Gå til innhold
Hundesonen.no

Er øreteiping/utstilling juks?


Ane
 Share

Recommended Posts

Herregud som dere skriver!

Trodde Grim hadde rappet bilde av Loke et sekund. Jeg har et utall bilder av han i katteluka hehe..

Utstillingsdiskusjonen er interessant. Klart det ' jukses'. Tilmed jeg ' jukset'. Ev presenterte hunden på den måten som fikk han til å se mest mulig korrekt ut. Jeg synes det er gøy å stille litt . Rett og slett fordi det er den enkleste måten å få rosetter på innen hund hehe.. Men jeg regner med de fleste som stiller har en litt mer seriøs grunn en meg.

Her er det mye sykdom. Ask har hatt rimelig høy feber av og på siden i går og jeg er skall selv. Koselig gitt ! A blir fryktelig trengende når han er syk , så ethvert forsøk på å reise meg fra sofa /seng blir møtt med sår gråt. Har resignert, det blir sofa helg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Selvsagt. Og jeg velger at det viktigste for meg, er å få en hund jeg kan gjøre begge deler med :)

Og allikevel har du kalt utstilling for juks i fire av innleggene dine i denne diskusjonen, Mari.

Det jeg tar personlig, er den skinnhellige holdningen enkelte får når man diskuterer utstilling. Litt sånn "jeg er ikke så overfladisk at jeg bryr meg noe om utstilling jeg, for jeg er glad i hunden min uansett hvordan den ser ut". Seriøst. Jeg kunne vært like ufin og sagt at de som ikke bryr seg om utstilling, bryr seg ikke om utstilling fordi bikkjene deres ville ikke fått en excellent om de stilte for en blind dommer engang. At man er klar over sin hunds feil og mangler, betyr ikke at man ikke er glad i den - og ironisk nok, så er utstilling den eneste hundesporten der det er juks å fremstille hunden sin best mulig.

Selvsagt, men skal man være kritisk og fordømme den største hundesporten her til lands, så burde man ha et litt bredere erfaringsgrunnlag enn at man har stått ringside på en utstilling en gang.

Litt morsomt at jeg er en ihuga uttsillings reiser da, med både Nordisk og Int Ch :D Mer enn det de fleste har her inne, så jo, jeg har gjort litt annet enn bare stått ringsides ;) Fortsatt er jeg imot juksing. Oppdrett prøver jeg å drive med og, også har jeg hele 2 stk at 3 som ikke duger boendes hjemme :) Nei, for meg er hundene verdt litt mer enn noen skarve tittler. Men det hadde kanskje vært anderledes hvis jeg hadde drevet med noe bruks, det tar liksom litt mer tid enn noen skarve utsttillinger...
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si det at de aller fleste rasene har vel mye viktigere ting å prioritere enn ørene.. Det hjelper vel ikke at ørene henger riktig hvis bikkja ellers er rævva..

Sent from my GT-I9100

Nja, njo, men som det ble sagt i de tidligere trådene om dette emnet, så er ørene viktige for uttrykket, det står i standarden at ører skal være sånn og sånn. Og når det da tapes til den store gullmedaljen i enkelte raser for å få disse korrekte ørene, burde det vel taes hensyn til det i avl nettopp for å få korrekte ører. Var det ikke så at man kunne ha flere tanker i hodet, både korrekte ører og god mentalitet?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, njo, men som det ble sagt i de tidligere trådene om dette emnet, så er ørene viktige for uttrykket, det står i standarden at ører skal være sånn og sånn. Og når det da tapes til den store gullmedaljen i enkelte raser for å få disse korrekte ørene, burde det vel taes hensyn til det i avl nettopp for å få korrekte ører. Var det ikke så at man kunne ha flere tanker i hodet, både korrekte ører og god mentalitet?

Det er jo ingen som sier de IKKE tar hensyn til ørene i avl, men det kommer såpass langt ned på lista over hva som er viktig i en avlshund at man kompromisser med å tape litt. Man kan ikke tape seg til bedre vinkler, større hoder, mindre hoder, rette bein, korte rygger osv, mens ørene kan relativt lett og helt smertefritt korrigeres (om hunden ikke er allergisk mot limet såklart, men det er unntakene).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ingen som sier de IKKE tar hensyn til ørene i avl, men det kommer såpass langt ned på lista over hva som er viktig i en avlshund at man kompromisser med å tape litt. Man kan ikke tape seg til bedre vinkler, større hoder, mindre hoder, rette bein, korte rygger osv, mens ørene kan relativt lett og helt smertefritt korrigeres (om hunden ikke er allergisk mot limet såklart, men det er unntakene).

Mhm, så sies det. Men hvorfor er de ørene så viktige da, når de omtrent må tapes for å bli korrekte? Er det da ikke bedre å innse at genpoolen er omtrent ødelagt på det området, og la ørene være i fred?
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og allikevel har du kalt utstilling for juks i fire av innleggene dine i denne diskusjonen, Mari.

Nei, det har jeg ikke. Du forstår vel at kan kritisere enkelte deler av konseptet uten at man generaliserer det til hele aktiviteten og dens innhold.

Det jeg tar personlig, er den skinnhellige holdningen enkelte får når man diskuterer utstilling. Litt sånn "jeg er ikke så overfladisk at jeg bryr meg noe om utstilling jeg, for jeg er glad i hunden min uansett hvordan den ser ut".

Da får du gå og plukke på de som mener og uttrykker dette da, 2ne, i stedet for å kalle meg overfladisk og dum. Jeg har ikke sagt en dritt om hvor glad eller ikke glad utstillingsfolket er i hundene sine, for SELVSAGT er de like glad i hundene sine som alle andre er.

Selvsagt, men skal man være kritisk og fordømme den største hundesporten her til lands, så burde man ha et litt bredere erfaringsgrunnlag enn at man har stått ringside på en utstilling en gang.

Jeg har stilt hund, jeg har jobbet som skriver på flere utstillinger og jeg har vært med å arrangere utstillinger. Når kvalifiserer man seg til å få lov til å ha en mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, så sies det. Men hvorfor er de ørene så viktige da, når de omtrent må tapes for å bli korrekte? Er det da ikke bedre å innse at genpoolen er omtrent ødelagt på det området, og la ørene være i fred?

Fordi de gjør noe med helhetsinntrykket. På en tidligere ørekuperingsrase er det jo også svært vanskelig å vite hva som ligger bakover på linjene, så selv om jeg parrer Smula met perfekte ører med en hanne med perfekte ører så kan det være at valpene må hjelpes litt en periode fordi det somligger bakover dukker opp.

For å snu det på hodet: hvorfor er det et problem med tape noen uker i forbindelse med tannfellingen når hunden ikke gjør seg noe av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo lett å finne ut om feks ståører har vært teipet, og jeg må nå si at jeg lett ser om en Sheltie har svakeører eller ikke.

Og man som oppdretter lærer å se slike ting.

En AK eller Schäferhund som har annlegg for stå ører, men trenger litt hjelp: vil man se det når de er i bevegelse. Ørene er "svake" og vipper litt både hit og dit. (en hund som ikke ha annlegg for stå ører, vil aldri få det)

En Sheltie trenger man bare se på akkurat i det den reagerer litt negativt på noe, da kommer den ørestillingen den har mest annlegg for når den titter fram igjen og strammer ordentlig. Eller man kjenner/ser litt inni flippen så vil man fort finne ut hvem som har hatt lodd/tyggis i ørene de siste dagene. ;)

Jeg er en av de som stiller hundene mine og ønsker presentere hundene så godt som mulig, men jeg har aldri klart å skjule svakhetene så godt at de ikke ser de. Dommerene er ikke dum heller, men det ER helhelten dommeren ser etter. Og jeg har enda ikke stilt for en dommer som ikke har påpekt feil i en eller anne grad.

Grove feil vil du aldri helt klare å lure en hel dommerstand med, kanskje en og annen som er virkelig usikker som dommer. Men du vil se om en hund gjør det bra på utstilling eller om den hadde flaksen med seg 1 av 10 ganger. Det helhetlige resultatet sier iallefall ganske mye for meg som oppdretter og bruker :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min engen del syns jeg ikke det er juks å teipe. Jeg har dog aldri teipet selv, men kun massert brusken. Dette har like god effekt som teiping (hvis man tar seg tid til det!)

Jeg masserte fordi jeg ikke ville risikere at hunden så ut som en fjott. Jeg liker ikke at ørene står alle veier på en hund, når ørene skal skal se rett ut. På dobermann skal de henge ned inntil siden, ikke stå opp som en manchester terrier eller ha ører som en greyhound. På grehound skal de ha rosenører (?) og ikke stå opp eller henge som en saluki. Jeg hadde jo vært like glad i hunden min, selv om den så ut som en fjott :P Men har jeg gjort forarbeidet, vet jeg at jeg ihvertfall har prøvd og at det ikke virket.

Angående avel, så tror jeg folk ikke bryr seg om feilstilte ører i like stor grad som feilstilte tenner, eller feil bygning. De skader ikke hunden på noe vis, eller er til plage. Så hvis ørene kan "fikses" på en så lett måte, bryr de vel seg ikke om det.. Men det er vel vanskelig å bare ta tak i øre delen, når man skal parre. Skal man utelukke en veldig bra hanne hvis ørene er litt lette? Tror man vil snevre inn genpolet ganske mye hvis man skal tenke på alle detaljer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi de gjør noe med helhetsinntrykket. På en tidligere ørekuperingsrase er det jo også svært vanskelig å vite hva som ligger bakover på linjene, så selv om jeg parrer Smula met perfekte ører med en hanne med perfekte ører så kan det være at valpene må hjelpes litt en periode fordi det somligger bakover dukker opp.

For å snu det på hodet: hvorfor er det et problem med tape noen uker i forbindelse med tannfellingen når hunden ikke gjør seg noe av det?

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det? Da må det jo bli lettere for fremtidige oppdrettere å vite hva som ligger på linjene, for når det lyves om egenskaper, sykdommer og mental helse, så lyves det garantert om ører også?

Problemet med at det tapes, er jo at man jukser med hundens genetiske bakgrunn, hvor mildt det enn er. Det er noe som er lett å gjøre og helt akseptert av en eller annen grunn. Og når utstilling liksom skal være noe som viser hva foreldrene til hunden har gitt, jukser man ikke bare med sin egen hunds uttrykk, men også med hva foreldrene faktisk gir i sin kombinasjon. Hvor ærlig er man da, når man ikke kan vise hele verden at hunden man stiller har sine feil, arvet av forfedrene?

Hunden lider ingen nød, det er helt sant det. Den driter i de tapede ørene, akkurat som den driter i om den vinner på utstilling eller ei.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det? Da må det jo bli lettere for fremtidige oppdrettere å vite hva som ligger på linjene, for når det lyves om egenskaper, sykdommer og mental helse, så lyves det garantert om ører også?

Problemet med at det tapes, er jo at man jukser med hundens genetiske bakgrunn, hvor mildt det enn er. Det er noe som er lett å gjøre og helt akseptert av en eller annen grunn. Og når utstilling liksom skal være noe som viser hva foreldrene til hunden har gitt, jukser man ikke bare med sin egen hunds uttrykk, men også med hva foreldrene faktisk gir i sin kombinasjon. Hvor ærlig er man da, når man ikke kan vise hele verden at hunden man stiller har sine feil, arvet av forfedrene?

Hunden lider ingen nød, det er helt sant det. Den driter i de tapede ørene, akkurat som den driter i om den vinner på utstilling eller ei.

Som sagt i tråden, så må jo hunden ha anlegg for korrekte ører hvis tapeing skal funke.. Sett mange som teipet korrekt og likevel ikke blir bra.. Så igjen, jeg stresser ikke så mye ang teipinga.. Størrelse og slikt er viktigere på ørene.. For da kommer mye av seg selv ;)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det?

Fordi man ønsker å fremstille hunden sin best mulig?

Som tidligere nevnt: man kan ikke korrigere helt feil ører med taping. Man kan ikke endre på ørefeste eller brusken. Har hunden for hard brusk i øret vil de aldri bli korrekte samme hvor mye man taper. Slike ting er både synlige og man kjenner det. Det er kun dersom hunden har gode anlegg at man vil kunne beholde dem slik om man taper.

F eks ser man på dette bildet:

34639_430335256984_1601482_n.jpg

Der ser man at hun har en feilbrett på det høyre øret, men hun bretter det ikke slik hele tiden. Dette kunne vært korrigert med tape gjennom tannfellingen. Det høye ørefestet kunne jeg aldri gjort noe med.

Slike ører derimot, kunne man aldri fått korrekte med tape:

libbys-been-liberated-21297378.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, er øreteiping bare fordi eierne ikke vil vise at de har hunder med feil? Det har liksom ikke noe å si for eventuell avl, kun for eiers håp om å vinne en sløyfe? Synes fokuset blir helt feil jeg. Det er liksom rasene utstillingen er ment for, men det handler bare (satt på spissen, jeg vet mange faktisk er ærlige og bruker hunder som faktisk ER brukandes, og som burde brukes i avl) om å kunne skryte av at man har vubnnet ditten og datten, uavhengig om hunden faktisk er brukandes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da mener jo jeg at utstillingen har mistet det den en gang var. Det var vel ment som et avlsverktøy en gang i tiden, for å fremme hunder som liknet rasestandarden, og som da ville føre utseende sitt videre til neste generasjon - slik at valpene også ville se ut som den rasen da var?

Nå har den blitt en konkurranse mellom eiere, hvem vinner hva og hvem vinner mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt veldig mye hvem vinner hva og mest syntes jeg! Jeg driver ikke med utstilling selv, så der kan jeg ikke uttale meg så stort, men kjenner flere oppdrettere og flere innen rasemiljøer som rett og slett har gitt litt opp rasen sin nettopp fordi det er så mye kniving og drittslenging at det ikke er mulig! Flere i sheltie miljøet har rett og slett meldt seg ut fordi det blir så mye min er best, min er flinkest, din er stygg o.s.v. Så jeg er enig med Pippin der! Og det er kun i øynene på en utenforstående! Og man blir litt skeptisk til hele utstillingsmiljøet når man har handlere som er fremmet i forskjellige raser ikke fordi han er så ufattelig flink, men fordi han er godt kjent innen miljøet og uansett hvor stygg bikkja er så vinner det! For meg er det feil når bikkja ene dagen stiller med eier og får dårlig plassering, neste dag stiller med den handlere og får kjempebra kritikker!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da mener jo jeg at utstillingen har mistet det den en gang var. Det var vel ment som et avlsverktøy en gang i tiden, for å fremme hunder som liknet rasestandarden, og som da ville føre utseende sitt videre til neste generasjon - slik at valpene også ville se ut som den rasen da var?

Nå har den blitt en konkurranse mellom eiere, hvem vinner hva og hvem vinner mest.

Som sagt: Hunder som ikke er bra i forhold til rasestandarden kommer ikke langt i utstillingsringen. Konkurransen oppstår blant de hundene som får very good, alle er flotte og kan gjerne brukes i avl (dersom de er friske og mentalt bra, det avgjøres ikke først og fremst på utstilling). De eierne som har jobbet med hunden sin så den er godt musklet, ringtrent, riktig klippet og har fin pels vinner gjerne. (De heter ofte Siri, Jeanette, Lill, Caroline, Mona, Susanne etc :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel utstilling faktisk ikke for å finne gode avlskanditater, men for å vurdere avkommene fra en avlshund..

Sent from my GT-I9100

Du har nok rett, selv om jeg aldri har forstått forskjellen. Hvorfor vurdere avlsresultat hvis tanken ikke er videre avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man blir litt skeptisk til hele utstillingsmiljøet når man har handlere som er fremmet i forskjellige raser ikke fordi han er så ufattelig flink, men fordi han er godt kjent innen miljøet og uansett hvor stygg bikkja er så vinner det!

Slike uttaleser finner jeg utrolig provoserende, for det betyr egentlig at alle de gode resultatene jeg har oppnåd med hundene mine er kun for at man er kjent i miljøet? Ikke pga hunden min faktisk er godt eksteriør?

Tror du folk går rundt og kjenner alle de 10000 x ? dommerene som fins der ute? I alle land i hele verden?

I og med at jeg kjenner de fleste bruksdommerene på østlandet, gjelder det samme der da?

Gode resutlater = betalt/lagt med dommern? Sånn for så sette det på spissen.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo også slik at de aller fleste raseklubber som har utstillingskrav for avlskriteriene, så er de ganske lave, altså handler om premieringen de får i kvalitetsbedømmelsen - altså rød (kanskje blå nå?) så og så mange ganger. Det er meg bekjent ingen raseklubber som har som krav at man skal ha utstillingsschampionat for å møte opp til avlskravene. Dermed så er det kvalitetsbedømmelsen som er avlsverktøyet, i forhold til raseklubbene, ikke konkurransen videre om cert og bir/bim osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...