Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville du bli/hva studerte du/hva endte du opp med å jobbe med?


Missy-
 Share

Recommended Posts

  • Svar 188
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg bare kom på en herlig historie: Et år var han jeg bodde sammen med fadder for nye studenter på BA i statsvitenskap. Vi var sånne kule, verdensvante, litt eldre studenter som hadde fadderbarna ho

Jeg har matematikk, fysikk og kjemi fra Universitetet i Oslo, hovedfag i spektroskopi men skiftet over til kvantemekanikk for en dr-grad. Desverre blidde det ingen dr-grad pga en tysk gruppe publisert

Jeg vingler litt mellom to veldig forskjellige retninger. Da jeg skulle begynne på vgs, søkte jeg Tomb jordbruksskole (oppvokst i Oslo vest, så alle syntes jeg var litt rar) og kom inn, men i og med a

Jeg studerer ledelse, tar en bachelorgrad. ELSKER det!

Jeg har bare jobbet med folk som har studert ledelse... Snodig erfaring. Kan du fortelle meg noe om det dere lærer?

Hva skal til for å bli en god leder, f eks? Og hvordan blir man en god leder uten å kunne noe spesielt om det man skal lede andre til å gjøre en god jobb i...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..jobber nå i full stilling som hvilende nattevakt innen PU..Det gjør at jeg har mange og lange dager til meg selv og hunden :)

Skolemessig har en bachelor grad i Naturforvaltning (som jeg startet på som 30-åring og alenemamma for 2 døtre og 1 hund.

På videregående gikk jeg 3 årig idrettslinje og 1 år på folkehøgskole med idrett og friluftsliv.

I noen år nå har jeg prøvd å sparke meg selv i gang for å ta litt tilleggsutdanning som gjør at jeg kommer meg ute i mere relevant jobb i forhold til utdanning..eller rettere sagt en mere utfordrerne jobb.

HMS-relatert? GIS? Pedagogikk? Økonomi? Dyrepleier? Genetikk? og laaaaaaangt inni bakhodet spøker en tanke om en master ved siden av nattevaktsjobben.

Jeg er en super treg person på å bestemme meg og på å kaste meg uti ting..

Selv om rådet mitt til andre er : Kast dere uti ting.Sikt høyt.Og ALDRI gi opp deg selv. Alt starter med en drøm..så drøm i vei.De fleste drømmer blekner ut ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..jobber nå i full stilling som hvilende nattevakt innen PU..Det gjør at jeg har mange og lange dager til meg selv og hunden :)

Skolemessig har en bachelor grad i Naturforvaltning (som jeg startet på som 30-åring og alenemamma for 2 døtre og 1 hund.

På videregående gikk jeg 3 årig idrettslinje og 1 år på folkehøgskole med idrett og friluftsliv.

I noen år nå har jeg prøvd å sparke meg selv i gang for å ta litt tilleggsutdanning som gjør at jeg kommer meg ute i mere relevant jobb i forhold til utdanning..eller rettere sagt en mere utfordrerne jobb.

HMS-relatert? GIS? Pedagogikk? Økonomi? Dyrepleier? Genetikk? og laaaaaaangt inni bakhodet spøker en tanke om en master ved siden av nattevaktsjobben.

Jeg er en super treg person på å bestemme meg og på å kaste meg uti ting..

Selv om rådet mitt til andre er : Kast dere uti ting.Sikt høyt.Og ALDRI gi opp deg selv. Alt starter med en drøm..så drøm i vei.De fleste drømmer blekner ut ..

Tar du en master i naturforvaltning kan du jobbe med masse spennende innen arealplanlegging og byutvikling f.eks. Jeg, som blir landskapsarkitekt, vil kunne få jobber der det også er naturforvaltere og arealplanleggere samt sivilingeniører. Det er ofte veldig tverrfaglige miljøer. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare jobbet med folk som har studert ledelse... Snodig erfaring. Kan du fortelle meg noe om det dere lærer?

Hva skal til for å bli en god leder, f eks? Og hvordan blir man en god leder uten å kunne noe spesielt om det man skal lede andre til å gjøre en god jobb i...?

Hehe, hvilke erfaringer?

Nå er jeg bare i andre semester av bachelorgraden, men føler jeg har relativt god kontroll på hva jeg har i vente fremover. Det første semesteret gikk jeg på høyskole, da hadde vi:

Grunnleggende matematikk: helt blåst for meg, jeg vil ikke inn på økonomidelen og "grunnleggende" kunne de strøket for spesielt grunnleggende var det ikke. Men det handler mye om å kunne regne ut hvor mye man kan tjene på et produkt og hvor mange man kan selge før det ikke lønner seg lenger, feks. Sånne type ting.

Bedriftsøkonomi: dette faget var så fjernt fra virkeligheten at jeg ikke vet hva jeg skal tenke og tro. Alt ble gjort på papir, feks. Første del av faget var grunnleggende regnskap. Dobbelt bokholderi feks, altså at man alltid skal føre transaksjoner både i debet og kredit - penger ut og penger inn. Andre del var bedriftsøkonomien, her pugget vi massevis av kalkyler (kostnadskalkuler, merkostkalkyler, etc) og gjorde alt for hånd og alt skulle kunnes i hodet. Pappa jobber med regnskap og har gjort det i mange år, han holdt på å dette av stolen når han hørte om hvordan vi gjorde det. Selv sitter han med Exel og har kalkylene ferdige på dataen. Ja, naturligvis må vi kunne forstå hva vi gjør. Men pugge alt utenat? Tja.. Men nyttig sånn generelt for å forstå grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomiske analyser, ja.

Markedsføring: kjekt nok, jobba med teorier om hvordan man markedsfører. Marketing mix feks med de 4 (6) P-ene: Pris, Produkt, Promotering og Plass. Nyttig nok men det sier seg selv at på et semester og 7.5 stp så går man ikke spesielt i dybden.

Organisasjonsteori: nyttigste faget synes jeg! Men så vil jeg også helst inn på personalansvarsavdelingen. Handler om hvordan organisasjoner fungerer, hvordan det oppstår kulturer innad i en bedrift, måter å lede en bedrift, hva slags ansatte har man (kvalifikasjoner og vilje til å arbeide).

Jeg hadde mange forskjellige grunner til å hoppe over til NKS nettstuder nå til 2. semester. Mye fordi det ble enormt mye pendling men kanskje enda mer fordi jeg fikk en mye større frihet til å skreddersy min egen bachelorgrad. Så dette halvåret har jeg:

Arbeidsrett: får meg til å lure på hvorfor jeg ikke studerer juss. Elsker dette faget. Handler om alle lover, regler, rettigheter, etc i forbindelse med ansettelser, prøvetid, arbeidstider, etc.

Ledelse: hva er egentlig ledelse? Hvordan leder vi en bedrift?

Personalledelse: litt snevrere enn det over, mer direkte på ledelse av personalet, kulturer, hvordan man får de ansatte til å trives og maaasse mer. Treffer meg midt i hjertet, kjempespennende.

Forbrukeradferd: veldig spennende. Hvorfor handler vi? Hva får oss til å kjøpe noe? Utviklingen fra man bare skulle produsere billige varer og til i dag - der markedsførere og lignende må finne ut hva forbrukeren trenger i stede.

Det er utrolig mange spennende fag som går mer i dybden etterhvert i bacheloren.

Men det er jo som du sier, hvordan blir man en god leder av å lese det? Vel, de fleste fagene er veldig teoretisk rettet. Man har teorier om alle mulige aspekter i arbeidslivet, personalledelsen, etc. Det er dette vi lærer. Mye for å bli klar over hvilke muligheter man har, hva som er anerkjente teorier, hvordan har ledere før oss gjort det. Det er klart det er mye nytteverdi i å lese alle teorier og meninger om hvordan en god leder er - mye man ikke var klar over fra før. I tillegg spiller jo endel andre ting inn, som kjønn (kvinner er helt andre ledere enn menn), personlighet, etc. Vil man være autoritær? Inkluderende? Vil man ha ansvaret selv eller tror man på at de ansatte gjør en bedre jobb ved å få ansvar og tillit? Det er sånt man må finne ut av selv, studiet er sånn jeg tolker det til for å forklare oss hvilke muligheter man har, hvilke alternativer man har, etc.

Det er jo et ganske kjent problem at ledere i vårt samfunn ofte blir stempla som elendige ledere. Og veldig mange er. Nå er jeg litt dratt i begge ender, for de arbeidsplassene jeg har vært på med dårlige ledere skyldes at de ikke vet hvordan de skal oppføre seg, hva som er korrekt, hvordan man vinner tillit, etc. Man sender feks ikke felles kjeftemelding en gang i uka til alle de ansatte når noen ikke gjør som de skal. Eller overvåker deg på kamera i håp om å ta deg på fersken i å ikke betale lunchen din. Dessverre er det veldig mange ledere som mangler den grunnkunnskapen om hvordan man er en leder. På den andre siden er sjefen til min mann godt utdannet på den biten men har INGEN peiling på hva de ansatte driver med hver dag og forstår av en eller annen grunn ikke hvorfor det er upraktisk å kjøre fem og tilbake 6 mil mange ganger på ei uke i stede for å gjøre seg ferdig et sted og reise videre. De har lest for mange bøker..

Jeg tror på en mellomting, jeg. Men så vil jeg inn i personalansvarsbiten og helst i en stooor bedrift. Da er det ikke SÅ viktig å kunne noe om hva bedriften driver med på den måten, om du skjønner. Et litt annet plan. Men helt klart et problem.

Så sånn jeg oppfatter det så er utdanninga veldig teoretisk, man lærer ingenting om hvordan det fungerer i praksis, men det er viktig å ha det grunnleggende i bunn - så må man jobbe seg oppover i erfaringer. :)

Jeg kan ikke svare deg på hvordan JEG skal bli en god leder en gang. Ikke enda i alle fall, etterhvert vil jeg nok helle mer og mer mot den retningen jeg tror på i tillegg til kilder, erfaringer, forskning, etc som kan backe opp det ene eller det andre. Men jeg tror ikk eman virkelig finner ut av hva slags leder man er før man kommer seg ut i arbeidslivet.

Svarte jeg på noe som helst nå?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har cand.mag. grad i terrestrisk zoologi og økologi, med påbygning av genetikk og biokjemi. Har også Praktisk pedagogisk utdanning. Og hva jobber jeg med? Noe helt urelevant og lavtlønnet :(

Trives på arbeidsplassen forsåvidt, men det er ikke DET jeg har 4,5 års utdanning for å gjøre (kommer antagelig til å fullføre en master når tiden og økonomien tillater det - jeg har fagene, mangler oppgaven).

Sorry, jeg begynner å syte når jeg snakker om utdanning og jobb...

Håper jeg finner meg relevant (eller i alle fall mer interessant) arbeid snart, for dette er jeg grådig lei av!

10 år siden jeg var ferdig med cand.mag. graden ved UiB.

Søstra mi har en helt annen utdanning, bor en svært sentral plass, har master, og er i ca samme situasjon som meg. Så da har vi i alle fall hverandre å syte til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var da en lang tråd og jeg har slett ikke tenkt å lese hele :)

Nå er jeg forferdelig gammel, men sånn bortsett fra at jeg gjerne skulle vært sirkusrytter, ridende politi eller skuespiller på Nationalteateret og bare hatt hovedroller i Ibsenstykker, er jeg veldig fornøyd med både utdannelse og jobb :)

Jeg er vernepleier (treårig høyskoleutdannelse) fra HiA. Deretter har jeg 1. + 2. avd spesialpedagogikk fra HiL og 10 vekttall veiledningped. Nå er jeg adjunkt med opprykk og har en haug med vekttall eller studiepoeng og har dratt med meg en lederlønn fra tidligere arbeidsforhold.

De siste snart seks årene har jeg jobbet som spesialpedagog i en klasse for elever med autisme og stortrives med det. Travel hverdag (kan ikke huske at jeg noen gang har sett på klokka for å se hvor lenge det er igjen av dagen annet enn for å få småpanikk fordi dagen går for fort :) ), herlige unger, gode kolleger og lange skoleferier er akkurat det jeg vil ha :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Jeg er litt nysgjerrig på hva sonisene hadde en plan om å bli når de ble store, hva dere endte opp med å studere evt, og hva dere jobber med per dags dato :) Jeg har blant annet en mor som studerte økonomi på BI og har endt opp som journalist osv. Jeg føler at mye av det man studererer, ikke alltid er det man ender opp med å jobbe med. Stemmer dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten skulle jeg bli arkeolog. Det skulle jeg bli helt til jeg ble 19. Da skulle jeg bli psykolog. Men så kom jeg ikke inn på psykologistudiet, så da begynte jeg på sosialantropologi som var andrevalget. Jeg skulle da redde verden, med min bachelorgrad i sosialantropologi med støttefag i nederlandsk litteratur og språk (!). Jeg innså ganske raskt etter at jeg var ferdig at de jobbene jeg kunne få, de ville jeg ikke ha, så da begynte jeg etter et pauseår på ny bachelor i ingeniørfag. Jeg jobber nå som prosjektleder hos en ventilasjonsentrepenør, men jeg vet ikke om det er det jeg kommer til å gjøre resten av livet. Kanskje jeg kommer til å bli arkeolog en gang? Hvem vet, det er ikke for seint selv om man har blitt 30, gjør det vel?

Faren min er utdannet fotograf og jobber som regional salgs- og markedsføringsjef i et flyselskap, så han jobber virkelig ikke med det han er utdannet som. Moren min har studert språk og oversettelse, men begynte ikke å jobbe med oversetting før hun ble 50 og fikk gjort ferdig utdannelsen sin (som ble satt litt på vent, kan man si, for en... ca. 30 år siden... Ooops, sorry mamms...). Frem til da jobbet hun i reisebyrå. Den ene tanten min er utdannet innen hotellnæringen, men jobber i Røde Kors. Jeg tror det er ganske vanlig at man ikke nødvendigvis jobber med det man er utdannet innen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hovedfag i kjemi og jobber med offentlig innkjøp nå. Jeg sitter med ansvar for avtaler på reise, hotell, kurs, mat og kontorrekvisita bla. Naturfagavtalen er det en økonom som har...

Jeg har også jobbet med salg av motorer innen shippingmiljøet, så relevant arbeid i forhold til utdannelse har jeg aldri hatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bli biolog. Marinbiolog. Det var ikke snakk om noe annet. Jeg tok alle de rette fagene på VGS, og halvveis uti 2klasse VGS hadde jeg akkurat gjort fagvalgene til 3KJ, 3BI og i det hele tatt. Alt var hurramegrundt, jeg skulle jobbe med Norsk Polarinsitutt og passe på hvalene. Særlig knølhvalen. Jeg planla utvekslingsår på universitetet, alt var "taima og tilrettelagt" som 'n Egon sa.

Men så kom det et nyhetsinnslag på TV2-nyhetene jeg aldri glemmer. Det er litt sjukt at jeg enda husker det så godt, sikkert fordi det gav så stort inntrykk på meg. Det var ei dame som var marinbiolog, tror hun var "selekspert" eller no sånt. Umulig å få seg jobb. Lavtlønnede jobber. Utrolig mye konkurranse. "Alle" ble biologer. Etc etc etc.

Noe måtte gjøres. Luck should have it at det var utdanningsmesse type uka etterpå, hvor jeg sosa rundt uten helt mål og mening. Ble fanga inn av ei dame ved UiT som spurte hva slags interesser jeg hadde. Tja, miljø også kunne jeg Russisk og, da. Jammen da hadde hun studiet for meg!

Og her sitter jeg et par år etterpå og kunne ikke vært mer fornøyd. Midt i blinken for meg. Jeg gjør noe jeg trives med, noe jeg får til, noe jeg finner rivende interessant - hver gang jeg har blitt intervjuet eller spurt om noe ang studiet pleier jeg å si: Jeg er så heldig å få studere hobbyen min. Luck should have it (again) at jeg også studerer noe som det er etterspørsel av, noe jeg får en bred faglig kompetanse av, et fagfelt som har (per TEKNA) minst arbeidsledighet etter endt utdanning og en av de høyeste lønningene for nyutdannede.

Hun dama på utdanningsmessa skulle hatt en premie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vurdert mye forskjellig opp gjennom årene, men det eneste jeg har vurdert sånn ordentlig seriøst, er statsvitenskap, internasjonale studier, sosiologi og samfunnsgeografi. Jeg så lenge for meg at jeg skulle drive med forskning og ha et veldig teoretisk forhold til faget mitt. Begynte på en bachelorgrad i statsvitenskap på Blindern i 2010.

Nå studerer jeg by- og regionplanlegging ved UMB og trives veldig godt med det. Noe av fagområdet mitt har å gjøre med de tingene jeg har vurdert tidligere (særlig samfunnsgeografi), men er mye mer praktisk rettet. Det liker jeg godt. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å jobbe med forskning når jeg er ferdig her (jeg kunne for eksempel fått jobb i NIBR), men vil mye heller ha en jobb i offentlig forvaltning eller et privat firma (f.eks. SWECO eller Asplan viak) hvor jeg får brukt kompetansen min på en praktisk måte.

Men sånn himmelvid forskjell er det altså ikke. Nå har jeg jo ikke begynt i arbeidslivet ennå, og det er kanskje litt dristig å si at jeg skal være kommuneplanlegger resten av livet. Men jeg har i alle fall funnet et fagområde jeg liker godt, og hvor det er veldig gode arbeidsmuligheter. Kompetansen jeg kommer til å sitte igjen med etter fem år på UMB er etterspurt - det utdannes veldig få arealplanleggere i forhold til hva behovet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bli politi, og en stor del av meg vil det fortsatt. Men ser ut som jeg ender opp som barnevernspedagog, og er egentlig fornøyd med det :-)

Innimellom der skulle jeg bli sykepleier og arkeolog, men etter å ha studert til begge deler fant jeg ut at det var ikke for meg likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bli veterinær, eller psykolog, var til og med veldig flink på skolen og familiens store håp. Men så valgte jeg handel og kontor regnskapslinje av en eller annen uforståelig grunn og det var i grunn innmari kjedelig (russetiden var verdt det dog ;) ) , og etter det var jeg så spylei skole at jeg har ennå mareritt om skolepulter og klasserom.

Så tenkte jeg at jeg satser på å gifte meg rik... Funket ikke det heller.. :P

Og brått havnet jeg i barnehage som vikar og jobber 100%

Ellers venter jeg på den o'store lottogevinst så jeg kan dasse rundt og gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil.. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg statset på en utdannelse innen genetikk, og min store drøm var faktisk å bli forsker. Jeg hadde vel det meste av livet "staket ut" karrieremessig. Jeg hadde til og med flere "aktører" som ville at jeg skulle skrive hovedoppgave for de, og jeg drømte om å ta doktorgrad.

Så ble jeg syk. Jeg måtte slutte på skolen, fordi jeg lå mer hjemme enn var på skolebenken. Jeg kjempet meg tilbake til studiene på yrkesrettet attføring (vet dere hvor vanskelig det er å få godkjent å ta mastergrad på NAVs regning? :P ). Og jeg klarte å hangle med en liten stund. Så var jeg like dårlig igjen. Konklusjonene til legene var bl.a. at jeg aldri kunne jobbe (i tillegg til de mente jeg antakelig ikke ville oppleve å fylle 30 år. :P ). De ville sette igang papirarbeidet til uførhet (for andre gang i livet mitt).

Men nei. Jeg nektet. NOE måtte det være som jeg også kunne gjøre. Så jeg havnet på vekter. Utrolig nok. Det var kort utdannelse (som var alfa-omega, siden det å sitte på en skolebenk er noe av det hardeste jeg gjør), jeg måtte ha et yrke jeg ikke stod i over lengre tid, og heller ikke satt i over lengre tid. Så, mobilvekter was the answer. Jeg kan gå. Langt, og lenge. Det liker kroppen min, og jeg er avhengig av å bevege meg mye (sånn utenom det normale at vi alle må bevege oss).

Har snart jobbet i samme firma i 7 år, og jeg trives veldig godt med yrket mitt. :ahappy: Jeg jobber faktisk, 100% og mer enn det tidvis, jeg har fylt 35 år og har enda ikke planer om å ta kvelden helt enda. :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Ingvild, jeg kjører forbi Asplan Viak (eller "ASSplan VLAK???!" som jeg sa til samboeren min første gang :lol: ) ca hver dag. Vet du hvor navnet kommer fra/hva det står for/hva det er fornoe?

Dette hadde jeg forelesning om for sånn tre uker siden og det ble nevnt der, men jeg har allerede glemt det og måtte gå på Wikipedia :P

"VIAK (Via et Aqua; veg og vann) ble startet i 1960 som konsulenter innenfor VVA- (Veg Vann Avløp) -planlegging."

"Andersson og Skjånes fikk i 1972 nytt navn, Asplan"

"I 1991 kjøpte Asplan AS selskapet Viak AS, dvs. det skjedde en fusjon mellom selskapene som etter hvert skiftet navn til Asplan Viak AS."

Gjesteforeleseren vi hadde sa at alle norske byer med respekt for seg selv har et Asplan Viak-kontor. Til og med her på Ås har de et lite kontor. :lol: Det i Sandvika er hovedkontoret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...