Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Guest Christine

Har heldigvis aldri mistet egen hund enda..

Noen i nabolaget hadde settere, og under en tur i skogen her forsvant den yngste. De lette en stund før de fant hunden død på stien.

Den var ikke blitt to år engang. Obduksjon viste CL, så hunden hadde nok gått ivei før eller siden uansett. Hunden var iallefall happy når den fikk løpe løs i skogen, så sånn sett var ikke dette det værste, til tross sjokket eierne fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 år blandingshund: avlivet pga kneleddsfeil

14 år islandshund: avlivet pga kreft

9,5 år Siberian husky: avlivet pga sykdom

9,5 år Siberian husky: døde pga akutt sykdom.

Håper gjengen ute blir gaamle- har to godt voksne hunder og resten er unge, håper de holder seg friske i mange år til alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

I følge Wikipedia er kreft vanligere hos hunder enn hos mennesker, men det står ikke noe tall man kan sammenligne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

Ifølge en levealderundersøkelse på vår rase, dør cirka 35 prosent av kreft. Vi har også en egen krefttype en finner i betraktelig større grad hos berner enn andre raser - den kalles på folkemunne bernerkreften, fordi den er så vanlig hos oss og så uvanlig hos andre raser.

Til trådstarter, så har vi siden 1982 mistet 13 hunder, og 11 av disse har blitt avlivet hos veterinær - det er et privilegium de har å få slippe før de blir for syke og rammet av smerte, mens de enda har litt verdighet og livskvalitet. De har fått gå til ulike aldre og av ulike årsaker.

To ble avlivet av alderdom, mett av dage. en ble avlivet etter gjentatte mageutspilninger som tæret på kroppen, tre ble avlivet pga forkalkninger i ryggen, en ble avlivet pga livmorbetennelse vi ikke fikk kurert, en ble avlivet pga massiv svikt i indre organer og ernæringsopptak, to ble avlivet pga kreft, en ble avlivet pga magedreining (men han var over 12 år, så hva som helst kunne ha sviktet den kroppen).

To hunder har i og for seg sovnet inn av seg selv - den ene var en gammel hund som fikk medisinsk behandling for en infeksjon etter et bitt i en slåsskamp. Han sovnet inn i løpet av natta, og om det var infeksjonen eller alderdom vet vi ikke. Kanskje en kombinasjon? Den andre var innlagt hos veterinær for overvåking etter operasjon, ble syk om natta, og på grunn av dårlig overvåking døde hun alene der og da (hun fikk mageutspilning, og ble operert for å sy fast magesekken, men operasjonen var åpenbart ikke vellykket, da hun fikk ny magedreining mindre enn 24 timer senere, og ble funnet død i buret neste morgen. 25 år senere, og jeg har enda til gode å stole på den klinikken igjen.)

Vi har mistet en som var to år og ni måneder, og vi har mistet en som var 14 år og nesten fire måneder - og alt i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min døde av kreft og alderdom og at hun generelt ikke var den samme lenger.... :cry: Hun ble avlivet hos vetrinæren.... Vanskeligste jeg har gjort var å ta den tlf til dyrlegen og bestille avliving.... :hmm:

Herregud, som jeg savner den hunden.... selv nå 5 år etterpå hun døde :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet 5 år gammel hos veterinær. Pga epilepsi...

Har kun hørt om en hund som døde hjemme. Den hadde gått opp i andre etg å lagt seg i fred for å dø, gammel. De som var hjemme i huset trodde hu ene hadde tatt den med i bilen, hun som skulle ut med bilen trodde den ble igjen der. Så de fant den død når hun kom tilbake å spurte hvor hunden var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min farmor fortalte meg at hennes venninnes hund falt om ute på tur. Mener å huske at det var ei gammel labradortispe, og at hun først begynte å gå sakte bak eieren, før hun plutselig ble veldig "tung". Når eier snudde seg for å se hva som foregikk, lå hun der død :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to hunder i familien. Ei golden tispe som ble avlivet hos vetrinær 14 år gammel. Hun fikk slag/ drypp stakkar. Ei border collie/ cairn ble avlivet hos vet 14.5 år gammel. Mett av dage, og problemer med magen. Trist når hunder dør:( Håper vi får ha vår neste hund like lenge som de forrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har avlivet 10 hunder (og 1 katt) - ennå ikke opplevd at noen har "sovnet inn" hjemme og heldigvis ikke ramle om på tur..

Alltid den samme fæle avgjørelsen å ta, men hvis man gjør det riktig er det på en måte befriende etterpå. Sykdommer (8) og temperament (2) har vært årsak, alder: 13 mnd til 14 år.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund i familien (og eneste som har tatt kvelden til nå) sovnet stille og fredelig inn av seg selv 13 år gammel. Han hadde riktignok lungekreft, men levde et godt liv frem til han tok kvelden.

Veldig glad for at vi ikke måtte ta beslutning om å dra til veterinær, men den dagen kommer nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år. :aww:

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 :aww:

Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunamor ramlet om på gaten ute på tur. Hun ble kjørt inn til Oslo Dyreklinikk i hui og hast, nen døde desverre brått og uventet et psr timer senere, 8 år gammel.

Obduksjonen viste aggresiv kreft som startet i hjertet og spiste opp indre organer på noen få uker. Hjertet dprakk og hun blødde ihjel.

Helt forjævlig opplevelse, men det gikk fort og hun led ikke lenge, heldigvis.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å skjønne at jeg har vært heldig. Av de fire hundene jeg har vært nødt å ta farvel med, er det vel bare en som ikke har fylt 12 år. Hun ble 11,5. Alle fire ble avlivet. En på grunn av kreft (og alderdom), en på grunn av "slag", en på grunn av tilbakevendende livmorbetennelse (og alderdom), og en på grunn av angst som ble markant verre med høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner 8 år frisk og sprek - påkjørt av toget.

Bearded collie 13 år frisk iht alder - akutt avlivet hos vet pga magedreining.

Berner 13 år avlivet hos vet pga alderdom / organsvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...