Hvordan har din rase overrasket deg?

[Guest 2ne]

Med belgerene så har førerorientertheten overrasket meg. Jeg vokste opp med beagle, cocker og dalmis, så jeg var ukjent med hvor mye belgere leser og bryr seg om (ikke minst ) hva jeg føler og mener. Det er både positivt og negativt.

Humoren overrasket meg også. Belgere er hunder med humor, uten tvil. Og som EliAndrea skriver, så er jeg overrasket over at så intelligente hunder kan være så innmari kørka til tider

Med puddelen er jeg overrasket over riktig de føles. Jeg har alltid vært interessert i puddel, og var avstandsforelsket i de i flere ti-år (du veit du er gammel når...), og jeg trodde det bare var individet når Stina kom til å bety så mye for meg på så kort tid, men etter å ha fått krøllebølla i hus, har jeg skjønt det er rasen.

Jeg er overrasket over hvor klovnete og smarte de er (uten å fremstå som like blonde som belgerene ). De er like lettlærte som belgeren er, men ikke like hyppe på å gjøre ting bare fordi at de får beskjed om det. Det skal være verdt det, det skal være gøy. De har også humor, kanskje med litt mer faenskap iblandet enn belgerene har. Der belgerene ler av at de snubler, står liksom puddelen bak og flirer fordi de fikk belgeren til å snuble.

Alaska huskyen, bare for å ha tatt med han også, overrasket meg med å være så laidback i forhold til alt. Det var ikke så mye som gikk inn på han..

[Gjest]

1. Hvor lite han biter og ødelegger!

Før jeg fikk meg staff fikk jeg høre at de var verdens verste haier som valper og at bitingen var nærmest umulig å bli kvitt før nærmere året. Melvin beit oss i to dager før han skjønte at vi ikke synes det var noe greit og har vel knapt ødelagt noe mer enn sine egne leker.

2. Hvor utrolig lettlært han er!

Han tar jo alt på strak labb, prøver seg frem til han gjør riktig ting, og skjønner ting kjempefort!

[Meg]

at de er så enkle å ha med å gjøre. Hadde lyst på siberian allerede da jeg var tenåring, men fikk fortalt at de var så vanskelige, primitive og slåss gjerne. Såklart fra folk som ikke selv hadde erfaring med rasen. Siberians er ærlige, flotte hunder med godt språk. Virkelig hunderasen for meg.

[Garp]

Jeg ble og er stadig overrasket hvor ren han er! (Dvergpinscher) Der andre gikk over jordet og ble grønn av frau, var han ren som som gull. Andre er våte og han er tørr. Og så lukter han minimalt og røyter mindre enn antatt.

Luksus!

[soelvd]

Tja, så mye som jeg leste om aktivitetsbehovet til jaktgolden så har jeg vært grådig overrasket over hvor mye han MÅ ha. Ja, han har kapasitet til mye, men rolige dager er null problem. Nå er bekkenet dårlig, turene blir kortere og tempoet lavere. Allikevel er han utrolig grei å ha i hus.

Og naive meg visste jo at golden var supersosial, men jeg tenkte at DET klarer vi vel tøyle med å være konsekvente på ro før kos, at gjestene ikke skal gi han oppmerksomhet før han er rolig, etc. Vel, vi var konsekvente, vi. Og bikkja kokkeliko. Han har vært på gangen når vi har hatt besøk maaange ganger, fordi det bare blir styr. Nå, halvannet år gammel, går det fint. Det er kokkeliko i bare et par minutter, så gir han seg faktisk. Men det var en laang vei dit

[Tonje]

Med whippeten kan jeg ikke helt huske hva som overrasket meg, men jeg husker at jeg syntes de var mer hardføre og tøffe enn de så ut til.

Sheltien har overrasket meg på flere måter. Han er mye mer leken og lettlært enn jeg hadde håpet på, og en drøm å trene med (uten at jeg har annet sammenligningsgrunnlag enn to whippser ). Han har også mer jakt/gjetelyst enn jeg trodde. Rett og slett mer aktiv enn jeg så for meg at rasen var, uten at det er en dårlig ting. Jeg digger dyret!

[Guest Snusmumrikk]

Min erfaring med belgern er vel egentlig ganske nær det jeg hadde sett for meg. Jeg har sett lite til nervøsiteten og det dårlige gemyttet jeg fikk mast inn i huet før jeg fikk belger da. Og han er kanskje litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Samtidig er det fasinerende hvordan det går an å kombinere så mye seriøsitet med så mye fjoll og fjas. Og så mye taker, fornuftige slutninger og oppmerksomhet kombinert med å til tider se totalt blåst ut Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

[Lola Pagola]

Egentlig veldig mye som overrasket meg med dalmatineren. For det første hvor mye han er til stede, og hvor smart han er. Hadde aldri trodd en hund kunne være så kosesyk og menneskelig, på en måte. Det er liksom bare noe med tilstedeværelsen hans, han er med, hele tiden. Også visste jeg egentlig ikke så mye om rasen før jeg skaffet meg den, det står f.eks ikke i hundebøker hvor utrolig mye glimt de har i øyet, hvor humoristiske og fjasete det egentlig er. Jeg hadde forventet meg en "alvorligere" hund, hadde jo fått endel advarsler, og mye fordommer. Jeg trodde jo rasen kom til å passe meg da jeg skaffet meg den, men jeg fikk utrolig mye annet som jeg overhodet ikke hadde forventet. Og som jeg er veldig positivt overrasket over!

[Fjollebolle]

Kom på en ting til, og det er hvor "rasistiske" de kan være (i mangel på bedre ord). Det er noe når belger ser belger, "der er en som meg". Den første belgeren vår var aldri glad i hunder på størrelse eller større enn seg selv, med ett unntak. En dag jeg var ute med henne ble hun fullstendig elektrisk ved synet av en annen groenendael på lang avstand. Det skulle forøvrig vise seg å være halvsøsteren, og de to ble som erteris fra dag én. Et annet eksempel er da Luno, unggutt med kroppen full av hormoner, kvelden før Mosseutstillingen hadde vært fullstendig betatt av en løpsk collietispe som bodde samme sted. Vi gikk kveldstur sammen, den unge herren hadde stjerner i øynene.. Helt til han så en groenendael borte ved motellet. Colliedame med løpetid var med ett fullstendig uinteressant, han enset henne ikke - groenjenten som ikke var i nærheten av løpetid var det eneste han så, den dagen og neste. Det er fortsatt noe av det rareste jeg har sett, oppførselen endret seg fullstendig fra kåt grisegutt til stille betatt i det han fikk øye på den søte sorte.

[Ara]

Det som egentlig har overraska meg mest med sankt bernharden er deres evne til å være aktive og lærevillige. Mange myter om at de bare ligger i sitt eget sikkel omtrent. Jeg visste jo det ikke var så ille da hehe. Men utholdenheten til Oscar har overrasket mange, hans ivrige alltid gå på humør uansett hva vi trener. Han er ikke av de raskeste, men gud den bikkja har arbeidslyst Noe jeg selvsagt ser på som en positiv overraskelse, og det viser at rasen kan om folk bare gidder gjøre andre ting enn utstilling med dem

Og må innrømme jeg ble litt overraska over røytetidene, ja folk hadde advart meg og sagt de røyta masse. Men akuratt det måtte man nok oppleve for å tro, er ganske ekstremt når han setter igang ja hehe.

[Snøfrost]

at de er så enkle å ha med å gjøre. Hadde lyst på siberian allerede da jeg var tenåring, men fikk fortalt at de var så vanskelige, primitive og slåss gjerne. Såklart fra folk som ikke selv hadde erfaring med rasen. Siberians er ærlige, flotte hunder med godt språk. Virkelig hunderasen for meg.

signerer denne og legger til hvor lettdresserte de egentlig er. Får jo inntrykk av at "ingenting" går an å lære en Siberian. Men alle mine er treningsivrige også på den fronten, men ikke som en god LP hund. Kun korte økter og får repitisjoner.

Samt at jeg er litt overrasket over hvor ekstremt sosiale og glade den gjengen jeg har nå er, men det er mer individene enn rasen. Men de er ikke aleine om å være slik. Mange er slik. Er jo helt umulig å ikke bli glad og smile når man blir møtt av en slik gjeng når man kommer hjem fra jobb

(min første SH var overhodet ikke slik, min andre uttrykte det ikke like mye)

[Mud]

Min erfaring med belgern er vel egentlig ganske nær det jeg hadde sett for meg. Jeg har sett lite til nervøsiteten og det dårlige gemyttet jeg fikk mast inn i huet før jeg fikk belger da. Og han er kanskje litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Samtidig er det fasinerende hvordan det går an å kombinere så mye seriøsitet med så mye fjoll og fjas. Og så mye taker, fornuftige slutninger og oppmerksomhet kombinert med å til tider se totalt blåst ut Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

Lokeliten var også rar sånn. Tok han med på tur ved Besseggen og kjøteren måtte hele tiden sette seg ned for å beundre utsikten Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[mushi]

Jeg fikk min i januar måned og så ikke helt for meg at de trengte noe mer enn en genser når det var kaldt. Så feil kan man ta. Fikk litt sjokk kan du si :angel:

Jeg er også overrasket over hvor mye mat det er plass til i en så liten hund.

[mærra]

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="shira" data-cid="1395776" data-time="1355525081"><p>

Min Wheaten terrier (som ikke er mer) utrolig sterk jakt lyst. var en veldig krevende hund som ung hund, som krevde utrolig mye. hadde da fådt høre at de var en fin første gangs hund, som var lett å ha med å gjøre. men det blei no hund av han å <br /> </p></blockquote>

må si meg enig, wheaten terrieren vår overrasket oss fort ettersom han ble større, haha. vi har vært gjennom myyye med han :-)

whipsen er helt utrolig å ha innendørs! trodde også han mot alle odds ikke gikk i søpla inntil nylig, men neida.

edit: oi, surr..

[Debbie]

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

[borderen]

Jeg hadde trodd at alle border collier var energiske hunder som var fulle av motivasjon bare man ga dem en ball. Vel, det tok 5 år med hardtrening (for meg) med lek og "full fest" før Amira syntes det begynte å bli ganske gøy. Nå er jeg igang med BC nr 2, og der er det minst like tungt å motivere som den første borderen. Nå skal det sies at når det først løsnet med motivasjon og arbeidslyst, så har det bare økt på for hver dag som går, så idag er Amira helt ustoppelig! Det overrasker meg også hvor allsidige og lettvinne de er. Veldig greie hunder som er med på alt

[Guest Michellus]

Det som har overrasket meg litt er at belgeren er SÅ sosial. Jeg forventa meg litt mer overlegenhet og "care" mot folk og dyr Angus ikke veit hvem er, meeeeen "alle skal få" er nok mottoet hans Jeg forventer at han får 5 på de sosiale momentene på MH liksom

[Line&Luna]

med en såpass vanlig rase som labbis, hadde vi både fått høre mye og lest mye. Visste at vi fikk ei gla'jente med intelligens.

Men det som har overrasket meg er vel hvor mye urinstinkt som bor i henne.. Som f. eks første gang hun fikk rått kjøtt, hun lå og ulte hele natten, mens hun sov.

Og for ikke å snakke om flokk-mentaliteten. Nervøse bikkjer har å holde seg unna, de liker vi IKKE... Og jeg trodde faktisk at labbiser likte ALLE jeg :-P

Ellers er hun vel som jeg trodde. Selvstendig, snill og matglad

[Lola Pagola]

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

Ja jeg og faktisk. Han digger resten av familien, men når alt kommer til alt er det bare jeg som er god nok... og det synes jeg jo egentlig bare er skikkelig gøy da, selv om jeg kunne ønske han kunne la vær med å kikke ut etter vinduet etter meg hele tiden når han blir passet av andre.

[Ingidano]

Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

Må være en belgergreie Her kan valpen plutselig forsvinne inn i sin egen verden, mens han kikker ut av vinduene i andre høyde

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

Ja jeg og faktisk. Han digger resten av familien, men når alt kommer til alt er det bare jeg som er god nok... og det synes jeg jo egentlig bare er skikkelig gøy da, selv om jeg kunne ønske han kunne la vær med å kikke ut etter vinduet etter meg hele tiden når han blir passet av andre.

Enmannshund? Har rett nok ikke hatt Chili så lenge, men hun blir med hvem som helst bare de koser med henne eller har godbiter

[Teserere]

Jeg var full av fordommer og uvitenhet da jeg fikk Aïda, som er min første hund.

Jeg ble overrasket over hvor enkel hun var å oppdra samt lettlært. Hvor førermyk hun var. Hvor utholden hun var. Hun var mer perfekt enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og det er jo superbra med tanke på at hun var en kompromisshund Så neste blir også staff