Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Recommended Posts

Skrevet

Hva mener dere er gyldig grunn til å holde seg hjemme fra jobb?

Jeg har lært at: så lenge du ikke har feber så jobber man.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Skrevet

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hoste er ikke særlig kult.

  • Like 2
Skrevet

Om magen er såpass dårlig at jeg bor på badet.

Feber går jeg ofte på jobb med :-P

Evnt at jeg er så svimmel at jeg ikke kommer meg opp pga ventilen i hodet.

Jeg har kanskje litt andre regler enn de fleste :-P

Skrevet

Jeg har en høy terskel for ikke å dra på jobb. Enkelte ganger sikkert for høy.

Jeg var syk med bronkitt og var veldig dårlig sommeren til 9.klasse, og så var jeg borte fra jobb tre dager i romjula i år 2000 pga så kraftig forkjølelse at jeg lå rett ut alle dagene. Burde nok vært hjemme hele uken, men jeg visste at hvis jeg bare jobbet én dag, så ville jeg bli bedre og bedre for hver dag uansett.

En dag jeg skulle på jobb for noe år siden, ble jeg påkjørt og kastet opp på panseret på bilen før det bar rett ut i veien igjen. Da jeg innså at jeg var helt intakt, gikk jeg på jobb. Men så måtte jeg innrømme at det ene benet var så vondt at det var idiotisk å ikke dra rett på legevakten med en gang. Jeg ventet til arbeidsdagen var over før jeg dro. Men det var bare dumt. Ble tvangs-sykmeldt i en uke mot min vilje.

Jeg går på jobb med forkjølelse og hele pakken, men det skal jeg bli flinkere til å ta en bedre avgjørelse på. Jeg kan jo faktisk smitte de rundt meg og ikke er man så appetittelig når snørra renner og øynene er røde og slitne :P

Men nå er det noen år siden jeg var forkjølet, så kanskje jeg slipper unna litt til :)

Skrevet

Hva mener dere er gyldig grunn til å holde seg hjemme fra jobb?

Jeg har lært at: så lenge du ikke har feber så jobber man.

Rar regel. Om jeg (bare) har feber tar jeg en paracet og går på jobb jeg, feber smitter ikke.

Det er egentlig hovedregelen min på det meste, jeg tar en paracet og prøver meg på jobb. Koffeintablett om det er migrena som ligger og lurer. Blir jeg verre drar jeg bare hjem igjen. Det eneste som er dumt er som *Marvin* sier at man kan smitte andre, så om jeg nyser og hoster i ett sett skal jeg vurdere å bli hjemme neste gang (sist, i april tror jeg, smitta jeg to stykker på kontoret :aww: ). Eller spyr for eksempel, altså dråpesmitte.

Skrevet

Jeg antar at det kanskje ikke virker sånn, men lista for å bli hjemme fra jobb har vært ganske høy. Etter sist runde, sliter jeg fortsatt med ettervirkningene av å ville mer enn man klarer, så jeg prøver å ikke kjøre meg helt ned igjen nå. Da får man bare lære seg å leve med at man er utilstrekkelig :)

Skrevet

omgangssyke. Jeg nekter å spy på jobb. Ellers jobber jeg til jeg blir sendt hjem stort sett. Bortsett fra når jeg har hatt altfor høy crp pga streptokokker. Streptokokker kan jeg fint jobbe med , men når jeg begynner å svimle drar jeg. Smittefare bryr jeg meg lite om , jeg tar mine forholdsregler og sier i fra til de rundt at de ikke bør klemme, rappe scanneren min etc.

Skrevet

Jeg drar ikke på jobben om formen er dårlig, forkjølet eller migrene.

Prøver stort sett å dra på jobb, men ikke for alt i verden. Sitter i åpent landskap, så det er ikke populært å smitte de andre.

Skrevet

Hvis jeg er så dårlig at jeg ikke klarer å stå, noe jeg som regel bare er hvis jeg spyr, kan jeg tillate meg å bli hjemme fra jobb. Men bank i bordet - har aldri måttet droppe jobb pga sykdom. Skolen har jeg vært hjemme fra kanskje 2-3 ganger totalt. Men jeg er heldig da, for jeg er svært sjelden syk. Sitter i dette øyeblikk me hodepine, tett hals og nese og hoster, men i mine øyne er jeg forkjøla, ikke syk, og jeg skal på jobb i dag :)

Hadde veldig vondt i ryggen på fredag så jeg nesten ikke klarte å stå på jobb. Men fikk ibuprofen av sjefen og ble værende. Heldig vis hjalp det!

Skrevet

Jeg er sykepleier, og jobber tett på syke barn - så terskelen for å bli hjemme er vel middels høy. Er jeg forkjøla brukes munnbind ved pasientkontakt, men ved stor smittefare får vi rett og slett ikke lov til å komme (eller sendes eventuelt hjem). Det er en hektisk avdeling hvor det kreves at man er tilstede tilnærmet 100% til enhver tid, så om allmenntilstanden er nedsatt så har jeg ikke noe på jobb å gjøre.

  • Like 1
Skrevet

Alltid sett mer på allmentilstanden enn symptomer. Dvs. migrene er no go. Det går ikke, men jeg har jobbet med nakkesleng og hjernerystelse, fordi jeg følte meg ok.

Skrevet

Jeg jobber med ungdommer, og der kreves det at man er 100 % tilstede. Om jeg ikke klarer det har jeg ingenting på jobb å gjøre og er bare i veien for mine kollegaer. Hadde jeg feks hatt eget kontor og bare jobbet der hele dagen blir kriteriene for å ikke gå på jobb annerledes.

Skrevet

Jeg jobber på sykehus, og det er særdeles uønsket om man unødig utsetter kollegaer og pasienter for smitte. Så terskelen for å bli hjemme er nok mye lavere enn på endel andre jobber.

Skrevet

Jeg syns det er veldig dumt å gå på jobb og smitte de andre. Da er bedre at jeg er hjemme å blir frisk, enn at jeg drar på jobb, smitter flere, også sliter de med enda mindre folk på jobb. Men jeg går mye på allmenntilstanden min. Føler jeg meg helt elendig, så drar jeg ikke på jobb. Jeg har også prøvd å gå på jobb og få jobbe på litt rolige plasser noen ganger, men det endte opp med at jeg ble så dårlig at jeg måtte bli hjemme tilslutt likevel. Men forkjølelse går jeg med på jobb som oftest.

Skrevet

Jeg er nok som *Marvin* går på jobb når jeg burde være hjemme. Men forrige arbeidplass kunne tilrettelegge veldig for meg, iom at jeg hadde jobbet i absolutt alle avdelingene og kunne fint sitte alene på et kontor i kjelleren og jobbe med div, som jeg bla gjorde da jeg hadde svineinfluensa. Migrenen var sjelden en hindring iom at jeg ikke kaster opp, skulle jeg latt være å jobbe med migrene kunne jeg like gjerne vært arbeidsledig i 20-årene, for å si det sånn :P

Det var kanskje litt overkill å jobbe med brukket skulder og armen i fatle, men pøsjda, fikk gjort masse fornuftig jeg :)

Skrevet

Iogmed at jeg jobber med barn og unge i en hektisk jobb på en institusjon så får vi ikke komme om vi kan smitte andre eller om vi ikke orker å være i gang.

Skrevet

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadøra og slippe ut jentene, heller enn å gå ut med dem.

Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk.

I tillegg har jeg en jobb hvor jeg minst to dager i uka jobber veldig tett på unge mennesker med utfordringer av ulik grad av alvor, og da må jeg være der med hele meg, ellers blir det ikke noe orden på det.

  • Like 9
Skrevet

Jeg får det ordnet på jobb nå så jeg kan jobbe hjemmefra om jeg ikke klarer å komme meg på jobb men fortsatt fungerer ganske ok. Kjekt siden jeg kanskje går på jobb litt for dårlig til tider.

  • Like 2
Skrevet

Nå er jeg fremdeles student, og jobber kun i feriene, men jeg har hittil aldri vært hjemme fra jobb grunnet sykdom. *bank i bordet*

Terskelen er høy. Jeg skal være skikkelig dårlig for å være hjemme fra jobb.

Skrevet

Jeg må kunne være i stand til å gjøre jobben min godt, uten å smitte pasienter. Så min terskel er lav. Når det er sagt så kan jeg ikke huske sist jeg var syk, men har vært hjemme pga hodepine, da tunge løft og lange perioder uten mat ikke akkurat fjerner hodepine.

Skrevet

For meg kommer det helt ann på symptoner! Og hvor jeg jobber! Før jobbet jeg på et lager og kunne fint gå på jobb om jeg var litt snufsete og hosta, men å deirmot sitte i kassa og hoste og snufse gir et dårlig inntrykk til kundene! Så jeg har en fin liten løsning der, ville jeg ikke møtt meg selv i kassa i den formen jeg er, så blir jeg heller hjemme! For det ekkleste jeg vet er når kassadama/mannen sitter bak kassa, snufser, hoster og man ser personen er dårlig! Da frister det veldig å bytte kasse gitt!

  • Like 1
Skrevet

Jobber innen helsesektoren, og da er regelen blitt for min del at jeg drar på jobb hvis jeg ikke er smittsom, eller er så dårligfungerende at det går utover andre jeg jobber med (må ta over arbeidsoppgavene mine i tillegg til sine egne).

Da er det bedre å sende en frisk person som kan være tilstede på jobb. Nå er jeg stort sett frisk, men det må være lov å være syk. :)

Skrevet

Da jeg jobbet så hadde jeg HØY terskel på å vær hjemme.

En gang var jeg skikkelig dårlig på morgenen, hadde feber, men hadde flere hunder til behandling på listen, så kunne ikke bli hjemme.

Dro på jobben og ble bare verre og verre, siste kunden før lunch sa jeg hadde farge i ansiktet som et hvitt ark.

Etter lunch så var vi heldigvis to på jobb og ikke fulle lister, så jeg ringte legen og fikk "akutt time" siden jeg var så dårlig, jeg og Chicka (hun var med på jobb hver dag) i taxi til legen og Chicka fikk vente på lunch rommet til legen mens jeg var inne hos han (snill lege).

De tok tempen 40grader...CRP 450...(skal være under 8 eller 10), så legen ringte sykehuset og jeg ble lagt rett inn, på kvelden ble jeg lagt videre inn på overvåkning, jeg var ikke langt fra å ligge under torven... :(

Var på overvåkningen i en uke (3dager i pustemaskin) og sykehuset en mnd.

Jeg ble så syk fordi jeg noen dager før tok stivkrampe og difteri vaksine, tålte tydeligvis ikke det, siden jeg har immunsviktsykdom som vi ikke viste om før denne episoden.

Nå lever jeg med noen gode dager og noen dårlige dager pga denne sykdommen, kan ikke jobbe (er ikke bare pga immunsykdommen, men annen sykdom også).

Note to self: Gå til legen før du nesten dauer!! :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...