Gå til innhold
Hundesonen.no

Nedklipte pelshunder


Anilex
 Share

Recommended Posts

Men det er her jeg tenker det er en forskjell, for om man klipper ned en sheltie feks, så mister den hunden sin værbestandighet, den blir mer utsatt for solbrenthet og så videre, fordi en sheltie i utgangspunktet har en funksjonell, dobbel pels som både forhindrer at den fryser og at den forbrenner seg.

Men endel av selskapshundrasene feks, har jo ikke lenger en sånn pelsstruktur. Feks en Lhasa Apso da, den får ikke dårligere værbestandighet om man klipper noe av LENGDEN på pelsen.. Den blir bare mer lettstelt.

Og hvis man vil ha en schnauzer, så hjelper det jo ikke at en DP ligner...

For ordens skyld så har ds og dp samme opphav - samme rase med forskjellig hårlag :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 241
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Heller sånn enn sånn (Bilder fra google)

Men plages alle disse hundene av å være nedklippet da? Må alle ha full utstillingspels for å ha et bra hundeliv? Eller er det raseentusiastene som plages egentlig?

Hm, er jeg den eneste som tenker, who frikkin cares? Det er deres hund, de får gjøre med den som de vil så lenge det ikke går utover hunden, og som mange påpeker er det bedre å ha kort pels enn vanste

Posted Images

Ane.. Alle som har klippet ned en samojed forteller om mere energi og at de takler varmen bedre.

Men at all ulla ikke er så ille som man skulle tro i varmen er noe annet.

Og altså.. hundens liv er langt.. og om man gjør det ett år eller to er vel ingen tragedie for verken hund eller rase?

Mine 2 samojeder er snart 10 og 4 år.. og har aldri vært barbert.. men jeg er på nippen til å gjøre det i år.

Og kan faktisk ikke se noe galt med det.. De ligger ikke ute året rundt.. eller trekker i spann ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte le litt da jeg leste puddellover sin post for jeg gikk på samme smell etter en tur i skogen for litt siden.

Sølve forlot huset i en pen T-60 og kom hjem fra tur full(!) av tistelborrer og ble rett og slett skamklipt - så nå er han nedskrelt og slettes ikke i noen godkjent klipp. Han ser likevel ut som en puddel med barbert ansikt, poter og halerot, men mangler litt pels sånn ellers på kroppen...

Som raseentusiast synes jeg pudler skal se ut som nettopp pudler. De skal ha rene og pene ansikter, ren og flokefri pels og små nette poter - og aller helst formklipt i en av de mange vakre frisyrene vi kan velge blant. Men for min del er det viktigste at at hunden faktisk er flokefri - for ustelte pelshunder er det nok av og det er faktisk vannskjøtsel når bikkja løper rundt med lang og flokete pels -"fordi det er sånn den skal se ut". Da foretrekker jeg hvertfall en skamklipt, men flokefri hund - det er ikke pent, men det er et langt bedre alternativ for hunden mener nå jeg.

Så ja takk begge deler i grunn. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for min del er det viktigste at at hunden faktisk er flokefri - for ustelte pelshunder er det nok av og det er faktisk vannskjøtsel når bikkja løper rundt med lang og flokete pels -"fordi det er sånn den skal se ut". Da foretrekker jeg hvertfall en skamklipt, men flokefri hund - det er ikke pent, men det er et langt bedre alternativ for hunden mener nå jeg.

Det er jeg helt enig i. Bedre nedklipt og skamklipt enn ustelt og full av floker (selv om jeg får helt noia av å se dårlig klipte hunder - men jeg skal vel ikke si noe - jeg er heller ikke god på å klippe, så mine nedklipte eldre briarder har ikke sett veldig vakre ut, de heller :aww:).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir pelsen på disse hundene virkelig helt som før igjen etter en stund? jeg husker jeg så en polarhund som bare hadde blitt barbert ned en gang for over et år siden, og man så fortsatt at pelsen over skuldrene var ødelagt på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi klippet ned Berdis frøkna vår da hun hatet å bli stelt, og elsket å gnu og rulle seg i alt hun kom over.

Uansett hvor forsiktig man var likte hund det ikke. Å man så på henne at hun mistrivdes sterkt...

Hun ble klippet helt ned, og så mer ut som en ulvehund valp. Å fikk noen spørsmål om hvilken rase hun egentlig var i den perioden.

Lot pelsen vokse ut så hun ble litt rufsete. Så hun hadde litt valpe sveis. Da så hun fin ut og var fornøyd :)

Vi ville jo ha en hund med lang flott pels, men med akkurat denne hunden kunne vi bare glemme det.

Å har selv tittet på flere små hunder med lang pels, og om jeg vil klippe de kortere eller ha de i nesten full pels( klippe så det ikke ligger etter bakken) kommer helt ann på hunden.

Men blir det en sånn rase vil jeg lære meg å klippe så det blir pent. For en skamklippet hund, er ett trist syn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, er jeg den eneste som tenker, who frikkin cares? Det er deres hund, de får gjøre med den som de vil så lenge det ikke går utover hunden, og som mange påpeker er det bedre å ha kort pels enn vanstelt pels.
Nei, jeg kjenner jeg ikke helt har det i meg å dømme om andre har kjøpt seg riktig rase eller ikke basert på pelslengde, om de ellers trives med hunden så må det da være a-ok?
Ja, det finnes selvsagt plenty andre raser, men så er det denne de helst vil ha da, og det er må da være fint og flott så lenge både hund og eier trives.

Jeg vurderte pelshund med alle planer om å holde pelsen slik at den ble mest mulig vedlikeholdsfri. Fikk mange gode svar på mine spørsmål her inne, og fikk ikke slengt i trynet at jeg skulle velge en annen rase en eneste gang.
Det var riktignok bedlington jeg tenkte på, og ikke en miniatyr, kanskje det hadde betydning?

edit: korrigerte autokorektur

Endret av Mari
  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir pelsen på disse hundene virkelig helt som før igjen etter en stund? jeg husker jeg så en polarhund som bare hadde blitt barbert ned en gang for over et år siden, og man så fortsatt at pelsen over skuldrene var ødelagt på en måte.

Min erfaring er at joda, den blir det (det genetiske grunnlaget for pelsanlegg forandres jo ikke liksom), men det jeg ser folk sliter med, er jo at underulla spruter ut lettere når pelsen er kort, og dersom man ikke holder ulla unna, så vil pelsen bli både lettere flokete og kjennes mykere ut enn den vanlige, lange pelsen (men nå snakker jeg om pels som min rase har).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, er jeg den eneste som tenker, who frikkin cares?

Nope!

Tanta mi har en havanais. Tidligere har hun hatt schäfere, men nå ville hun ha en liten hund. Hun er ikke interessert i utstilling, og ville bare ha en liten hund som selskap og til tur. Samtidig vil hun jo ha den så lettstelt som mulig, og siden hun heller ikke synes noe om røyting, er det ikke SÅ mange andre raser å velge mellom. Så da klipper hun den ned da :) Den kan noen ganger rekke å bli litt rufsete rett før den blir klippet ned igjen, men stort sett er den fin. Klarer ikke se problemet jeg :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden blir stelt som den skal, så ser jeg ikke problemet med at den ser rufsete og "skamklippet" ut...

På yorkshire terrierklubbens hjemmeside står at det er vanlig å klippe hunder som ikke skal stilles ut i ønsket frisyre, de ser altså selv ikke noe negativt på det å klippe ned hunder.

Utstillingshunder (det gjelder vel malteser også såvidt jeg vet) må gå med pelsen rullet opp i papillotter så og si hele sin utstillingskariære, for at pelsen skal holde seg fin og ikke skal bli slitt.

Jeg skjønner godt at folk som da ikke ønsker seg en utstillingshund heller velger å klippe hunden sin, fremfor å spare pels, som i mange tilfeller ikke vil gjøre noe annet enn å hemme hunden.

Det er forøvrig også vanlig at pensjonerte utstillingshunder blir klippet ned.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant en del samojed folk (mest oppdrettere) virker folk nesten sinte om noen sier at de vurderer å klippe ned samojed for en vår/sommer/høst. Og kommentarene om "burde velge en annen rase" "ødelege polare egenskaper" og lignende sitter løst.

Ligger hunden ute året rundt er det jo uaktuelt å klippe ned,

Synes det er å ta i litt jeg da. Etter som at "mitt" og hundens liv er langt sammen. Og det går vel ann å prøve litt forskjellig.

OG så kan man jo ha perioder hvor helse og interesse gjør at masse pelstell tar piffen fra eier.

Så lenge hunden ikke lider av nedklippingen.

Jeg har veldig lyst å prøve å barebere ned for å få ett større aktivitets nivå en sommer.. LP AG Rally L.

Jeg er vel klar over at jeg vil få ett år hvor pelsen ikke "fungerer" som normalt..

At man klipper ned raser som må klippes og barberes , for eksempel puddel, synes jeg er helt "normalt".

At man kjøper seg en pelsrase og har som utgangspunkt at den "alltid" skal være ned klipt er vel kanskje feil utgangspunkt.

Jeg ser litt anerledes på og klippe en hund som faktisk ikke har så himla lang pels i utgangspunktet. Polarhunder har jo mye pels, men de har ikke lang pels så for og få inn luft så må man jo nesten barbere de helt ned og da kommer jo slike problemer som solbrent, våteksem og samt null funksjonalitet. Det er forskjell på og klippe av 30 cm pels og fortsatt ha igjen 3-5 cm pluss evnt underull og det og klippe bort 5 cm pels + underull og ha igjen 0-1cm.. Sånn utover det så må folk egentlig gjøre som de vil bare de tenker over hva de gjør og tar hensyn deretter. Jeg personlig hadde ingen problemer med og bruke malamutene mine på sommeren, jeg måtte bare passe på at de fikk kjøle seg ned i vann innimellom om vi var på sykkel/kløv tur osv. Jeg tror ikke det er bare pelslengde som spiller inn heller, Varga har jo nesten ikke pels, men hun dør jo bare hun ser sol på værmeldinga.. Hun takler det virkelig ikke over hodet.. Men det kan jo hende det er forskjell på funksjonalitet i pels hos malamute og samojed også, samojeden har jo gjerne mer ullen pels. Tror alle de jeg har hørt snakk om ang klipp/barbering har vært samojeder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser litt anerledes på og klippe en hund som faktisk ikke har så himla lang pels i utgangspunktet. Polarhunder har jo mye pels, men de har ikke lang pels så for og få inn luft så må man jo nesten barbere de helt ned og da kommer jo slike problemer som solbrent, våteksem og samt null funksjonalitet. Det er forskjell på og klippe av 30 cm pels og fortsatt ha igjen 3-5 cm pluss evnt underull og det og klippe bort 5 cm pels + underull og ha igjen 0-1cm.. Sånn utover det så må folk egentlig gjøre som de vil bare de tenker over hva de gjør og tar hensyn deretter. Jeg personlig hadde ingen problemer med og bruke malamutene mine på sommeren, jeg måtte bare passe på at de fikk kjøle seg ned i vann innimellom om vi var på sykkel/kløv tur osv. Jeg tror ikke det er bare pelslengde som spiller inn heller, Varga har jo nesten ikke pels, men hun dør jo bare hun ser sol på værmeldinga.. Hun takler det virkelig ikke over hodet.. Men det kan jo hende det er forskjell på funksjonalitet i pels hos malamute og samojed også, samojeden har jo gjerne mer ullen pels. Tror alle de jeg har hørt snakk om ang klipp/barbering har vært samojeder.

Samojeden har mye mer og tettere underull enn feks huskyer. Vår slet i varme, jeg klippte han aldri ned (det hadde blitt et voldsomt prosjekt….) men bedrev "aktiv nedkjøling" med kuldeteppe og våte håndklær og skygge og kjølige rom på det varmeste osv. Det slapp jeg med huskyene - de "fiksa" nedkjølinga selv. Huskyer har en mye mer effektiv måte å kvitte seg med overskuddsvarme på - inkl via klokler (har jeg lært) enn samojeden. Og de har heller ikke de samme voldsomme mengdene med pels og underull.

Samojeden kunne jeg overhodet ikke "bruke" om sommeren heller, mens huskyene var med på løpeturer så lenge temperaturen var under 20 grader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeden har mye mer og tettere underull enn feks huskyer. Vår slet i varme, jeg klippte han aldri ned (det hadde blitt et voldsomt prosjekt….) men bedrev "aktiv nedkjøling" med kuldeteppe og våte håndklær og skygge og kjølige rom på det varmeste osv. Det slapp jeg med huskyene - de "fiksa" nedkjølinga selv. Huskyer har en mye mer effektiv måte å kvitte seg med overskuddsvarme på - inkl via klokler (har jeg lært) enn samojeden. Og de har heller ikke de samme voldsomme mengdene med pels og underull.

Samojeden kunne jeg overhodet ikke "bruke" om sommeren heller, mens huskyene var med på løpeturer så lenge temperaturen var under 20 grader.

Det er stor forskjell på huskyer da.. Malamuter har jo masse pels, men allikevell ikke samme pels som samojeden, men vet ikke hvor stor forskjell det er sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på huskyer da.. Malamuter har jo masse pels, men allikevell ikke samme pels som samojeden, men vet ikke hvor stor forskjell det er sånn egentlig.

Ja. Her snakker jeg om de med skikkelig pels, inkl underull. Av den polare typen. (så tror ikke de er så langt unna malamut i pelskvalitet). Ikke de med kort pels. Har hatt slike også, men de er som fuglehunder i pelsen og har motsatt "problem".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, er jeg den eneste som tenker, who frikkin cares? Det er deres hund, de får gjøre med den som de vil så lenge det ikke går utover hunden, og som mange påpeker er det bedre å ha kort pels enn vanstelt pels.

Nei, jeg kjenner jeg ikke helt har det i meg å dømme om andre har kjøpt seg riktig rase eller ikke basert på pelslengde, om de ellers trives med hunden så må det da være a-ok?

Ja, det finnes selvsagt plenty andre raser, men så er det denne de helst vil ha da, og det er må da være fint og flott så lenge både hund og eier trives.

Jeg vurderte pelshund med alle planer om å holde pelsen slik at den ble mest mulig vedlikeholdsfri. Fikk mange gode svar på mine spørsmål her inne, og fikk ikke slengt i trynet at jeg skulle velge en annen rase en eneste gang.

Det var riktignok bedlington jeg tenkte på, og ikke en miniatyr, kanskje det hadde betydning?

edit: korrigerte autokorektur

Jeg er fullstendig enig med deg!

Om folk klipper ned portisen sin, hvilket mange, inkludert meg selv, gjør eller har gjort, er meg særdeles likegyldig. Ikke blir pelskvaliteten påvirket av det og ikke tar hunden skade av det. En portis i sportsklipp er en jækla bra hund den også. Jeg vil ikke ha andre raser enn portis, men det betyr ikke at jeg kommer til å la være å klippe ned hundene mine hvis det er det som passer meg i ulike situasjoner.

Nå driver jeg og sparer pels på Chess. For ja, jeg synes jo det er pent og nå har jeg tid og lyst. Men i fjor sommer orket jeg ikke våt badehund hver dag, og da ble hun kort. Det er MYE jobb å holde den plettfri. Men hun røyter jo ikke, og det er en av grunnene til at jeg ikke ville hatt en annen rase som likner pga mer lettstelt pels. Det er dessuten mer til hunden enn pels gitt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Å klippe ned en polarhund er vel noe annet? Pelsen til en samojed virker vel beskyttende mot varme også? Ikke bare mot kulde..

Akkurat det der har jo folk veldig forsjellige oppleveser med. Kjenner flere NRH folk som klipper ned Aussiene sine om sommeren for da tåler de varmen bedre enn i full pels. De gjør det konsekvent og jeg har selv sett forsjell på hundens utholdenhet i varmen med og uten pels med bare noen dagers mellomrom i samme temperatur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir pelsen på disse hundene virkelig helt som før igjen etter en stund? jeg husker jeg så en polarhund som bare hadde blitt barbert ned en gang for over et år siden, og man så fortsatt at pelsen over skuldrene var ødelagt på en måte.

jeg tror det kanskje tar litt tid? Jeg er jo enig med Siri i at genetikken ikke endrer seg, men jeg ser jo på Fasit at pelsen i de områdene der jeg klipper han, er annerledes enn den øvrige pelsen. Og det har ikke med at det er på ulike deler av kroppen heller, feks så skal han barberes på øverste del av øret, og om det får vokse ut litt pels der er den tynnere og floker seg lettere enn den pelsen som aldri har blitt klippet. Men jeg tror at om jeg hadde ventet enda lengre, og evt til han hadde røytet og skiftet litt pels, så hadde det blitt som før. Tror jeg, altså. Jeg vet ikke. Jeg klipper jo hver fjerde til sjette uke uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ser MYE heller nedbarberte pelshunder enn hunder med flover og sjafsete pels iallefall. :)
Det er ingen skam i å innrømme at det ble litt mye føler jeg, det som derimot er skammelig er dem som nekter å barbere ned når hunden er nødt grunnet floker/tover!

Selv klipper jeg min egen, har hatt han flere ganger i veldig lang pels, men både jeg og hunden trives bedre med å ikke være nødt til å dille og stelle pels etter hver eneste tur, dra ut kvister som lugger og så videre.
Ser rett og slett ingen grunn til at hunden skal være fullpelset når han aldri skal stilles ut.

Men igjen hadde jeg ikke kjøpt meg pelshundrase igjen, iallefall ikke en valp (måtte isåfall vært en omplasserinsghund der jeg hadde falt for individet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, er jeg den eneste som tenker, who frikkin cares?

Nope. Jeg ser ikke stresset med det heller. I de fleste tilfellene så er det nok raseentusiastene som plages av det, og ikke hunden. Klarer ikke å se at en york skal lide av å ikke løpe rundt med fotsid frakk...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi må snakke om det, hva er det med f.eks yorkien som man bare må ha, som man ikke kan få hos en annen rase med kortere pels? Hva eksakt kjøper man yorkien for, hva slags behov har man, som ikke kan dekkes av en rase som har mindre og mer lettstelt pels?

Personlig syns jeg ikke at nedskrella puddel er noe pent å se på, de kler det ikke spesielt godt å være helt nedklipte (sorry, men de ser rare ut uten pels, med forholdsvis tynne bein på en ikke så tynn kropp, og helt flatt hode og lang snute), men nå er det en del klipp på puddelen som er mer sporty enn de tradisjonelle utstillingsklippene, så jeg skjønner ikke helt hvorfor man på død og liv må skrelle de helt. Men, selv jeg som er svært så begeistret for pudlene, klarer å se at puddel ikke er den eneste rasen som kan være aktuell for meg. Det finnes andre raser som også er klovnete, lettlærte, sære og sosiale, jeg hadde ikke slutta å ha hund selv om jeg ikke fikk puddel, liksom. Men jeg er kanskje litt rundere i kantene i mitt rasevalg enn folk flest?

Med 450-ish forskjellige raser, så skal det liksom litt til at man har lyst på en rase som har noen egenskaper som absolutt ikke finnes i andre raser, så jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv må ha en yorkie, puddel eller beardis om man ikke gidder det som er av pelsstell på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mye pels på de aller fleste røytefrie raser, så om man ønsker seg f.eks en røytefri miniatyr så ser jeg ikke helt problemet med at man tar akkurat den man vil ha, så lenge man steller den og gir den det den trenger. En yorkshire terrier trenger ikke pels ned til bakken, men den trenger regelmessige bad og regelmessig børsting, og den trenger tiltak for å hindre at den får øynene full av hår.

Hva er egentlig problemet med f.eks klipping av yorkie? Er problemet at folk er dårlige å klippe, slik at den ser skamklippet ut, eller er problemet at den ikke ser ut som en utstillingshund når den er klippet?

For hunden må det være utrolig mye bedre å bli klippet ned, fremfor å ha bakkelang pels. Ser i alle fall på "vår" yorkshire terrier at han digger å bli klippet. Og han ser jo ærlig talt fremdeles ut som en yorkie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen kan gi meg tips om en ikke-røytende rase med samme gemytt og egenskaper som Bedlington Terrieren , som i tillegg ikke krever enorme mengder pelstell for å beholde utstillingslooken så flott.

Hvis ikke forbeholder jeg meg retten til å skamklippe også neste lille krøllert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen kan gi meg tips om en ikke-røytende rase med samme gemytt og egenskaper som Bedlington Terrieren , som i tillegg ikke krever enorme mengder pelstell for å beholde utstillingslooken så flott.

Hvis ikke forbeholder jeg meg retten til å skamklippe også neste lille krøllert.

Nå er ikke bedlington terrieren spesielt langhåret, så hvorfor skal du skamklippe den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...