Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Frøkena her er jo veldig glad i andre familie,venner og hunde naboer er aldri noen problem at andre har hun med på tur. Men,som forrige hunden min er hun blitt mye mere avhengig av meg med alderen ja. Hun blir 7 år i sommer.

Før har hun ikke brydd seg om jeg har gått ut en tur fra en venne middag nå går hun til døren syter/hopper i vinduet for se etter meg. Da en nabo passet hun før jul dro hun de fleste kveldene hjem her å der sto de nå uten for en låst døra da.

Skrevet

Khela er veeeldig glad i "bestemor", dvs min mamma, men det er alltid jeg som er best :) Hun er skikkelig rævdilter og ingenting er eeegentlig bedre enn meg selv om hun ikke alltid syns det er så kult å vise det :lol: Tror ikke hun ville kommet på innkalling for noen andre at all f.eks.

Tequila elsker alle! Åherreguuuud et menneske liksom! WÆÆH SÅ KULT! *jabbejabbejabbepratpratprat* :frantics::frantics: Men allikevel viser hun større kjærlighet (ja, kaller det det jeg :) ) for meg og hører bedre på meg enn noen andre. Men med henne behøver jeg ikke være redd for at andre ikke får tak i henne om jeg ikke er tilstede og hun har kommet seg løs e.l. MENNESKER WOHO! :drool:
Tequila vil gjøre alt for meg og skal alltid se etter om jeg er der. Har jeg henne løs i skogen og hun går bak en stor gran som gjør at hun ikke kan se meg lenger brårsnur hun og fyker tilbake til meg for å sjekke at jeg ikke har forlatt henne. Hun løper så langt at hun kan se meg, ikke lenger. Og hun kommer innom med tette mellomrom for å passe på at jeg er i nærheten. Kan ikke annet enn å elske den vimsa der :wub:

Så ja, jeg er definitivt best hos hundene mine :heart:

Skrevet

Teo kunne nok vært sammen med hvem som helst. Han har en innstilling om at alle han møter, enten de har 2 eller 4 bein, er en ny potensiell bestevenn :D Han er glad i alle han og er litt for oversosial til tider :D

Dina, den forrige hunden min, forgudet min far. Hun hørte alltid på han. Hun var glad i oss andre også, men pappa var den absolutte favoritten :D

Skrevet

Pajko er min og foretrækker mig, hvis han bliver bange eller utryg. Han er dog også ret glad for min far, fordi han altid er klar til kos eller leg. Ellers er han glad for min mor og min bror, og et par veninder, men sjældent til lang tids kos...

Skrevet

Aïda er verdens største mammadalt :wub: vel kan hun like å ligge på fanget til besøkende, men til syvende og sist er jeg best! Hun er to forskjellig hunder når vi er hos mamma/pappa og jeg er der eller jeg ikke er der :P Hvis jeg feks går og sover etter nattevakt og ber Aïda holde pappa med selskap blir hun liggende i gangen og surmule, men hvis hun vet at jeg har dratt en hun bestis med pappa :P

Skrevet

Hector virkelig FORGUDER "bestemor" Det er godbitdamen som alltid har noe godt på lur. Han blir helt vill og sprø når jeg sier "ska vi gå te bestemor?" Uler, løper i ring og lager masse "apelyder" :P Men, det er mitt fang som gjelder, meg som skal holde i båndet og kun jeg som får den rutinemessige sussen på kinnet om kvelden. Han foretrekker meg, men ser jo selvfølgelig "godene" av å ha en bestemor med åpent kjøleskap :D

Boris er glad i begge foreldrene mine, Lottis er litt careface og Kiri elsker de som har mat :lol:

Skrevet

Begge mine elsker ålreite mennesker, og kan godt være med alle andre hjem og henge der for en stund. Men det er fordi de er trygge og glade jenter, ikke fordi de ikke er glade i meg. Å omplassere til folk som kjenner behovene deres og gir dem hva de trenger hadde heller ikke vært noe problem.

Imouto er bare min, men samtidig veldig selvstendig. Her går det på " kjærlighet", ikke behov for støtte eller lignende. Aiko later som hun er superkul og ikke trenger noen, men ville nok valgt meg fremfor andre, sjøl om hun som eier broren hennes framkaller henrykte hvin og nærmest desperat behov for nærhet om de treffes. Aiko er også veldig glad i min fine mann, men han stiller jo ingen krav, mens hun har bittelitt respekt for meg. :P

Skrevet

Luno kaller jeg ofte Ludrik, han elsker alt og alle, og er det mulighet for kos så er han i fanget til hvem som helst. Han skal definitivt ha koll på hvor jeg er når vi er på tur med andre, men personligheten hans er nok "he's never met a stranger". Litt ekstra glad er han i "tante" Roma her på sonen, ser han henne høres han ut som en dement sel.. :lol:

Jolie er definitivt mammajente, livet er ikke bedre enn når hun kan ligge limt oppi meg på sofaen, og når jeg er vekke noen timer får jeg høre det når jeg kommer hjem igjen.. Raut raut brøl ;)

Skrevet

Monti foretrekker den som tar han med på tur og andre ting oftest. Og forer. Så når jeg var gravid med bekkenproblemer gikk mannen mest tur og da var det tydelig at han "skitet" favoritt :icon_cry: Nå er han tilbake der han skal være - i min armkrok :lol:

Skrevet

Scilos er mammadalt. Tinka er Ia sin. Hun koser seg med Scilos og meg, goså, men når Ia kommer hjem, faller livet hennes på plass :D

  • Like 1
Skrevet

Nova elsker alle mennesker, hun er spesielt glad i barn :) . Og her hjemme er det minstemann på nesten 7 år som er favorittlekekamerat, han på 20 er grei å lure ut på tur, gubben er enkel å lure til å skaffe godbiter - men er det noe så er det bare mamma som gjelder :wub: . Og hun vil vite hvor jeg er hele tiden, er jeg borte så vil hun stort sett sove, selv om hun er sammen med resten av gjengen. Hun sover på puten min om natten, og siden jeg er hjemme hele tiden så er det jo naturlig at hun er mammadalt. Det er også jeg som har en brennende interesse for hunder og hundehold, har hatt mammadalter hele livet - nei, hunder heter det :P .

Skrevet

Aro foretrekker helt klart meg. Han følger alltid med at jeg er med hvis det er tur eller liknende, og vegrer seg for å gå ut på tur med mamma eller pappa hvis jeg blir igjen hjemme. De må liksom dra han med seg de første meterne. Men han er veldig glad i pappan min, veldig veldig glad! Han hyler, piper og skravler en hel masse når vi kommer hjem. Var morsomt da jeg var hjemme sist, for da var pappa ute, var bare mamma som var hjemme. Han ble glad for å se henne også altså, var mye lyd og en hale som sikkert kunne generert energi til hele huset, men han ble fort ferdig, og gikk rundt i hele huset- alle rom og lette etter "morfar". Når han endelig kom, da var det full ståhei, hoppet rett opp i armene hans.

Skrevet

Mozza var ei "hore" og jeg tror faktisk hun foretrakk ungen fremfor meg. Alle de andre har vært fryktelige mammadalter. Jada, kult med besøk, men mamma er best. Sheila og Pan var vel de mest ekstreme, Pan stolte ikke på noen andre, og Sheila opphørte å eksistere hvis jeg var på jobb e.l. Da lå hun bare å ventet og ventet og ventet. .

Skrevet

Deltas prioriteringsliste: Små barn - Mailin her inne - alle folk som gir oppmerksomhet av noen som helst type - meg. :getlost:

Garm er ganske ny enda, så dette kan jo endre seg etterhvert som han blir husvarm, men her er det: meg - Mailin - samboern - resten av verden.

Det må nevnes at Mailin har møtt han to-tre ganger. Jeg mistenker at hun gir bikkjene biffkjøtt hver gang jeg snur ryggen til, eller noe. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jepp, Mozza er ei skikkelig tøs. Det sist ankomne mennesket er stort sett den kuleste.

Ellers foretrekker hun både moren min og broren min foran meg, når hele familien er samla. De er noen skikkelige unge- og bikkjemagneter begge to, så ingen overraskelser der. Mamma passet henne for meg sist helg da, og da hadde Mozza gått og lett etter meg med jevne mellomrom, på de stedene der jeg pleier å være. Fint at hun merker når jeg er borte, i det minste. :lol::P

Skrevet

I Ani sin verden er det ett menneske og det er mamman hans! Alle andre er potensielt "slemme" til det motsatte er bevist. Om jeg ber noen holde båndet mens jeg f.eks tar på meg jakken blir han delvis desperat fordi jeg kanskje går fra han.. :cry: Men han har ingen problemer med å hoppe opp på andres fang og dele bort koser og få godteri av andre om mamma er under kontroll. Jeg kjenner mange dvergpinschere som også er like mammadalter som han, så mulig det er rasetypisk.

Kol er litt mer happy go lucky. Hurra det kommer noen som kan kose og gi godbiter = mamma er ikke så spennende. Men om han forstår at jeg skal reise fra dem så vil han helst være med mamma han også :heart:

Skrevet

Nico er en klegg på meg :D men han er mest glad i hun som har eid han lengst , hun som har vært der lengst ,min mamma . Men er han usikker ,redd eller bare vil ha kos kommer han til meg .

Nicos denjegelskermest liste

1.mamma

2.meg

3.pappan min

4.farmor og mannen hennes

5. Alle barn

6. Resten av verden

7. Broren min. :lol:

Når vi er på tur har han en form for forsvar for meg og min mor . Han er og blir goilljgutn min for alltid.

Skrevet

På Lyng virker det som at det går litt på dagsformen, nesten :P Noen dager vil han helst være med meg, og noen dager med kjæresten min. Han vil nok være mest med kjæresten, men det er jo naturlig i og med at de er sammen hver dag, mens jeg studerer i Trondheim og pendler. Hvis jeg er hjemme over lengre tid velger han meg oftere enn ellers, men det er sånn 50/50. Spørs hva han vil :sweat:

Spent på om det endrer seg når jeg flytter inn på fast basis i juni.

Skrevet

Sheela, min eldste hund, er litt sånn at hun elsker alle. Men spesielt de som går lange turer med henne, da er hun forelsket! Min svigermor var en favoritt en gang, men BARE når de var ute og gikk tur, for svigermor kunne gå opptil 3 timers tur med henne. Men så fort de kom hjem og inn i huset hennes, var det BARE dritt. Da maste hun og ville hjem igjen til meg. Når hun er nedstemt eller redd eller lei seg, så går hun som regel til meg eller så vil hun være i fred og sove. Men jeg tror nok jeg er favoritten hvis man ser det i helhet :P

Min yngste som fremdeles bare er halvannen år gammel veksler nok litt i mellom å elske meg og eldste hunden min mest. Når vi er ute og går tur, så har ikke jeg kjangs! Da fotfølger hun min eldste hund, så derfor går jeg også en del turer alene med valpen, for å knytte bånd til henne alene også. Men om hun er redd eller vil ha kos, så løper hun til meg. Gjemmer seg mellom beina mine ellr vil opp på fanget mitt.

Jeg vil tro jeg er trygghetssonen til hundene, og de ser på meg som lederen sin og den de får mat av, men alle andre er litt mer spennende. Som for eksempel kjæresten min er jo sååå spennende! Med han er det bare lek og moro, ingen regler. Hehe.

Jeg er visst heller ikke alene om at hundene mine er veldig glad i moren min. Det er jo bestemor vett dere?! Alle elsker vel bestemora si!

Skrevet

Ja, han foretrekker meg i aller høyeste grad. Det er jo litt rørende med en slik lojal hengivenhet, men jeg kunne også ønske han kunne delt litt på det :) Han kan fint legge "elsk" på de han mener er kule eller hyggelige, og jeg storkoser meg når jeg ser han har funnet seg et spesielt menneske, men jeg er og forblir "the one and only" for monstergutten. Ikke snakk om at selv en av de "kule" får ta han med på en tur engang :icon_confused:

Skrevet
Deltas prioriteringsliste: Små barn - Mailin her inne - alle folk som gir oppmerksomhet av noen som helst type - meg. :getlost:

Garm er ganske ny enda, så dette kan jo endre seg etterhvert som han blir husvarm, men her er det: meg - Mailin - samboern - resten av verden.

Det må nevnes at Mailin har møtt han to-tre ganger. Jeg mistenker at hun gir bikkjene biffkjøtt hver gang jeg snur ryggen til, eller noe. :lol:

Du skulle bare vist hva slags triks jeg har ;-)

Mine foretrekker meg. Lillo og Melu har vi kjøpt i 2012, en som voksen og en som unghund, men de ble fort "mine". Lira, gjeterhunden, hun er totalt mammadalt. Gubben kan ikke snørekjøre med henne forran meg, for da snur hun og drar mot meg. Slipper han henne løs blir hun så glad for å ha sluppet fri/funnet meg!

Skrevet

Lilo ELSKER mennesker generelt, spesielt barn!! Samtidig er hun verdens største mammadalt. Skal mor på badet, skal Lilo på badet, skal mor vaske hus, skal Lilo vaske hus...er som en liten, nysgjerrig klegg! Pappa (samboer) derimot er den kuleste personen i hele verden, etterfulgt av farfar og morfar. Da vibrerer den lille staffekroppen en hel del ekstra og den avfyrte bomben bruker lang tid på å roe ned lykkeeksplosjonen. Men med en gang det er noe er det mammas fang som er best :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...