Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Herregud som dere skriver!

Trodde Grim hadde rappet bilde av Loke et sekund. Jeg har et utall bilder av han i katteluka hehe..

Utstillingsdiskusjonen er interessant. Klart det ' jukses'. Tilmed jeg ' jukset'. Ev presenterte hunden på den måten som fikk han til å se mest mulig korrekt ut. Jeg synes det er gøy å stille litt . Rett og slett fordi det er den enkleste måten å få rosetter på innen hund hehe.. Men jeg regner med de fleste som stiller har en litt mer seriøs grunn en meg.

Her er det mye sykdom. Ask har hatt rimelig høy feber av og på siden i går og jeg er skall selv. Koselig gitt ! A blir fryktelig trengende når han er syk , så ethvert forsøk på å reise meg fra sofa /seng blir møtt med sår gråt. Har resignert, det blir sofa helg..

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Skrevet

Selvsagt. Og jeg velger at det viktigste for meg, er å få en hund jeg kan gjøre begge deler med :)

Og allikevel har du kalt utstilling for juks i fire av innleggene dine i denne diskusjonen, Mari.

Det jeg tar personlig, er den skinnhellige holdningen enkelte får når man diskuterer utstilling. Litt sånn "jeg er ikke så overfladisk at jeg bryr meg noe om utstilling jeg, for jeg er glad i hunden min uansett hvordan den ser ut". Seriøst. Jeg kunne vært like ufin og sagt at de som ikke bryr seg om utstilling, bryr seg ikke om utstilling fordi bikkjene deres ville ikke fått en excellent om de stilte for en blind dommer engang. At man er klar over sin hunds feil og mangler, betyr ikke at man ikke er glad i den - og ironisk nok, så er utstilling den eneste hundesporten der det er juks å fremstille hunden sin best mulig.

Selvsagt, men skal man være kritisk og fordømme den største hundesporten her til lands, så burde man ha et litt bredere erfaringsgrunnlag enn at man har stått ringside på en utstilling en gang.

Litt morsomt at jeg er en ihuga uttsillings reiser da, med både Nordisk og Int Ch :D Mer enn det de fleste har her inne, så jo, jeg har gjort litt annet enn bare stått ringsides ;) Fortsatt er jeg imot juksing. Oppdrett prøver jeg å drive med og, også har jeg hele 2 stk at 3 som ikke duger boendes hjemme :) Nei, for meg er hundene verdt litt mer enn noen skarve tittler. Men det hadde kanskje vært anderledes hvis jeg hadde drevet med noe bruks, det tar liksom litt mer tid enn noen skarve utsttillinger...
  • Like 1
Skrevet

Jeg må si det at de aller fleste rasene har vel mye viktigere ting å prioritere enn ørene.. Det hjelper vel ikke at ørene henger riktig hvis bikkja ellers er rævva..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Jeg må si det at de aller fleste rasene har vel mye viktigere ting å prioritere enn ørene.. Det hjelper vel ikke at ørene henger riktig hvis bikkja ellers er rævva..

Sent from my GT-I9100

Nja, njo, men som det ble sagt i de tidligere trådene om dette emnet, så er ørene viktige for uttrykket, det står i standarden at ører skal være sånn og sånn. Og når det da tapes til den store gullmedaljen i enkelte raser for å få disse korrekte ørene, burde det vel taes hensyn til det i avl nettopp for å få korrekte ører. Var det ikke så at man kunne ha flere tanker i hodet, både korrekte ører og god mentalitet?

  • Like 2
Skrevet

Nja, njo, men som det ble sagt i de tidligere trådene om dette emnet, så er ørene viktige for uttrykket, det står i standarden at ører skal være sånn og sånn. Og når det da tapes til den store gullmedaljen i enkelte raser for å få disse korrekte ørene, burde det vel taes hensyn til det i avl nettopp for å få korrekte ører. Var det ikke så at man kunne ha flere tanker i hodet, både korrekte ører og god mentalitet?

Det er jo ingen som sier de IKKE tar hensyn til ørene i avl, men det kommer såpass langt ned på lista over hva som er viktig i en avlshund at man kompromisser med å tape litt. Man kan ikke tape seg til bedre vinkler, større hoder, mindre hoder, rette bein, korte rygger osv, mens ørene kan relativt lett og helt smertefritt korrigeres (om hunden ikke er allergisk mot limet såklart, men det er unntakene).

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ingen som sier de IKKE tar hensyn til ørene i avl, men det kommer såpass langt ned på lista over hva som er viktig i en avlshund at man kompromisser med å tape litt. Man kan ikke tape seg til bedre vinkler, større hoder, mindre hoder, rette bein, korte rygger osv, mens ørene kan relativt lett og helt smertefritt korrigeres (om hunden ikke er allergisk mot limet såklart, men det er unntakene).

Mhm, så sies det. Men hvorfor er de ørene så viktige da, når de omtrent må tapes for å bli korrekte? Er det da ikke bedre å innse at genpoolen er omtrent ødelagt på det området, og la ørene være i fred?
  • Like 4
Skrevet

Og allikevel har du kalt utstilling for juks i fire av innleggene dine i denne diskusjonen, Mari.

Nei, det har jeg ikke. Du forstår vel at kan kritisere enkelte deler av konseptet uten at man generaliserer det til hele aktiviteten og dens innhold.

Det jeg tar personlig, er den skinnhellige holdningen enkelte får når man diskuterer utstilling. Litt sånn "jeg er ikke så overfladisk at jeg bryr meg noe om utstilling jeg, for jeg er glad i hunden min uansett hvordan den ser ut".

Da får du gå og plukke på de som mener og uttrykker dette da, 2ne, i stedet for å kalle meg overfladisk og dum. Jeg har ikke sagt en dritt om hvor glad eller ikke glad utstillingsfolket er i hundene sine, for SELVSAGT er de like glad i hundene sine som alle andre er.

Selvsagt, men skal man være kritisk og fordømme den største hundesporten her til lands, så burde man ha et litt bredere erfaringsgrunnlag enn at man har stått ringside på en utstilling en gang.

Jeg har stilt hund, jeg har jobbet som skriver på flere utstillinger og jeg har vært med å arrangere utstillinger. Når kvalifiserer man seg til å få lov til å ha en mening?

Skrevet

Mhm, så sies det. Men hvorfor er de ørene så viktige da, når de omtrent må tapes for å bli korrekte? Er det da ikke bedre å innse at genpoolen er omtrent ødelagt på det området, og la ørene være i fred?

Fordi de gjør noe med helhetsinntrykket. På en tidligere ørekuperingsrase er det jo også svært vanskelig å vite hva som ligger bakover på linjene, så selv om jeg parrer Smula met perfekte ører med en hanne med perfekte ører så kan det være at valpene må hjelpes litt en periode fordi det somligger bakover dukker opp.

For å snu det på hodet: hvorfor er det et problem med tape noen uker i forbindelse med tannfellingen når hunden ikke gjør seg noe av det?

Skrevet (endret)

Men det er jo lett å finne ut om feks ståører har vært teipet, og jeg må nå si at jeg lett ser om en Sheltie har svakeører eller ikke.

Og man som oppdretter lærer å se slike ting.

En AK eller Schäferhund som har annlegg for stå ører, men trenger litt hjelp: vil man se det når de er i bevegelse. Ørene er "svake" og vipper litt både hit og dit. (en hund som ikke ha annlegg for stå ører, vil aldri få det)

En Sheltie trenger man bare se på akkurat i det den reagerer litt negativt på noe, da kommer den ørestillingen den har mest annlegg for når den titter fram igjen og strammer ordentlig. Eller man kjenner/ser litt inni flippen så vil man fort finne ut hvem som har hatt lodd/tyggis i ørene de siste dagene. ;)

Jeg er en av de som stiller hundene mine og ønsker presentere hundene så godt som mulig, men jeg har aldri klart å skjule svakhetene så godt at de ikke ser de. Dommerene er ikke dum heller, men det ER helhelten dommeren ser etter. Og jeg har enda ikke stilt for en dommer som ikke har påpekt feil i en eller anne grad.

Grove feil vil du aldri helt klare å lure en hel dommerstand med, kanskje en og annen som er virkelig usikker som dommer. Men du vil se om en hund gjør det bra på utstilling eller om den hadde flaksen med seg 1 av 10 ganger. Det helhetlige resultatet sier iallefall ganske mye for meg som oppdretter og bruker :)

Endret av Jonna
Skrevet

For min engen del syns jeg ikke det er juks å teipe. Jeg har dog aldri teipet selv, men kun massert brusken. Dette har like god effekt som teiping (hvis man tar seg tid til det!)

Jeg masserte fordi jeg ikke ville risikere at hunden så ut som en fjott. Jeg liker ikke at ørene står alle veier på en hund, når ørene skal skal se rett ut. På dobermann skal de henge ned inntil siden, ikke stå opp som en manchester terrier eller ha ører som en greyhound. På grehound skal de ha rosenører (?) og ikke stå opp eller henge som en saluki. Jeg hadde jo vært like glad i hunden min, selv om den så ut som en fjott :P Men har jeg gjort forarbeidet, vet jeg at jeg ihvertfall har prøvd og at det ikke virket.

Angående avel, så tror jeg folk ikke bryr seg om feilstilte ører i like stor grad som feilstilte tenner, eller feil bygning. De skader ikke hunden på noe vis, eller er til plage. Så hvis ørene kan "fikses" på en så lett måte, bryr de vel seg ikke om det.. Men det er vel vanskelig å bare ta tak i øre delen, når man skal parre. Skal man utelukke en veldig bra hanne hvis ørene er litt lette? Tror man vil snevre inn genpolet ganske mye hvis man skal tenke på alle detaljer.

Skrevet

Fordi de gjør noe med helhetsinntrykket. På en tidligere ørekuperingsrase er det jo også svært vanskelig å vite hva som ligger bakover på linjene, så selv om jeg parrer Smula met perfekte ører med en hanne med perfekte ører så kan det være at valpene må hjelpes litt en periode fordi det somligger bakover dukker opp.

For å snu det på hodet: hvorfor er det et problem med tape noen uker i forbindelse med tannfellingen når hunden ikke gjør seg noe av det?

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det? Da må det jo bli lettere for fremtidige oppdrettere å vite hva som ligger på linjene, for når det lyves om egenskaper, sykdommer og mental helse, så lyves det garantert om ører også?

Problemet med at det tapes, er jo at man jukser med hundens genetiske bakgrunn, hvor mildt det enn er. Det er noe som er lett å gjøre og helt akseptert av en eller annen grunn. Og når utstilling liksom skal være noe som viser hva foreldrene til hunden har gitt, jukser man ikke bare med sin egen hunds uttrykk, men også med hva foreldrene faktisk gir i sin kombinasjon. Hvor ærlig er man da, når man ikke kan vise hele verden at hunden man stiller har sine feil, arvet av forfedrene?

Hunden lider ingen nød, det er helt sant det. Den driter i de tapede ørene, akkurat som den driter i om den vinner på utstilling eller ei.

  • Like 3
Skrevet

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det? Da må det jo bli lettere for fremtidige oppdrettere å vite hva som ligger på linjene, for når det lyves om egenskaper, sykdommer og mental helse, så lyves det garantert om ører også?

Problemet med at det tapes, er jo at man jukser med hundens genetiske bakgrunn, hvor mildt det enn er. Det er noe som er lett å gjøre og helt akseptert av en eller annen grunn. Og når utstilling liksom skal være noe som viser hva foreldrene til hunden har gitt, jukser man ikke bare med sin egen hunds uttrykk, men også med hva foreldrene faktisk gir i sin kombinasjon. Hvor ærlig er man da, når man ikke kan vise hele verden at hunden man stiller har sine feil, arvet av forfedrene?

Hunden lider ingen nød, det er helt sant det. Den driter i de tapede ørene, akkurat som den driter i om den vinner på utstilling eller ei.

Som sagt i tråden, så må jo hunden ha anlegg for korrekte ører hvis tapeing skal funke.. Sett mange som teipet korrekt og likevel ikke blir bra.. Så igjen, jeg stresser ikke så mye ang teipinga.. Størrelse og slikt er viktigere på ørene.. For da kommer mye av seg selv ;)

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det?

Fordi man ønsker å fremstille hunden sin best mulig?

Som tidligere nevnt: man kan ikke korrigere helt feil ører med taping. Man kan ikke endre på ørefeste eller brusken. Har hunden for hard brusk i øret vil de aldri bli korrekte samme hvor mye man taper. Slike ting er både synlige og man kjenner det. Det er kun dersom hunden har gode anlegg at man vil kunne beholde dem slik om man taper.

F eks ser man på dette bildet:

34639_430335256984_1601482_n.jpg

Der ser man at hun har en feilbrett på det høyre øret, men hun bretter det ikke slik hele tiden. Dette kunne vært korrigert med tape gjennom tannfellingen. Det høye ørefestet kunne jeg aldri gjort noe med.

Slike ører derimot, kunne man aldri fått korrekte med tape:

libbys-been-liberated-21297378.jpg

Skrevet

Så, er øreteiping bare fordi eierne ikke vil vise at de har hunder med feil? Det har liksom ikke noe å si for eventuell avl, kun for eiers håp om å vinne en sløyfe? Synes fokuset blir helt feil jeg. Det er liksom rasene utstillingen er ment for, men det handler bare (satt på spissen, jeg vet mange faktisk er ærlige og bruker hunder som faktisk ER brukandes, og som burde brukes i avl) om å kunne skryte av at man har vubnnet ditten og datten, uavhengig om hunden faktisk er brukandes i avl.

Skrevet

Utstilling er en hundesport - alle hunder som deltar hverken skal, bør, eller vil bli brukt i avl. Utstilling er ment å skulle si noe om hva en kombinasjon har gitt videre ja, men de aller, aller fleste som stiller ut hunder gjør det fordi det er en konkurranse, en sport, det er sosialt og morro.

  • Like 2
Skrevet

Og da mener jo jeg at utstillingen har mistet det den en gang var. Det var vel ment som et avlsverktøy en gang i tiden, for å fremme hunder som liknet rasestandarden, og som da ville føre utseende sitt videre til neste generasjon - slik at valpene også ville se ut som den rasen da var?

Nå har den blitt en konkurranse mellom eiere, hvem vinner hva og hvem vinner mest.

Skrevet

Jeg vil heller si at det har utviklet seg - en oppdretter vil jo fremdeles se hvilke resultater som går igjen på avkommene selv om eierne stiller ut for heder og ære. Det ene utelukker ikke det andre :)

  • Like 2
Skrevet

Det har blitt veldig mye hvem vinner hva og mest syntes jeg! Jeg driver ikke med utstilling selv, så der kan jeg ikke uttale meg så stort, men kjenner flere oppdrettere og flere innen rasemiljøer som rett og slett har gitt litt opp rasen sin nettopp fordi det er så mye kniving og drittslenging at det ikke er mulig! Flere i sheltie miljøet har rett og slett meldt seg ut fordi det blir så mye min er best, min er flinkest, din er stygg o.s.v. Så jeg er enig med Pippin der! Og det er kun i øynene på en utenforstående! Og man blir litt skeptisk til hele utstillingsmiljøet når man har handlere som er fremmet i forskjellige raser ikke fordi han er så ufattelig flink, men fordi han er godt kjent innen miljøet og uansett hvor stygg bikkja er så vinner det! For meg er det feil når bikkja ene dagen stiller med eier og får dårlig plassering, neste dag stiller med den handlere og får kjempebra kritikker!

  • Like 1
Skrevet

Og da mener jo jeg at utstillingen har mistet det den en gang var. Det var vel ment som et avlsverktøy en gang i tiden, for å fremme hunder som liknet rasestandarden, og som da ville føre utseende sitt videre til neste generasjon - slik at valpene også ville se ut som den rasen da var?

Nå har den blitt en konkurranse mellom eiere, hvem vinner hva og hvem vinner mest.

Som sagt: Hunder som ikke er bra i forhold til rasestandarden kommer ikke langt i utstillingsringen. Konkurransen oppstår blant de hundene som får very good, alle er flotte og kan gjerne brukes i avl (dersom de er friske og mentalt bra, det avgjøres ikke først og fremst på utstilling). De eierne som har jobbet med hunden sin så den er godt musklet, ringtrent, riktig klippet og har fin pels vinner gjerne. (De heter ofte Siri, Jeanette, Lill, Caroline, Mona, Susanne etc :lol: ).

Skrevet

Nå er vel utstilling faktisk ikke for å finne gode avlskanditater, men for å vurdere avkommene fra en avlshund..

Sent from my GT-I9100

Men det har jo ingen verdi når vi bare jukser vettu. Dommerne er jo blinde eller dømmer den som holder i snora :aww:

  • Like 1
Skrevet

Nå er vel utstilling faktisk ikke for å finne gode avlskanditater, men for å vurdere avkommene fra en avlshund..

Sent from my GT-I9100

Du har nok rett, selv om jeg aldri har forstått forskjellen. Hvorfor vurdere avlsresultat hvis tanken ikke er videre avl?

Skrevet (endret)

Og man blir litt skeptisk til hele utstillingsmiljøet når man har handlere som er fremmet i forskjellige raser ikke fordi han er så ufattelig flink, men fordi han er godt kjent innen miljøet og uansett hvor stygg bikkja er så vinner det!

Slike uttaleser finner jeg utrolig provoserende, for det betyr egentlig at alle de gode resultatene jeg har oppnåd med hundene mine er kun for at man er kjent i miljøet? Ikke pga hunden min faktisk er godt eksteriør?

Tror du folk går rundt og kjenner alle de 10000 x ? dommerene som fins der ute? I alle land i hele verden?

I og med at jeg kjenner de fleste bruksdommerene på østlandet, gjelder det samme der da?

Gode resutlater = betalt/lagt med dommern? Sånn for så sette det på spissen.

Endret av Jonna
Skrevet

Nå er det jo også slik at de aller fleste raseklubber som har utstillingskrav for avlskriteriene, så er de ganske lave, altså handler om premieringen de får i kvalitetsbedømmelsen - altså rød (kanskje blå nå?) så og så mange ganger. Det er meg bekjent ingen raseklubber som har som krav at man skal ha utstillingsschampionat for å møte opp til avlskravene. Dermed så er det kvalitetsbedømmelsen som er avlsverktøyet, i forhold til raseklubbene, ikke konkurransen videre om cert og bir/bim osv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...