Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil bare sende over en stor klem til deg, Enits :hug: Han var heldig som kom til dere, men utrolig synd han har vært mye syk og sliter med redsler - jeg vet godt hvordan det er å ha en hund som er redd for alt mulig, og det er verken gøy for hund eller eier. Det er trist, men du vet du gjør det rette for begge parter. Det er ingen som kan komme å si dere ikke har gjort alt for Mezzi.

  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da ser det ut som jeg igjen endelig skal bli hundeeier! Denne gang er valget bak rasen mer gjennomtenkt og planlagt, i tillegg til at det er en "voksen" hund. Mezzi er en finsk lapphund, hann

DA er Mezzi kommet! Love at first sight! Nydeligere i virkeligheten enn på bilder er han også! Turen gikk fint, men han er noe stresset. Ikke rart når han ikke er vant til å være med andre enn

Et av de gode øyeblikkene:

Skrevet

Jeg sier som de andre. Snakk med henne om det, slik at hun kan ta et valg selv. Ingenting er værre for henne å tenke på at hun ville vært der den siste stunden med han, men ikke fikk mulighet. Nå har hun et valg.

Men dere gjør absolutt det rette for han syns jeg!

Dere har gitt han det beste han kan få på slutten av sitt liv, og det er de gode stundene dere kommer til å sitte igjen å tenke på, og minnes han på. Han har hatt de beste forutsetningen hos dere på et godt liv, og dere har gjort alt dere kan for at han skal få det bra!

Masse masse klemmer herfra! :hug:

Skrevet

:hug::hug:

Det er utrolig trist, men dere har gjort alt dere kan, og han er heldig som fikk komme til dere. Dessverre går det ikke alltid som man håper og ønsker og det er tungt, men jeg tror dere gjør det eneste rette nå :hug:

Skrevet

Huff har lest de siste sidene i denne tråden. Sitter her på jobb, og tårene triller :( Er bare glad at jeg sitter med ryggen til døren, slik at ingen ser at jeg kjemper mot en klump halsen. Kjenner dere ikke, men en slik situasjon unner jeg ingen. Stakkars Mezzi.. Det er tungt å gjøre noe slik når hunden tilsynelatende ligger helt normal ved siden av deg, og iløpet av den siste dagen så innbiller man seg nok at hunden egentlig ikke er så syk.. Men lykke til i morgen, kjenner at jeg er glad det ikke er meg... Får helt vondt i hjerteroten av å høre at avlivningstime er bestilt. :/ Vart han skikkelig opp i dag! <3

Skrevet

Takk for klemmer, de trengs.

Idag og imorgen frem til avlivning skal han være kongen på haugen. Han skal få ligge på sofaen, være med opp å sove på soverommet med oss i natt og få så masse mat og godis han bare vil (nesten, vil ikke gjøre han dårlig)

Så skal vi gå tur sammen og være ute sammen. Leke og kose oss. Gjøre det beste ut av den lille tiden vi har igjen sammen.

  • Like 4
Skrevet

Stor klem til dere :hug: Man blir så inderlig glad i disse dyra våre og det er så vondt å gi slipp på dem :( Men dere har virkelig gjort det beste. Mezzi har hatt noen flotte mnd hos dere...all ære til dere for det dere har gjort :heart:

Skrevet

Tårene triller her. Mezzi har vært heldig som har fått noen flotte måneder sammen med dere. Masse klemmer herfra :hug: :hug:

Skrevet

Har gjort det. Men hun forstår det ikke helt

Forståelsen vil komme etterhvert. Hun har jo sett hvor urolig og oppjaget han kan være, og når han er borte er han helt stille, helt rolig. Døden er fortsatt abstrakt for såpass små barn, så det å få være med og oppleve det vil gi henne en bedre forståelse, om ikke i morgen, så kanskje til neste år..

:hug:

Skrevet

Kjenner dere ikke, er så ny her inne, men jeg har lest hele tråden, så flinke og tålmodige dere har vært med Mezzi, dere har virkelig prøvd alt.

Så synd at de ikke finner ut hva som er galt, og at han ikke blir bedre med stresset. Noen ganger sitter det desverre for godt i, både på hunder og på andre dyr :(

God tur på den siste, tunge reisen til Mezzi, unner ingen å måtte gjøre dette, men livet er noen ganger urettferdig :icon_cry::hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...