesten bare stygge hunder. Er så vandt til den norske typen, og syns de andre blir for ekstreme..

Showsetter, avlet for utstilling. Sett slike hunder i aksjon på agility, og det virker ikke som om de har den "gutsen" en ES har:

image_zpsd1bebbe5.jpg

Og i USA f.eks ser jaktsetteren slik ut. Avlet for jakt, men utseende syns jeg ikke er noe å skryte av. De er bygd for å løpe i terrenget, men ser ikke pene ut.

image_zps3589fac7.jpg

Vakker norsk hund. Denne er bla INT champ, og jaktpremiert. Den er fin, og den er bygd "rett".

image_zps91b3d371.jpg

Her har vi liksom en standard. I Norge er hundene både dugende til jakt og utstilling, og slik håper jeg det forblir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien, alltid et artig kapittel når det kommer til yttepunkter!

Denne synes jeg er en ganske så ekstrem showhund:

2290-0.jpg

Denne er for meg mer korrekt:

australian-shepherd.jpg

En veldig flott hannhund:

66280_482753408422541_1884200642_n.jpg?f

Show aussiene, har ofte mer pels, kraftigere benstamme og skalle. En working utgaven. Den har nok også mindre gjeter innstinkt, , da denne er mer populær som familie/sports hund, enn bruks og gjeter hund.

Her er en slankere variant, kalles ofte working aussie:

lasrocosaritchieOTD-c.jpg

wg-australian-shepherd-3.jpg

blackaussie.jpg

Working aussien, har en lettere benstamme, noe smalere skalle, og er all over mer alteltisk og mindre ''stokcy'' en show aussien. Disse har ofte mer drifeter, gjeter innstinkt og vokt enn show aussien, da avlen legger mer vekt på en god bruks/gjeter hund, enn en utstillings hund.

Rasestandarden sier at :

Helhets intrykket skal være :

Velbalansert, kort rektangulær, middels størrelse og ben­stamme, stor variasjon i farver. Oppmerksom og livlig, smidig, kraftig og muskuløs uten å være grov. Pels av moderat lengde og strihet. Kupert eller naturlig stumphale. -Tilføyer selv at i Norge er alle halelengder tillat pga kuperings forbudet.

Viktige proposjoner :

Lengden målt fra brystbenspissen til sittebensknuten er noe lenger enn høyden målt fra manken til bakken.Kraftig bygget med moderat benstamme. Hannhunden maskulin uten grovhet, tispen feminin uten å ha spinkel benstamme.

Også må kan man vel ikke stikke under en stol, at enkelte oppdrettere har avlet for å få en miniatyr utgave av aussien. Mest sannsynelig har dem nok blanda inn både litt av hvert av små hunder i de, men man kan ikke stikke under en stol at mini'en utgangs punkt var Australian shepherden. Minien har nå fått eget navn, North American Shepherd mener jeg det var,,,

Miniature%20Australian%20Shepherd-2-blue

kkzlm5_miniature-australian-shepherd-a20

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er tre jeg mener er ytterpunkter. Synes alle har sine kvaliteter egentlig, men er nok minst fan av den amerikanske, synes endel er pene, men de er liksom en heeelt annen rase enn dalmatineren ellers i verden (utseendemessig). Ellers er det mye ymse nedover i europa, null fronter, dårlige tegninger, over-eller undervinklet osv... skal se om jeg finner bilde.

Alle tre er champions.

Typisk amerikansk

argusbisweb.jpg

(bilde)

Kraftig og grov type, norsk

Perditas-RightOnTime2.jpg

(bilde)

Typen jeg foretrekker, en fin blanding av amerikansk og nordisk.

ekryda_grane_seisoo.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ziggy2.JPGtikki_stand.jpg

216307_167232290001321_100001436534268_4

Nederst amerikansk og øverst tyske. Nå vet jeg ikke helt om dette blir ytterpunkter i rasen, det blir mer ulike typer. Og så blir nok innlegget mitt litt farget av at jeg ikke er glad i de kontinentale som kan være så ekstrem som dere ser øverst. Bare så det er sagt så fins det flotte eksemplarer nede fra kontinentet også som ikke er så grov og tung som eksemplene over. De amerikanske er jo ytterst elegante og jeg syns de er flotte. Men det er vel ikke tvil om at de mangler litt masse.

Så har vi de engelske som ofte er lette å kjenne igjen.
walkon_crocodiledun_dee.jpg

Og nå har jeg nok vært litt urettferdig som har lagt inn to gode og flotte boxere fra USA og fra Storbrittania, men to dårlige tyske. SÅ her kommer en bra tysk boxer.

ibsen.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...