Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da ser det ut som jeg igjen endelig skal bli hundeeier! Denne gang er valget bak rasen mer gjennomtenkt og planlagt, i tillegg til at det er en "voksen" hund. Mezzi er en finsk lapphund, hann

DA er Mezzi kommet! Love at first sight! Nydeligere i virkeligheten enn på bilder er han også! Turen gikk fint, men han er noe stresset. Ikke rart når han ikke er vant til å være med andre enn

Et av de gode øyeblikkene:

Skrevet

Prøvesvarene fra tyskland er negative.

Nå er evt neste steg å ta ct av lunger m.m for å se om det er noe fremmedlegeme osv som forårsaker problemene. Koster intet mindre enn 10 000 kr..

Venter på tilbakemelding fra charlottes omplassering iforhold til hva hun tenker.

Hva tenker dere?

Skrevet

Jeg tenker at det er lov å gi seg nå.. Dere har gjort utrolig mye, og har vel hatt motgang siden dag en omtrent.

Dere får rett og slett gå skikkelig inn i dere selv å gjøre en beslutning basert på hva som er best for Mezzi.

  • Like 1
Skrevet

Ett sted går grensen for min del, uansett om det var jeg eller noen andre som dekket kostnadene, så hadde det vært jeg som satt igjen med resultatet. Dere har ingen garanti for at alt løser seg dersom han blir frisk/ bedre heller. Det hadde vært det beste for dere og, tenker jeg. Dere har erfart dette og det kan man desverre ikke gjøre noe med, men jeg tror ikke det blir noen lettere avgjørelse jo lenger dere venter. Hadde jeg gått med angst for såpass mye som du har nevnt, og en ganske stygg sykdom i tillegg, da hadde jeg blitt gal da. Det er ingen som noensinne vil si at å la han få slippe er et galt valg,- for det er det ikke. Det er rett om dere avliver han, og det er rett om dere er villige til å prøve litt til. Deres hund, deres liv og deres valg. Det eneste jeg kan anbefale dere å gjøre er å klare å gi slipp dersom dere mener det er det beste for han.

Han er heldig som har dere.

:hug:

Skrevet

Charlotte dekker det det koster, uansett valg sier hun. Det er vi som sitter på avgjørelsen her.

Jeg mener nok er nok, hver eneste utredning er et skudd i blinde da de ikke har noen som helst formening om hva det kan være. Så bruker vi 10 000 på ct, så finner de ingenting. Hva blir det neste?

Men, jeg har en samboer som mener vi ikke har prøvd nok, han er ikke klar til å si at nå er vi nådd grensen for hva vi kan utsette både han og oss for.

Så det er vel her problemet nå ligger, iforhold til å bli enige om veien videre. Noe som fungerer for oss alle 4. (meg, samboer, datter og hund)

Vi hadde han med oss på grusbanen igår mens min datter var på turn. Han løp og løp og løp og var så lykkelig med pipekalkunen sin i munnen. Når han er sånn, så er han i sitt ess. Da lever han livet og ingenting annet betyr noe.

Men etterpå, da er det noe helt annet. Da er han dårlig, og det virker å være da all annen adferd kommer til syne.

Jeg får bare diskutere med min samboer, og håpe han ser det jeg ser.

Skrevet

Det må være ekstra hardt for deg når dere ikke er enige, vet ikke hva som kan hjelpe men eventuelt be han tenke på hvordan Mezzi har det når han er dårlig :(

:hug:

Er det jeg gjør, så får vel bare fortsette med det.

Skrevet

Så leit å høyre! Det (lille) eg har sett av han var jo heilt fantastisk. Fine, glade, flinke sporhunden. Og kalkunen da, søtingen!

Jammen har de gått gjennom mykje på kort tid, det fortener ingen av dykk.

Skrevet

Så leit å høyre! Det (lille) eg har sett av han var jo heilt fantastisk. Fine, glade, flinke sporhunden. Og kalkunen da, søtingen!

Jammen har de gått gjennom mykje på kort tid, det fortener ingen av dykk.

Ja, tror han var i hundehimmelen på sporkurset. Han virkelig elsket det!

Men den hunden du så der, er ikke den hunden vi bor med til daglig, for å si det enkelt :(

Skrevet

Da er time bestilt. Imorgen kveld halv 7 skal han sovne inn. Bare den ene telefonen gjør at tårene triller som en foss. Vondt er det! Jeg hadde ikke trodd han skulle krype så langt inn i hjerteroten på 5 mnd..

Er også helt surrealistisk å skulle avlive han akkurat nå, når han ligger avslappet ved siden av meg. Ingen redsel, ingen nykker, bare er tilstede. Men, det er på morningen bare, jo lengre utover ettermiddagen vi kommer jo verre får han det jo.

Og så er spørsmålet, skal man ta med datterbarnet? Eller skal man bare forklare hva som skjer og la henne være hjemme?

Skrevet

Da er time bestilt. Imorgen kveld halv 7 skal han sovne inn. Bare den ene telefonen gjør at tårene triller som en foss. Vondt er det! Jeg hadde ikke trodd han skulle krype så langt inn i hjerteroten på 5 mnd..

Er også helt surrealistisk å skulle avlive han akkurat nå, når han ligger avslappet ved siden av meg. Ingen redsel, ingen nykker, bare er tilstede. Men, det er på morningen bare, jo lengre utover ettermiddagen vi kommer jo verre får han det jo.

Og så er spørsmålet, skal man ta med datterbarnet? Eller skal man bare forklare hva som skjer og la henne være hjemme?

:console:

Skrevet

Har full forståelse for valget deres :hug:

Jeg ville tatt det opp med henne først og spurt om hun selv hadde lyst å bli med. Forklar henne hva som kommer til å skje hos vetrinæren, og la henne vurdere om hun vil bli med eller ikke.

  • Like 1
Skrevet

Har full forståelse for valget deres :hug:

Jeg ville tatt det opp med henne først og spurt om hun selv hadde lyst å bli med. Forklar henne hva som kommer til å skje hos vetrinæren, og la henne vurdere om hun vil bli med eller ikke.

Ja, det blir vel sånn vi gjør det. Mannen har ikke lyst å være med. Han kunne hvis jeg trengte å ha han der, men han ønsker det ikke.

Får ta meg en prat med min datter ikveld, snakke om hva som skal skje osv, og høre hva hun selv vil.

Skrevet

Alle klemmer i verden til dere!

Dukket opp noen tårer her også.. men det blir herlig for Mezzi å kunne løpe rundt på evige enger uten redsler og sykdom, bare glede og andre hunder å leke med :)

Skrevet

Ja, det blir vel sånn vi gjør det. Mannen har ikke lyst å være med. Han kunne hvis jeg trengte å ha han der, men han ønsker det ikke.

Får ta meg en prat med min datter ikveld, snakke om hva som skal skje osv, og høre hva hun selv vil.

Jeg ville enten tatt den praten i ettermiddag, eller i morgen etter skolen, sånn at ikke det går utover nattesøvnen hennes :)

Skrevet

Nå piplet tårene frem her og :( Herlige Mezzi!

Dere har gitt ham 5 herlige måneder, hvor han har hatt mange fine stunder, det er jeg sikker på :) Og det er ikke deres eller hans skyld at han ble så syk, sant :hug:

Stor kos fra meg og Thorvalddott!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...