Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat Nå Januar


Mirai
 Share

Recommended Posts

Helt enig med Siri.... Jeg gikk til utdannet kiropraktor/hundefysioterapaut med bikkja som da hadde halta i 9 mnd. Vi gikk ut og hadde "oppvisning" av elendigheta, og damen sier "det er høyre bakfot, ja?". Det er venstre bakfot, så der tok a feil. Og øvelsene hun gjorde, "knekkinga" og det som var følte jeg nesten var som å være med på "åndenes makt" (dessverre :lol: ), men jeg var åpen for å gjøre alt siden bikkja hadde vært operert men allikevel haltet. 2500kr etterpå måtte vi til veterinæren som sa at menisken var gåen, operasjon, lett massasje hos veterinær for å fjerne melkesyre i stiv muskel, og bikkja ble haltefri..... Det er vel en grunn til at fysioterapi ikke dekkes av agria hundeforsikring - fordi det *kan* være nye bambus/humbug ute å gå.

Det kan selvsagt være seriøse aktører, som gjør godt for hunder og slikt, men jeg ville hatt en grundig veterinærsjekk først. Grundig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 7.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Æsj! Mannen ringte og sa at de andre bydde 250 tusen over det han gav, og han dermed ikke kunne by mer på det. Han var litt lei seg, og spurte om jeg var skuffet. Jeg sa neida, for å ikke gjøre han me

Hunden min er HD-friiiiii! Resultatet B tikket inn på dogweb i dag

Nixepixen er pen hun!! BIR-valp i dag :D

Posted Images

Hvor er Martine og hvem har kjøpt Milla :frantics: Jeg vil vite hvor "barna" mine er! Eh, Martine er ikke barnet mitt, men hun mumlet om Milla i går og i dag har hun ikke gitt lyd fra seg og jeg lurer så veldig på om hun har gjort noe mer enn å mumle!!! :frantics:

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nå ringte det et kvinnemenneske til meg ang en mishandlet rottweiler om hva hun skulle gjøre. Politet gadd ikke å gjøre noe, mattilsynet mente at de ikke kunne gjøre noe siden hunden fikk bo inne, vann og mat.. Bikkja hadde vist bitt flere personer, deriblandt lensmannen i bygda, og løp stadig rundt løs og oppførte seg truende.

Det virket som at kjerringa ønsket at jeg skulle kjøre meg en tur, kjøpe bikkja og så fjerne den ifra stedet. Men altså, jeg kjenner det frister lite å kjøre så langt, for å bruke penger på en dritthund for å så avlive krypet..

jaujau... det værste er at jeg vet om kvinnemennesket ifra før, så jeg vet heller ikke hvor mye man kan tro på denne historien heller.. Bikkja hadde vist papirer, men naboen, som ringte meg, ante ikke oppdretter.. men hun mente at bikkja kom ifra trøndelagen..

Men helt ærlig, så er det faktisk ikke noe mye mer jeg kan gjøre.. er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ofte at om man knekker opp ett sted, så flytter problemet seg til neste ledd.. og neste.. og neste :). Det skjedde med meg da jeg hadde en låsning i nakken (eller litt nedenfor nakken liksom). Jeg gikk på den tiden til en manuellterapeut for å lære en del styrkeøvelser pga fryktelig dårlig rygg (problemene var egentlig at det foregikk en forkalkningsprosess, så øvelser og sånt hjalp jo lite, men det er en annen historie), men da jeg nevnte at jeg hadde fått en kink i nakken, så skulle han enkelt fikse det også. Og han gjorde jo det - fikk knekt opp leddet og alt var bra noen dager, inntil jeg fikk ny kink. Ny time hos peuten, og han knekte opp neste ledd.. .og sånn gikk det helt til han hadde knekt opp 5 ledd mot nakken. Jepp da... Hadde jeg ventet, vet jeg jo at låsningen hadde gått over av seg selv - de bruker å gjøre det, nemlig (skjønt, låsningen jeg fikk i nakken i høst var mer hardnakket, men gikk over da jeg fikk gått et par turer på ski).

Doffen fikk jo låsninger og hadde veldig vondt i nakken sin, var hos kiropraktor to ganger og han var fikset, har vært der på kontroll o gnå er nakken helt fin. Samme med Issi, hun holdt med en behandling .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mmm... Jeg lager god mat i blant. Når jeg en gang flytter herfra om sånn 3-4 år, bør jeg få medalje for å ha laget x antall middager, brød og annen mat på et omtrent ikke-eksisterende kjøkken. Seriøst. Jeg har en hybelkomfyr og en vask, men ingen ordentlig kjøkkenbenk. Når jeg baker ut rundstykker må jeg ta i bruk skrivebordet mitt liksom. Funker fint da, så lenge man bare er én person.

Nå sitter jeg her og nipper i en øl og lurer på om jeg skal være skikkelig impulsiv og bare bestille en iPhone 5. Jeg har jo tross alt nettopp fått svært januarstipend. Jeg må konferere litt med nettbanken min tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke relatert til deg og dine hunder altså, men jeg synes liksom disse kiropraktorene ALLTID finner noe på alle hunder som kommer til undersøkelse, jeg, enten man har sett symptomer på noe eller ikke? Er det bare jeg som er litt ekstra skeptisk til alle disse låsninger og problemer hunder tilsynelatende har, eller ER dette så omfattende på hunder som det kan virke? Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt noen hund til kiropraktor, men har heller aldri hatt hunder som har hatt ryggproblemer som JEG har sett, iallefall (også har jeg ikke hatt hunder som har fått drevet med vill og uhemmet herjing med andre hunder - våre aktiviteter foregår stort sett i rimelig kontrollerte former).

Siden jeg er en av de som går jamnlig til kiropraktor med hund, så kan jeg jo svare for mine hunder.

Vida hadde en belastningsskade i ryggen da hun var rundt 3 år som ble rehabilitert da, men antakelig ikke bra nok. I 2011 ble hun skrekkelig stiv i ryggen, hadde problemer med å gå, med å løpe, med å utføre øvelsene på appellen. Tok kontakt med kiropraktor. Hun ble knekket opp igjen, men det kommer tilbake. Så jeg går dit hver 6. uke. Det er intervallet som gjør at Vida er helt fin i kroppen. Og jeg ser faktisk veldig tydelig selv når hun får låsninger.

Takket være disse jamnlige turene, så fikk vi tatt tak i kneet hennes veldig tidlig i fjor, da hun skadet det. At det var ikke noe "fake funn" var så enkelt at ortoped bekreftet det, samt at jeg kunne kjenne "slarkingen" i kneet selv. Vida er ingen hund som viser smerte så veldig godt heller, noe flere veterinærer har bekreftet. Faktisk så er det jeg som er bestemt på å gå hver 6. uke, mens vetten har sagt at hun av og til kan vente noen uker lengre. Men jeg tar ingen sjanser, for jeg vet hvor fort hun kan bli stiv igjen. Og jeg er faktisk overbevist om at hun ikke kunne konkurrert og trent i dag, dersom hun ikke fikk behandlingene sine.

Jeg kjenner hundene mine såpass godt, samt har et meget godt øye for bevegelsesapparat hos hund (litt selvskryt er lov), så jeg er ganske sikker på at jeg klarer å bedømme når kiropraktoren starter å fake funn... Mine hunder har alltid hatt synlige urenheter som har gjort at jeg tar de med til behandling.

Anette ringte meg akkurat litt for sent :cry:

Så synd. Var ikke akkurat trangt om plassen der idag. :P Det var faktisk veldig deilig i forhold til forrige gang jeg var der da det haglet med både hunder og baller over alt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke relatert til deg og dine hunder altså, men jeg synes liksom disse kiropraktorene ALLTID finner noe på alle hunder som kommer til undersøkelse, jeg, enten man har sett symptomer på noe eller ikke? Er det bare jeg som er litt ekstra skeptisk til alle disse låsninger og problemer hunder tilsynelatende har, eller ER dette så omfattende på hunder som det kan virke? Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt noen hund til kiropraktor, men har heller aldri hatt hunder som har hatt ryggproblemer som JEG har sett, iallefall (også har jeg ikke hatt hunder som har fått drevet med vill og uhemmet herjing med andre hunder - våre aktiviteter foregår stort sett i rimelig kontrollerte former).

Jeg har gått med Ivo pga. låsning i nakken som jeg kunne se, eller jeg merket på han at noe var galt. Hun fant også noe i bakparten på han. Han fikk 2-3 behandlinger og så var alt løst opp. Så fikk jeg Lea i hus og Ivo virket nok en gang litt stiv så jeg fikk kiropraktoren på besøk igjen. Ivo har sannsynligvis fått seg en smell i ene foten og er veldig stiv fra venstre fot og helt opp i hode. Lea ble sett gjennom og utrolig nok var bekkenet hennes skjevt pga. låsninger. Jeg fikk selv kjenne på det og kjente stor forskjell rett etter behandling. På Lea har det vært 3 behandlinger og hun finner ikke mer på henne nå. Ivo går enda til behandling men som hun selv sier så er han veldig stiv om annspent så dette kan ta litt tid. Hun jeg går til er veldig flink og er fokuserer vel så mye på at musklaturen må være rett som å bare knekke. Jeg føler både kiropraktorere på hund og mennersker ofte bare "knekker" i steden for å legge en plan på hvordan "alt" skal komme i balanse. Det trengst nok litt knekking men like mye masasje og trening til for å rette opp. Hun jeg bruker på hundene mine masserer veldig mye også etterpå og har vist meg hvordan jeg skal gjøre det.

Jeg forstår at folk er spektiske og det er jeg selv også, men derfor finner jeg også kriopratorer til meg selv og hundene som gjør mer enn bare å knekke opp litt her og der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men helt ærlig, så er det faktisk ikke noe mye mer jeg kan gjøre.. er det vel?

Bikkja har bitt lensmannen og han har ikke tauet inn dyret for avliving? Enten en løgnhistorie eller inkompetent lensmann da. Men poenget er at de som angivelig er bitt må anmelde - det er løsningen.

Strek i regningen på jobb i dag - 2 1/2 time på et foredrag jeg ikke var klar over. Var interessant altså, men det spiste opp tid jeg hadde tenke å bruke her hjemme. Jeg får se om jeg orker å begynne med kjøkkenskapene etterpå istedenfor da. Men jentene har fått seg en god tur og jeg har spist restemiddag og appelsin til dessert. Lurer meg på om jeg ikke må skrelle en til, for appelsiner er fantastisk gode nå for tiden :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg har et livssyn hvor jeg mener at man har sterk egenrådighet gjennom ens egen psyke, at man ikke kan grave seg ned i elendighet, at man ikke skal gi opp og generelt ta livet for hva det er - det har nada med cheerleadergjenger å gjøre. Om det var 2ne, Lotta eller Snusken som var slik, eller Monica, AnetteH og andre - så får de som fortjener en klapp på skuldra og hederlig omtanke nettopp det :)

Jeg har respekt og ingen sterke meninger om andres livssyn, men jeg blir ekstra imponert over de som gjør slik mitt livssyn også faller seg. Logisk nok. Man trenger ikke å ta det så personlig :/

Ironisk at du avslutter med at man ikke trenger å ta det så personlig, når både du og Monica tydeligvis er såra over at jeg kalte deg cheerlederen hennes.

Får ikke quotet, men Raksha, ja, jeg kunne formulert meg annerledes, men jeg fikk det svaret jeg fikk selvom jeg skrev det jeg skrev.

Og Arielle... Jeg har nå sagt gud vet hvor mange ganger, at det ikke er fasiten for alle (igjen, selv ikke meg!). Og når det skal være så vanskelig å lese det, da legger jeg diskusjonen død.

Nei, du fikk det svaret fordi du skreiv det du skreiv. At det var bare å legge seg om kvelden og ikke å sove på dagen. Det var det jeg reagerte på, at du fikk søvnproblemer til høres ut som noe som er enkelt å løse, bare man vil det, og at det var en lettvint-løsning å få sovetabletter.

Jeg veit ikke hvordan det er med RTL, men jeg legger meg hver kveld og VIL sove jeg, men det ender med at jeg står opp igjen fordi jeg ikke sovner til tross for at jeg er trøtt som ei strømpe. Og jeg står som før nevnt opp i 6-7 tiden hver dag, og jeg sover vanligvis ikke på dagtid (i perioder hvor jeg sover bare et par timer på natta, så sover jeg et par timer på formiddagen også, hvis ikke så er jeg en fare for meg og mine omgivelser). Det siste året har jeg måtte sagt fra meg to praksisplasser delvis pga dette med lite søvn, og det er ikke fordi jeg ikke vil sove, eller fordi jeg sitter oppe halve natta og sover hele dagen - og det er heller ikke fordi jeg ikke veit hva det underliggende problemet er. Så ja, jeg reagerer når dere prater som at det bare er snakk om viljestyrke og hva slags perspektiv man har på livet.

Men helt ærlig, så er det faktisk ikke noe mye mer jeg kan gjøre.. er det vel?

Driver du sånn rescuesenter-opplegg? Men nei, jeg ville ikke ha henta en sånn hund, ikke om jeg fikk den gratis engang. Folk kan avlive møkkabikkjene sine sjøl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til Raksha :hug:

Når det gjelder kiropraktikk på hund så er min erfaring både og. Jeg merket i sin at det var noe galt med Sølve og tok av den grunn kontakt med kiropraktor Kristin. Dyktig dame som ville ha røntgenbilder av nakke og rygg før hun gjorde noe som helst - bildene viste klart nebbdannelser og låsninger så Kristin hadde rett hun og jeg syntes det er mye tryggere med en kiropraktor som røntger før hun gjør noe som helst mer. Det er jo slettes ikke alt kiropraktikk er løsningen på.

For vår del ble Sølve bedre av de fleste låsningene, men helt frisk ble han ikke før han dro til Thoresen og fikk akupressur - og han har *bank i bordet* ikke hatt problemer med rygg og bekken siden. ;) Så om jeg skulle velge igjen hadde jeg nok valgt akupressur, en snillere metode som er muligens mer effektiv enn "brutal" kiropraktikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, jeg tok det ikke personlig (synes det var et kompliment forsåvidt, jeg vil gjerne være heiagjeng for de som trenger det) - men når du kommenterte noe konkret om meg så må jeg jo få kommentere det utsagnet? :) Særlig om du tillegger meg handlinger jeg ikke mente med det jeg skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja har bitt lensmannen og han har ikke tauet inn dyret for avliving? Enten en løgnhistorie eller inkompetent lensmann da. Men poenget er at de som angivelig er bitt må anmelde - det er løsningen.

Strek i regningen på jobb i dag - 2 1/2 time på et foredrag jeg ikke var klar over. Var interessant altså, men det spiste opp tid jeg hadde tenke å bruke her hjemme. Jeg får se om jeg orker å begynne med kjøkkenskapene etterpå istedenfor da. Men jentene har fått seg en god tur og jeg har spist restemiddag og appelsin til dessert. Lurer meg på om jeg ikke må skrelle en til, for appelsiner er fantastisk gode nå for tiden :ahappy:

Ja, jeg vet.. Hørtes bare helt merkelig ut. Prøvd å ringt ei venninne i bygda for å høre om hun vet noe.. Regner jo med at hvis det er SÅ ille, så må flere vite noe, men jeg kjenner jeg tar ikke det der så tungt.. Mest oppgitt at folk ringer meg :P

Edit: særlig når de begynner å samtalen med å legge ut hvor aktiv de er for å bevare hundens ve og vel osv. Og ville snakke me meg ang innlegget jeg la nettopp ut på FB (ang RIK-grunnkurs), så jeg trodde jeg fikk meg en ordentlig diskusjon om hvor hardt vi slår hundene våre i IPO.. Men neida.. Ikke engang det fikk jeg :aww:

*klipp*

Driver du sånn rescuesenter-opplegg? Men nei, jeg ville ikke ha henta en sånn hund, ikke om jeg fikk den gratis engang. Folk kan avlive møkkabikkjene sine sjøl..

Nei, takk gud.. Da hadde det vært mange bikkjer i Norge som hadde blitt avlivet :aww: Det var litt mer spørsmål om jeg var for kynisk i tankegangen min.. Jeg sa det rett ut til dama som ringte meg at sleng litt penger på bordet og dra til dyrlegen selv me bikkja.. Det er det beste for den..

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner Øytun, Alta og alt med Finnmark jeg! Gleder meg mye mye mye til å dra opp å være med på Finnmarksløpet i mars. Får gåsehud av denne vakre sangen, "Vinterens vakreste eventyr". Hun som synger er datter av en av lærerne på skolen, og lærerne med familie bor på skoletunet, så kjenner henne. Får klump i halsen og tårer i øynene. Har fått en helt egen tilknytning til Alta, Finnmark og det som hører til etter skoleåret og føler meg helt hjemme der. Om jeg hører joik ol. så sliter jeg med å ikke få tårer pga. savnet. Og det som er nesten like dumt er at de rundt meg ikke har en anelse om hva jeg føler. De har jo ikke samme minnene og klarer ikke forstå forholdet mitt med stedet, og mitt behov mitt for å høre ferdig en joik, og ikke bytte kanal fordi "det er er kjedelig". Hadde jeg fått dratt med meg samboer hadde jeg hatt veldig lyst til å flytte dit og bo der noen år. Jeg savna ikke Bergen på noen lignende måte det året jeg var vekke. Jeg tror Finnmark og Alta er stedene mine. Alta er hjertebyen min. Vinterens vakreste eventyr! :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, jeg tok det ikke personlig (synes det var et kompliment forsåvidt, jeg vil gjerne være heiagjeng for de som trenger det) - men når du kommenterte noe konkret om meg så må jeg jo få kommentere det utsagnet? :) Særlig om du tillegger meg handlinger jeg ikke mente med det jeg skrev.

Ja, det er fort gjort å tillegge folk både handlinger og meninger på internett..

Nei, takk gud.. Da hadde det vært mange bikkjer i Norge som hadde blitt avlivet :aww: Det var litt mer spørsmål om jeg var for kynisk i tankegangen min.. Jeg sa det rett ut til dama som ringte meg at sleng litt penger på bordet og dra til dyrlegen selv me bikkja.. Det er det beste for den..

Njaa.. Da er vi to som er for kyniske i tankegangen ihvertfall, for jeg ville også anbefalt avlivning. Men jeg har blitt både kynisk og bitter og inneslutta, så jeg syns at bikkjer som biter og er atale burde få vandre over regnbuebroa, jeg..

Kan ikke spise boller, Monica, vi puster i denne lufta vi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få eksen til å dra til vet med han? :)

Jepp, får gjøre det. Han bor et steinkast fra et veterinærkontor til og med.

Har hentet Pipsegutten nå. Fikk litt vondt i meg da jeg fant ut at han var innlåst på et bittebittelite rom, der satt han helt alene med spy i skjegget. :icon_cry: Nå er skjegget grundig vasket, men jeg synes det lukter spy ennå.

Ellers er han nå veldig rar da, som vanlig. Han sto midt på gulvet og så på meg i en time, med hengende hale. Prøvde vel å analysere dagens hendelser. Plutselig løp han en runde, fortsatt litt sjanglete, men logret som en gal. Jeg tror han oppsummerte at det hadde vært en snål dag, men han levde, og alt var tilbake til det normale igjen, hurra!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var planen å gå på Ikea og kjøpe raspeballer til middag til guttungen og noe annet til meeg, men siden øyelegen sa i dag at jeg er innenfor lovlig grense til å kjøre bil men at lovlig og lurt ikke var det samme og ba meg om å drøye til mandag så utgikk den planen. Siden jeg ikke har giddet å gå på butikken, og jeg ikke hadde tatt noe opp av frysen, så begynte det å bli litt lite valg igjen. Men, tomatsuppe med egg, makaroni og litt revet ost var veldig godt.

Og så vant jeg runden i Settlers med guttungen(min første seier!) og det er skiskyting på tv nå. En bra dag! :yes:

Og en ting til: jeg fant meg en stilig ullkåpe, halvlang, med mange knapper og belte i livet til 400 på salg i dag også! (På vei til øyelegen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med så mye trist passer det seg kanskje ikke,men jeg har verdens søteste jenter(Tindra og Saeta) som ligger og sover sammen/vasker hverandre :wub: Har aldri hatt det sånn før jeg og før ryktene går så er faktisk Saeta her kun på pass altså :P Av og til er det godt med litt lykke å! Selv for oss som har det tungt om dagen :) Det får oss til å smile litt og det hjelper det for tenk! Ang drittbikkja til TonjeM: sier som 2ne jeg, vold tror jeg ikke er løsningen. Denne høres ut til å være dust nok til å ta det helt ut og det kan bli stygt. Loke: Kondolerer :hug: "Oldemor har sovnet for alltid og kommer ikke til våkne igjen." Så spør Ask masse spørsmål og du må være beredt på å svare på enklest mulig måte rett og slett. Han må jo få vite om det en dag, og slik Ask er skrudd sammen forstår han mye mer enn vi tror :) Lykke til, tipper det går smertefritt jeg :) Jeg å sto opp med AnetteH i dag. Veldig trøtt, men ett stk Nix mente at all flyinga i natt ble litt mye og at NÅ fikk jeg stå opp å komme ut til henne også. Ikke bare drive på att og frem med Helle. Så da tok natten slutt, eller jeg gadd ikke mer, tok meg en lang dusj, før jeg satte meg her og skravlet litt med AnetteH på chatten.
Fikk bare quoten en , men takk for klemmer folkens ! Ask har blitt informert og tok det tilsynelatende ikke så veldig innover seg. Jeg håper at det inntrykket stemmer , det er pokker ikke lett å vite med barn. Jeg gikk på en smell når jeg forklarte hvorfor oldemor var så syk at hun måtte på sykehuset ( han trodde hun hadde glemt votter hehe..). Jeg trodde jeg var veldig pedagogisk korrekt når jeg forklarte at hun var så syk fordi hun var så gammel. Det gikk greit noen uker , men siden typen min (som er 3 år yngre enn meg ) har tullet med at jeg er gammel skjedde det brått en feilkobling. Plutselig begynte han å gråte fordi mamma var gammel og kom til å bli veldig syk.. Jeg er usikker på om jeg har klart å rette opp i misforståelsen , men håper virkelig det. Det er tydelig at han kan gruble i ukesvis på ting vi andre egentlig ikke tenker noe over. Unger er vanskelige dyr :lol: Bare jobb i morgen så 4 dager fri! Jeg tar meg FRI i forbindelse med planleggingsdag i barnehagen for første gang i historien. Har ikke litt dårlig samvittighet en gang , selv om jeg blir borte pga begravelsen torsdag også. Skikkelig uansvarlig :lol: Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...