Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Debbie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Jeg har en høy terskel for ikke å dra på jobb. Enkelte ganger sikkert for høy.

Jeg var syk med bronkitt og var veldig dårlig sommeren til 9.klasse, og så var jeg borte fra jobb tre dager i romjula i år 2000 pga så kraftig forkjølelse at jeg lå rett ut alle dagene. Burde nok vært hjemme hele uken, men jeg visste at hvis jeg bare jobbet én dag, så ville jeg bli bedre og bedre for hver dag uansett.

En dag jeg skulle på jobb for noe år siden, ble jeg påkjørt og kastet opp på panseret på bilen før det bar rett ut i veien igjen. Da jeg innså at jeg var helt intakt, gikk jeg på jobb. Men så måtte jeg innrømme at det ene benet var så vondt at det var idiotisk å ikke dra rett på legevakten med en gang. Jeg ventet til arbeidsdagen var over før jeg dro. Men det var bare dumt. Ble tvangs-sykmeldt i en uke mot min vilje.

Jeg går på jobb med forkjølelse og hele pakken, men det skal jeg bli flinkere til å ta en bedre avgjørelse på. Jeg kan jo faktisk smitte de rundt meg og ikke er man så appetittelig når snørra renner og øynene er røde og slitne :P

Men nå er det noen år siden jeg var forkjølet, så kanskje jeg slipper unna litt til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere er gyldig grunn til å holde seg hjemme fra jobb?

Jeg har lært at: så lenge du ikke har feber så jobber man.

Rar regel. Om jeg (bare) har feber tar jeg en paracet og går på jobb jeg, feber smitter ikke.

Det er egentlig hovedregelen min på det meste, jeg tar en paracet og prøver meg på jobb. Koffeintablett om det er migrena som ligger og lurer. Blir jeg verre drar jeg bare hjem igjen. Det eneste som er dumt er som *Marvin* sier at man kan smitte andre, så om jeg nyser og hoster i ett sett skal jeg vurdere å bli hjemme neste gang (sist, i april tror jeg, smitta jeg to stykker på kontoret :aww: ). Eller spyr for eksempel, altså dråpesmitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at det kanskje ikke virker sånn, men lista for å bli hjemme fra jobb har vært ganske høy. Etter sist runde, sliter jeg fortsatt med ettervirkningene av å ville mer enn man klarer, så jeg prøver å ikke kjøre meg helt ned igjen nå. Da får man bare lære seg å leve med at man er utilstrekkelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

omgangssyke. Jeg nekter å spy på jobb. Ellers jobber jeg til jeg blir sendt hjem stort sett. Bortsett fra når jeg har hatt altfor høy crp pga streptokokker. Streptokokker kan jeg fint jobbe med , men når jeg begynner å svimle drar jeg. Smittefare bryr jeg meg lite om , jeg tar mine forholdsregler og sier i fra til de rundt at de ikke bør klemme, rappe scanneren min etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg er så dårlig at jeg ikke klarer å stå, noe jeg som regel bare er hvis jeg spyr, kan jeg tillate meg å bli hjemme fra jobb. Men bank i bordet - har aldri måttet droppe jobb pga sykdom. Skolen har jeg vært hjemme fra kanskje 2-3 ganger totalt. Men jeg er heldig da, for jeg er svært sjelden syk. Sitter i dette øyeblikk me hodepine, tett hals og nese og hoster, men i mine øyne er jeg forkjøla, ikke syk, og jeg skal på jobb i dag :)

Hadde veldig vondt i ryggen på fredag så jeg nesten ikke klarte å stå på jobb. Men fikk ibuprofen av sjefen og ble værende. Heldig vis hjalp det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sykepleier, og jobber tett på syke barn - så terskelen for å bli hjemme er vel middels høy. Er jeg forkjøla brukes munnbind ved pasientkontakt, men ved stor smittefare får vi rett og slett ikke lov til å komme (eller sendes eventuelt hjem). Det er en hektisk avdeling hvor det kreves at man er tilstede tilnærmet 100% til enhver tid, så om allmenntilstanden er nedsatt så har jeg ikke noe på jobb å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber med ungdommer, og der kreves det at man er 100 % tilstede. Om jeg ikke klarer det har jeg ingenting på jobb å gjøre og er bare i veien for mine kollegaer. Hadde jeg feks hatt eget kontor og bare jobbet der hele dagen blir kriteriene for å ikke gå på jobb annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er veldig dumt å gå på jobb og smitte de andre. Da er bedre at jeg er hjemme å blir frisk, enn at jeg drar på jobb, smitter flere, også sliter de med enda mindre folk på jobb. Men jeg går mye på allmenntilstanden min. Føler jeg meg helt elendig, så drar jeg ikke på jobb. Jeg har også prøvd å gå på jobb og få jobbe på litt rolige plasser noen ganger, men det endte opp med at jeg ble så dårlig at jeg måtte bli hjemme tilslutt likevel. Men forkjølelse går jeg med på jobb som oftest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok som *Marvin* går på jobb når jeg burde være hjemme. Men forrige arbeidplass kunne tilrettelegge veldig for meg, iom at jeg hadde jobbet i absolutt alle avdelingene og kunne fint sitte alene på et kontor i kjelleren og jobbe med div, som jeg bla gjorde da jeg hadde svineinfluensa. Migrenen var sjelden en hindring iom at jeg ikke kaster opp, skulle jeg latt være å jobbe med migrene kunne jeg like gjerne vært arbeidsledig i 20-årene, for å si det sånn :P

Det var kanskje litt overkill å jobbe med brukket skulder og armen i fatle, men pøsjda, fikk gjort masse fornuftig jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadøra og slippe ut jentene, heller enn å gå ut med dem.

Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk.

I tillegg har jeg en jobb hvor jeg minst to dager i uka jobber veldig tett på unge mennesker med utfordringer av ulik grad av alvor, og da må jeg være der med hele meg, ellers blir det ikke noe orden på det.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må kunne være i stand til å gjøre jobben min godt, uten å smitte pasienter. Så min terskel er lav. Når det er sagt så kan jeg ikke huske sist jeg var syk, men har vært hjemme pga hodepine, da tunge løft og lange perioder uten mat ikke akkurat fjerner hodepine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kommer det helt ann på symptoner! Og hvor jeg jobber! Før jobbet jeg på et lager og kunne fint gå på jobb om jeg var litt snufsete og hosta, men å deirmot sitte i kassa og hoste og snufse gir et dårlig inntrykk til kundene! Så jeg har en fin liten løsning der, ville jeg ikke møtt meg selv i kassa i den formen jeg er, så blir jeg heller hjemme! For det ekkleste jeg vet er når kassadama/mannen sitter bak kassa, snufser, hoster og man ser personen er dårlig! Da frister det veldig å bytte kasse gitt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber innen helsesektoren, og da er regelen blitt for min del at jeg drar på jobb hvis jeg ikke er smittsom, eller er så dårligfungerende at det går utover andre jeg jobber med (må ta over arbeidsoppgavene mine i tillegg til sine egne).

Da er det bedre å sende en frisk person som kan være tilstede på jobb. Nå er jeg stort sett frisk, men det må være lov å være syk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet så hadde jeg HØY terskel på å vær hjemme.

En gang var jeg skikkelig dårlig på morgenen, hadde feber, men hadde flere hunder til behandling på listen, så kunne ikke bli hjemme.

Dro på jobben og ble bare verre og verre, siste kunden før lunch sa jeg hadde farge i ansiktet som et hvitt ark.

Etter lunch så var vi heldigvis to på jobb og ikke fulle lister, så jeg ringte legen og fikk "akutt time" siden jeg var så dårlig, jeg og Chicka (hun var med på jobb hver dag) i taxi til legen og Chicka fikk vente på lunch rommet til legen mens jeg var inne hos han (snill lege).

De tok tempen 40grader...CRP 450...(skal være under 8 eller 10), så legen ringte sykehuset og jeg ble lagt rett inn, på kvelden ble jeg lagt videre inn på overvåkning, jeg var ikke langt fra å ligge under torven... :(

Var på overvåkningen i en uke (3dager i pustemaskin) og sykehuset en mnd.

Jeg ble så syk fordi jeg noen dager før tok stivkrampe og difteri vaksine, tålte tydeligvis ikke det, siden jeg har immunsviktsykdom som vi ikke viste om før denne episoden.

Nå lever jeg med noen gode dager og noen dårlige dager pga denne sykdommen, kan ikke jobbe (er ikke bare pga immunsykdommen, men annen sykdom også).

Note to self: Gå til legen før du nesten dauer!! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...